Ordliste

nn At the doctor   »   ti ኣብ እንዳ ሓኪም

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [ሓምሳንሸውዓተን]

57 [ḥamisanishewi‘ateni]

ኣብ እንዳ ሓኪም

[abi inida ḥakīmi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
Eg har time hjå legen. ኣብ -ኪም ቆ---ኣ-ኒ። ኣ- ሓ-- ቆ-- ኣ--- ኣ- ሓ-ም ቆ-ራ ኣ-ኒ- --------------- ኣብ ሓኪም ቆጸራ ኣሎኒ። 0
ab- -----mi---o-----a-a-onī። a-- h------ k-------- a----- a-i h-a-ī-i k-o-s-e-a a-o-ī- ---------------------------- abi ḥakīmi k’ots’era alonī።
Eg har time klokka ti. ቆጸራ- ሰዓ--1--ኢዩ-። ቆ--- ሰ-- 1- ኢ- ። ቆ-ራ- ሰ-ት 1- ኢ- ። ---------------- ቆጸራይ ሰዓት 10 ኢዩ ። 0
k’---’-rayi------- 1- ----። k---------- s----- 1- ī-- ። k-o-s-e-a-i s-‘-t- 1- ī-u ። --------------------------- k’ots’erayi se‘ati 10 īyu ።
Kva er namnet ditt? መን --ም -ም-ም? መ- ኢ-- ሽ---- መ- ኢ-ም ሽ-ኩ-? ------------ መን ኢኹም ሽምኩም? 0
me-- ī-̱-----himiku--? m--- ī----- s--------- m-n- ī-̱-m- s-i-i-u-i- ---------------------- meni īẖumi shimikumi?
Set deg på venterommet, er du snill. ኣብ -ጽበ---ክፍሊ ኮ- -------። ኣ- ም---- ክ-- ኮ- በ- በ---- ኣ- ም-በ-- ክ-ሊ ኮ- በ- በ-ኹ-። ------------------------ ኣብ ምጽበዪ- ክፍሊ ኮፍ በሉ በጃኹም። 0
a---mi-s’i-e-----i-i-- -of---e-u-beja-̱umi። a-- m---------- k----- k--- b--- b--------- a-i m-t-’-b-y-- k-f-l- k-f- b-l- b-j-h-u-i- ------------------------------------------- abi mits’ibeyī- kifilī kofi belu bejaẖumi።
Legen kjem snart. እ- ሓ-- --ጽእ-እ-። እ- ሓ-- ክ--- እ-- እ- ሓ-ም ክ-ጽ- እ-። --------------- እቲ ሓኪም ክመጽእ እዩ። 0
i-ī-h---īmi--i-e-s’i-i -y-። i-- h------ k--------- i--- i-ī h-a-ī-i k-m-t-’-’- i-u- --------------------------- itī ḥakīmi kimets’i’i iyu።
Kvar er du forsikra? ኣ-የ-- ኢን---ስ ኣ--ም? ኣ---- ኢ----- ኣ---- ኣ-የ-ይ ኢ-ሹ-ን- ኣ-ኹ-? ------------------ ኣበየናይ ኢንሹራንስ ኣሎኹም? 0
a--y--ay- --i---ran-s----o--u-i? a-------- ī----------- a-------- a-e-e-a-i ī-i-h-r-n-s- a-o-̱-m-? -------------------------------- abeyenayi īnishuranisi aloẖumi?
Kva kan eg hjelpe deg med? እ--ይ----ዘ-- እኽእል? እ--- ክ----- እ---- እ-ታ- ክ-ግ-ኩ- እ-እ-? ----------------- እንታይ ክሕግዘኩም እኽእል? 0
ini-ayi k---i---ek-mi-i-̱-’-l-? i------ k------------ i-------- i-i-a-i k-h-i-i-e-u-i i-̱-’-l-? ------------------------------- initayi kiḥigizekumi iẖi’ili?
Har du smerter? ቃ-ዛ ኣለኩም--? ቃ-- ኣ--- ዶ- ቃ-ዛ ኣ-ኩ- ዶ- ----------- ቃንዛ ኣለኩም ዶ? 0
k’an--a --eku-- -o? k------ a------ d-- k-a-i-a a-e-u-i d-? ------------------- k’aniza alekumi do?
Kvar gjer det vondt? ኣ-ይ-ይሕመኩም---? ኣ-- ይ---- ኣ-- ኣ-ይ ይ-መ-ም ኣ-? ------------- ኣበይ ይሕመኩም ኣሎ? 0
a-e-- yi-̣ime---i --o? a---- y---------- a--- a-e-i y-h-i-e-u-i a-o- ---------------------- abeyi yiḥimekumi alo?
Eg har alltid vondt i ryggen. ኩሉ--- ----ሕቖ--ለ-። ኩ- ግ- ቃ-- ሕ- ኣ--- ኩ- ግ- ቃ-ዛ ሕ- ኣ-ኒ- ----------------- ኩሉ ግዜ ቃንዛ ሕቖ ኣለኒ። 0
ku---g-zē---an-z----iḵ-- a----። k--- g--- k------ h------ a----- k-l- g-z- k-a-i-a h-i-̱-o a-e-ī- -------------------------------- kulu gizē k’aniza ḥiḵ’o alenī።
Eg har ofte vondt i hovudet. ብዙ- -ዜ --------ኣ--። ብ-- ግ- ቃ-- ር-- ኣ--- ብ-ሕ ግ- ቃ-ዛ ር-ሲ ኣ-ኒ- ------------------- ብዙሕ ግዜ ቃንዛ ርእሲ ኣሎኒ። 0
b-z---i---zē-k-a--z--ri’--ī --o-ī። b------ g--- k------ r----- a----- b-z-h-i g-z- k-a-i-a r-’-s- a-o-ī- ---------------------------------- bizuḥi gizē k’aniza ri’isī alonī።
Eg har av og til vondt i magen. ሓ---- ግዜ--ር-ት----። ሓ- ሓ- ግ- ቅ--- ኣ--- ሓ- ሓ- ግ- ቅ-ጸ- ኣ-ኒ- ------------------ ሓደ ሓደ ግዜ ቅርጸት ኣሎኒ። 0
ḥa-e ḥ----gi-- -’--i-s’-t- al--ī። h---- h---- g--- k---------- a----- h-a-e h-a-e g-z- k-i-i-s-e-i a-o-ī- ----------------------------------- ḥade ḥade gizē k’irits’eti alonī።
Kan du ta av deg på overkroppen? ና----ሊ ነ-ስኹም ነ--ግበ- በጃኹም። ና- ላ-- ነ---- ነ- ግ-- በ---- ና- ላ-ሊ ነ-ስ-ም ነ- ግ-ሩ በ-ኹ-። ------------------------- ናይ ላዕሊ ነብስኹም ነጻ ግበሩ በጃኹም። 0
na-----‘--- n-bisih---i -et--a--i-e-- -ejaẖumi። n--- l----- n---------- n----- g----- b--------- n-y- l-‘-l- n-b-s-h-u-i n-t-’- g-b-r- b-j-h-u-i- ------------------------------------------------ nayi la‘ilī nebisiẖumi nets’a giberu bejaẖumi።
Legg deg på benken, er du snill. በ--- -----ራት በጥ -ሉ ። በ--- ኣ-- ዓ-- በ- በ- ። በ-ኹ- ኣ-ቲ ዓ-ት በ- በ- ። -------------------- በጃኹም ኣብቲ ዓራት በጥ በሉ ። 0
be--h-umi-a-i------ati-bet’i ---u ። b-------- a---- ‘----- b---- b--- ። b-j-h-u-i a-i-ī ‘-r-t- b-t-i b-l- ። ----------------------------------- bejaẖumi abitī ‘arati bet’i belu ።
Blodtrykket er i orden. ጸ---ደም -ሓን----ዘሎ። ጸ----- ድ-- እ- ዘ-- ጸ-ጢ-ደ- ድ-ን እ- ዘ-። ----------------- ጸቕጢ-ደም ድሓን እዩ ዘሎ። 0
t-’e-̱---’ī------d-ḥan--i-----l-። t--------------- d------ i-- z---- t-’-k-’-t-ī-d-m- d-h-a-i i-u z-l-። ---------------------------------- ts’eḵ’it’ī-demi diḥani iyu zelo።
Eg gjev deg ei sprøyte. መርፍ- -ህበኩ---። መ--- ክ------- መ-ፍ- ክ-በ-ም-የ- ------------- መርፍእ ክህበኩም‘የ። 0
m-ri-i-i-k-hibe-um-‘ye። m------- k------------- m-r-f-’- k-h-b-k-m-‘-e- ----------------------- merifi’i kihibekumi‘ye።
Eg gjev deg tablettar. ከ-ናታ---ህበ-----። ከ---- ክ---- እ-- ከ-ና-ት ክ-በ-ም እ-። --------------- ከኒናታት ክህበኩም እየ። 0
ke---a--ti k-hibe--mi--y-። k--------- k--------- i--- k-n-n-t-t- k-h-b-k-m- i-e- -------------------------- kenīnatati kihibekumi iye።
Eg gjev deg ein resept til apoteket. ወ-ቐ- (ቅ--ት) ንፋ--ሲ--ህበኩም እየ። ወ--- (----- ን---- ክ---- እ-- ወ-ቐ- (-ብ-ት- ን-ር-ሲ ክ-በ-ም እ-። --------------------------- ወረቐት (ቅብሊት) ንፋርማሲ ክህበኩም እየ። 0
wer-k---ti-(-’ib----i--n-f-r----ī ---ibeku-i-i-e። w--------- (---------- n--------- k--------- i--- w-r-k-’-t- (-’-b-l-t-) n-f-r-m-s- k-h-b-k-m- i-e- ------------------------------------------------- wereḵ’eti (k’ibilīti) nifarimasī kihibekumi iye።

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!