Ordliste

nn to have to do something / must   »   ti ገለ (ገድነት)

72 [syttito]

to have to do something / must

to have to do something / must

72 [ሰብዓንክልተን]

72 [sebi‘anikiliteni]

ገለ (ገድነት)

[gele (gedineti)]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Tigrinya Spel Meir
måtte ገ-ን ገድን ገ-ን --- ገድን 0
g-d-ni gedini g-d-n- ------ gedini
Eg må sende brevet. እ--ደ-ዳበ--ድን ክ-- ኣ-ኒ። እቲ ደብዳበ ገድን ክሰዶ ኣለኒ። እ- ደ-ዳ- ገ-ን ክ-ዶ ኣ-ኒ- -------------------- እቲ ደብዳበ ገድን ክሰዶ ኣለኒ። 0
i-ī-d--i---e gedini--ised- a-e--። itī debidabe gedini kisedo alenī። i-ī d-b-d-b- g-d-n- k-s-d- a-e-ī- --------------------------------- itī debidabe gedini kisedo alenī።
Eg må betale hotellet. እ- -ተል -ድን-ክኸፍሎ ---። እቲ ሆተል ግድን ክኸፍሎ ኣለኒ። እ- ሆ-ል ግ-ን ክ-ፍ- ኣ-ኒ- -------------------- እቲ ሆተል ግድን ክኸፍሎ ኣለኒ። 0
itī h---l- gi-i-- -i-̱efi-o-al--ī። itī hoteli gidini kih-efilo alenī። i-ī h-t-l- g-d-n- k-h-e-i-o a-e-ī- ---------------------------------- itī hoteli gidini kiẖefilo alenī።
Du må stå opp tidleg. ግ-- -ግሆ ክት-ስእ ኣለካ። ግድን ንግሆ ክትትስእ ኣለካ። ግ-ን ን-ሆ ክ-ት-እ ኣ-ካ- ------------------ ግድን ንግሆ ክትትስእ ኣለካ። 0
g-dini -i-ih----t---si’- a---a። gidini nigiho kititisi’i aleka። g-d-n- n-g-h- k-t-t-s-’- a-e-a- ------------------------------- gidini nigiho kititisi’i aleka።
Du må jobbe mykje. ብዙ--ክ---ሕ-ኣለ-። ብዙሕ ክትሰርሕ ኣለካ። ብ-ሕ ክ-ሰ-ሕ ኣ-ካ- -------------- ብዙሕ ክትሰርሕ ኣለካ። 0
bi----i k--is--ih-i -le--። bizuh-i kitiserih-i aleka። b-z-h-i k-t-s-r-h-i a-e-a- -------------------------- bizuḥi kitiseriḥi aleka።
Du må kome tidsnok. ሰ-ትካ--ተኽ-----ካ። ሰዓትካ ከተኽብር ኣለካ። ሰ-ት- ከ-ኽ-ር ኣ-ካ- --------------- ሰዓትካ ከተኽብር ኣለካ። 0
se‘--i-a ke---̱-b-ri al---። se‘atika keteh-ibiri aleka። s-‘-t-k- k-t-h-i-i-i a-e-a- --------------------------- se‘atika keteẖibiri aleka።
Han må fylle bensin. ን--ነዳ- ---- -ለዎ። ንሱ ነዳዲ ክመልእ ኣለዎ። ን- ነ-ዲ ክ-ል- ኣ-ዎ- ---------------- ንሱ ነዳዲ ክመልእ ኣለዎ። 0
n--u-n----ī kimeli-i -lewo። nisu nedadī kimeli’i alewo። n-s- n-d-d- k-m-l-’- a-e-o- --------------------------- nisu nedadī kimeli’i alewo።
Han må reparere bilen. ን- ን--መኪና --ር--ኣ-ዎ። ንሱ ንታ መኪና ከዕርያ ኣለዎ። ን- ን- መ-ና ከ-ር- ኣ-ዎ- ------------------- ንሱ ንታ መኪና ከዕርያ ኣለዎ። 0
n--u -i-a mek-na-ke‘-riya-al-wo። nisu nita mekīna ke‘iriya alewo። n-s- n-t- m-k-n- k-‘-r-y- a-e-o- -------------------------------- nisu nita mekīna ke‘iriya alewo።
Han må vaske bilen. ን- -ታ--ኪና---ጽ- ኣ-ዎ። ንሱ ነታ መኪና ክሓጽባ ኣለዎ። ን- ነ- መ-ና ክ-ጽ- ኣ-ዎ- ------------------- ንሱ ነታ መኪና ክሓጽባ ኣለዎ። 0
nis---e-- -ek-na----̣at-’--a-a--wo። nisu neta mekīna kih-ats’iba alewo። n-s- n-t- m-k-n- k-h-a-s-i-a a-e-o- ----------------------------------- nisu neta mekīna kiḥats’iba alewo።
Ho må handle. ን- -ስቬዛ-ክት----ኣለ-። ንሳ ኣስቬዛ ክትገዝእ ኣለዋ። ን- ኣ-ቬ- ክ-ገ-እ ኣ-ዋ- ------------------ ንሳ ኣስቬዛ ክትገዝእ ኣለዋ። 0
n-sa --iv-z---itigezi’---lew-። nisa asivēza kitigezi’i alewa። n-s- a-i-ē-a k-t-g-z-’- a-e-a- ------------------------------ nisa asivēza kitigezi’i alewa።
Ho må vaske husveret. ን---- መ-በ- ክፍሊ -ተጽሪዮ--ለ-። ንሳ ነቲ መንበሪ ክፍሊ ከተጽሪዮ ኣለዋ። ን- ነ- መ-በ- ክ-ሊ ከ-ጽ-ዮ ኣ-ዋ- ------------------------- ንሳ ነቲ መንበሪ ክፍሊ ከተጽሪዮ ኣለዋ። 0
ni-a n--ī---n-b--- k-f-lī-k--e-s--r--o ale-a። nisa netī meniberī kifilī ketets’irīyo alewa። n-s- n-t- m-n-b-r- k-f-l- k-t-t-’-r-y- a-e-a- --------------------------------------------- nisa netī meniberī kifilī ketets’irīyo alewa።
Ho må vaske tøy. ክዳ-ንቲ-ክ--ጽ- -ለ-። ክዳውንቲ ክትሓጽቦ ኣለዋ። ክ-ው-ቲ ክ-ሓ-ቦ ኣ-ዋ- ---------------- ክዳውንቲ ክትሓጽቦ ኣለዋ። 0
ki--win--- k--i-̣--s’ib- al-w-። kidawinitī kitih-ats’ibo alewa። k-d-w-n-t- k-t-h-a-s-i-o a-e-a- ------------------------------- kidawinitī kitiḥats’ibo alewa።
Vi må snart gå på skulen. ሕጂ ናብ ቤ- --ህር- ክ---ድ-ኣለና። ሕጂ ናብ ቤት ትምህርቲ ክንከይድ ኣለና። ሕ- ና- ቤ- ት-ህ-ቲ ክ-ከ-ድ ኣ-ና- ------------------------- ሕጂ ናብ ቤት ትምህርቲ ክንከይድ ኣለና። 0
h--jī-nabi--ēti -i-i--r----kinikeyidi ale-a። h-ijī nabi bēti timihiritī kinikeyidi alena። h-i-ī n-b- b-t- t-m-h-r-t- k-n-k-y-d- a-e-a- -------------------------------------------- ḥijī nabi bēti timihiritī kinikeyidi alena።
Vi må snart gå på jobb. ሕጂ --- ናብ ስራ- ክንከይ- ---። ሕጂ ግድን ናብ ስራሕ ክንከይድ ኣለና። ሕ- ግ-ን ና- ስ-ሕ ክ-ከ-ድ ኣ-ና- ------------------------ ሕጂ ግድን ናብ ስራሕ ክንከይድ ኣለና። 0
h--j- g--i-i--a---s--a-̣i ki--ke-i-- --e-a። h-ijī gidini nabi sirah-i kinikeyidi alena። h-i-ī g-d-n- n-b- s-r-h-i k-n-k-y-d- a-e-a- ------------------------------------------- ḥijī gidini nabi siraḥi kinikeyidi alena።
Vi må snart gå til legen. ን-- -ድ--ናብ -ኪ- ክ-ከ-ድ ---። ንሕና ግድን ናብ ሓኪም ክንከይድ ኣለና። ን-ና ግ-ን ና- ሓ-ም ክ-ከ-ድ ኣ-ና- ------------------------- ንሕና ግድን ናብ ሓኪም ክንከይድ ኣለና። 0
ni-̣in-----i-i n----h-ak--i-k------id----e-a። nih-ina gidini nabi h-akīmi kinikeyidi alena። n-h-i-a g-d-n- n-b- h-a-ī-i k-n-k-y-d- a-e-a- --------------------------------------------- niḥina gidini nabi ḥakīmi kinikeyidi alena።
De må vente på bussen. ን---ኩም-ኣውቶቡስ---ጽ-ዩ ኣለኩ-። ንስኻትኩም ኣውቶቡስ ክትጽበዩ ኣለኩም። ን-ኻ-ኩ- ኣ-ቶ-ስ ክ-ጽ-ዩ ኣ-ኩ-። ------------------------ ንስኻትኩም ኣውቶቡስ ክትጽበዩ ኣለኩም። 0
ni---̱a-i---i-a--to--s- ---its’i-e-u--l-k--i። nisih-atikumi awitobusi kitits’ibeyu alekumi። n-s-h-a-i-u-i a-i-o-u-i k-t-t-’-b-y- a-e-u-i- --------------------------------------------- nisiẖatikumi awitobusi kitits’ibeyu alekumi።
De må vente på toget. ን-ኻ--ም --- ክትጽ-------። ንስኻትኩም ባቡር ክትጽበዩ ኣለኩም። ን-ኻ-ኩ- ባ-ር ክ-ጽ-ዩ ኣ-ኩ-። ---------------------- ንስኻትኩም ባቡር ክትጽበዩ ኣለኩም። 0
n---ẖ-ti-umi --buri-k--i--’i-e-u-aleku--። nisih-atikumi baburi kitits’ibeyu alekumi። n-s-h-a-i-u-i b-b-r- k-t-t-’-b-y- a-e-u-i- ------------------------------------------ nisiẖatikumi baburi kitits’ibeyu alekumi።
De må vente på drosjen. ንስኻትኩ--ታክ------- -ለ-ም። ንስኻትኩም ታክሲ ክትጽበዩ ኣለኩም። ን-ኻ-ኩ- ታ-ሲ ክ-ጽ-ዩ ኣ-ኩ-። ---------------------- ንስኻትኩም ታክሲ ክትጽበዩ ኣለኩም። 0
ni------i-u----a-isī --ti-s-i--y- aleku-i። nisih-atikumi takisī kitits’ibeyu alekumi። n-s-h-a-i-u-i t-k-s- k-t-t-’-b-y- a-e-u-i- ------------------------------------------ nisiẖatikumi takisī kitits’ibeyu alekumi።

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kvifor finst det så mange ulike språk?

I dag er det meir enn 6.000 språk i verda. Difor treng vi tolkar og omsetjarar. For svært lenge sidan prata alle framleis det same språket. Det endra seg då folk byrja å vandre ut. Dei forlét det afrikanske heimlandet sitt, og breidde seg ut over jorda. Denne avstanden i rom førte til avstand i språk òg. Fordi kvart folkeslag utvikla si eiga form for kommunikasjon. Mange ulike språk utvikla seg frå eit felles proto-språk. Men mennesket vart aldri verande på same stad lenge. Så språka vart stendig meir skilde frå kvarandre. Ein stad på vegen vart det uråd å kjenne att noko felles rot. Og ikkje noko folkeslag levde isolert i fleire tusen år. Det var alltid kontakt med andre folkeslag. Det endra språka. Dei tok til seg element frå andre språk, eller dei blanda seg. Difor stoppa aldri språkutviklinga. Vandringar og kontakt forklarar dermed kvifor det er så mange språk. Kvifor språka er så ulike, er eit anna spørsmål. Kvar utviklingshistorie fylgjer visse reglar. At språka er slik dei er, må altså ha grunnar. Vitskapsfolk har lenge vore interesserte i desse grunnane. Dei vil vite kvifor språka utviklar seg ulikt. For å finne ut det, må dei fylgje historia til språka. Slik kan dei finne ut kva som endra seg når. Men dei veit ikkje enno kva som verkar inn på språkutviklinga. Kulturelle faktorar ser ut til å vere viktigare enn biologiske. Det vil seie at historia til eit folk formar språket deira. Tydelegvis fortel språka oss meir enn vi veit...