Ordliste

nn At school   »   ar ‫في المدرسة‬

4 [fire]

At school

At school

‫4 [أربعة]‬

4 [arabeata]

‫في المدرسة‬

[fi almudarsat]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Arabic Spel Meir
Kvar er vi? ‫أ----ح-؟‬ ‫--- ن---- ‫-ي- ن-ن-‬ ---------- ‫أين نحن؟‬ 0
ayn n-hn? a-- n---- a-n n-h-? --------- ayn nahn?
Vi er på skulen. ‫--ن ف--ا---رسة-‬ ‫--- ف- ا-------- ‫-ح- ف- ا-م-ر-ة-‬ ----------------- ‫نحن في المدرسة.‬ 0
nh---fi-al--dra----. n--- f- a----------- n-a- f- a-m-d-a-a-a- -------------------- nhan fi almudrasata.
Vi har undervising. ‫عند-ا--رس-‬ ‫----- د---- ‫-ن-ن- د-س-‬ ------------ ‫عندنا درس.‬ 0
en--na d--s-. e----- d----- e-d-n- d-r-a- ------------- endana darsa.
Det er elevane. ‫-ؤل-ء -م --ت-ا--ذ-‬ ‫----- ه- ا--------- ‫-ؤ-ا- ه- ا-ت-ا-ي-.- -------------------- ‫هؤلاء هم التلاميذ.‬ 0
hw-l-'---- --t-l-mi--. h----- h-- a---------- h-u-a- h-m a-t-l-m-d-. ---------------------- hwula' hum altalamidh.
Det er læraren. ‫ه-ه--ي-المُع--ة.‬ ‫--- ه- ا--------- ‫-ذ- ه- ا-م-ع-م-.- ------------------ ‫هذه هي المُعلمة.‬ 0
hd-i--hi --m-e--. h---- h- a------- h-h-h h- a-m-e-m- ----------------- hdhih hi almuelm.
Det er klassen. ‫هذ---و --ص-.‬ ‫--- ه- ا----- ‫-ذ- ه- ا-ص-.- -------------- ‫هذا هو الصف.‬ 0
hdh- h- al-af-. h--- h- a------ h-h- h- a-s-f-. --------------- hdha hu alsafa.
Kva gjer vi? ‫-ا-ا س--ع-؟‬ ‫---- س------ ‫-ا-ا س-ف-ل-‬ ------------- ‫ماذا سنفعل؟‬ 0
mad-- sanfiel? m---- s------- m-d-a s-n-i-l- -------------- madha sanfiel?
Vi lærer ‫--- ن-ع--.‬ ‫--- ن------ ‫-ح- ن-ع-م-‬ ------------ ‫نحن نتعلم.‬ 0
n----n-t---am. n--- n-------- n-i- n-t-e-a-. -------------- nhin nataelam.
Vi lærer eit språk. ‫-ن---ن--ل--لغ--‬ ‫---- ن---- ل---- ‫-ن-ا ن-ع-م ل-ة-‬ ----------------- ‫إننا نتعلم لغة.‬ 0
'--na-- n-ta-la----g-a-a. '------ n------- l------- '-i-a-a n-t-e-a- l-g-a-a- ------------------------- 'iinana nataelam lighata.
Eg lærer engelsk. ‫-ن--أ-ع-م--لإن------.‬ ‫--- أ---- ا----------- ‫-ن- أ-ع-م ا-إ-ج-ي-ي-.- ----------------------- ‫أنا أتعلم الإنجليزية.‬ 0
a-aa 'a--ea-a--al'ii--a--zia--. a--- '-------- a--------------- a-a- '-t-e-l-m a-'-i-j-l-z-a-a- ------------------------------- anaa 'ataealam al'iinjaliziata.
Du lærer spansk. ‫--ت-ت-------أسبا--ة.‬ ‫--- ت---- ا---------- ‫-ن- ت-ع-م ا-أ-ب-ن-ة-‬ ---------------------- ‫أنت تتعلم الأسبانية.‬ 0
a-- tat-e-la- -l--sb--ia-a. a-- t-------- a------------ a-t t-t-e-l-m a-'-s-a-i-t-. --------------------------- ant tataealam al'asbaniata.
Han lærer tysk. ‫ه- يت----ا-أل--ني--‬ ‫-- ي---- ا---------- ‫-و ي-ع-م ا-أ-م-ن-ة-‬ --------------------- ‫هو يتعلم الألمانية.‬ 0
h---at-ea-am--l'--ma----a. h- y-------- a------------ h- y-t-e-l-m a-'-l-a-i-t-. -------------------------- hw yataealam al'almaniata.
Vi lærer fransk. ‫-ح----ع-م-ال---سي--‬ ‫--- ن---- ا--------- ‫-ح- ن-ع-م ا-ف-ن-ي-.- --------------------- ‫نحن نتعلم الفرنسية.‬ 0
n--- n--ae-am -lfa-a-si-t-. n--- n------- a------------ n-i- n-t-e-a- a-f-r-n-i-t-. --------------------------- nhin nataelam alfaransiata.
De lærer italiensk. ‫أن-م --ع--ون /-أن-ن-----من ال--طال-ة.‬ ‫---- ت------ / أ--- ت----- ا---------- ‫-ن-م ت-ع-م-ن / أ-ت- ت-ع-م- ا-إ-ط-ل-ة-‬ --------------------------------------- ‫أنتم تتعلمون / أنتن تتعلمن الإيطالية.‬ 0
ant-- tata--l--u- / --n-u- -at-e-lm-- al'i--ali--a. a---- t---------- / '----- t--------- a------------ a-t-m t-t-e-l-m-n / '-n-u- t-t-e-l-u- a-'-i-a-i-t-. --------------------------------------------------- antum tataealamun / 'antun tataealmun al'iitaliata.
Dei lærer russisk. ‫-م--ت--مون / ه-ّ ت-عل-ن--لر-س---‬ ‫-- ي------ / ه-- ت----- ا-------- ‫-م ي-ع-م-ن / ه-ّ ت-ع-م- ا-ر-س-ة-‬ ---------------------------------- ‫هم يتعلمون / هنّ تتعلمن الروسية.‬ 0
h- y--a-ala-u--/-hn-ta----m-n a--uw-iat-. h- y---------- / h- t-------- a---------- h- y-t-e-l-m-n / h- t-t-i-m-n a-r-w-i-t-. ----------------------------------------- hm yataealamun / hn tateilmun alruwsiata.
Det er interessant å lære språk. ‫----------ت--ث----لإهتمام-‬ ‫---- ا----- م--- ل--------- ‫-ع-م ا-ل-ا- م-ي- ل-إ-ت-ا-.- ---------------------------- ‫تعلم اللغات مثير للإهتمام.‬ 0
t----am--l--g--t---thir l-l----ti---. t------ a------- m----- l------------ t-e-l-m a-l-g-a- m-t-i- l-l-i-h-i-a-. ------------------------------------- taeilam allughat muthir lil'iihtimam.
Vi vil gjerne forstå folk. ‫نري---- -ت-ا-م -ع ا-ن--.‬ ‫---- أ- ن----- م- ا------ ‫-ر-د أ- ن-ف-ه- م- ا-ن-س-‬ -------------------------- ‫نريد أن نتفاهم مع الناس.‬ 0
nr-d--a---a-fah-m -ae-al-aas. n--- '-- n------- m-- a------ n-i- '-n n-t-a-u- m-e a-n-a-. ----------------------------- nrid 'an natfahum mae alnaas.
Vi vil gjerne snakke med folk. ‫نر-- -ن-ن--لم --------.‬ ‫---- أ- ن---- م- ا------ ‫-ر-د أ- ن-ك-م م- ا-ن-س-‬ ------------------------- ‫نريد أن نتكلم مع الناس.‬ 0
nr-- '-n nata----m -a-----a--. n--- '-- n-------- m-- a------ n-i- '-n n-t-k-l-m m-e a-n-a-. ------------------------------ nrid 'an natakalam mae alnaas.

Morsmålsdagen

Elskar du morsmålet ditt? Då bør du feire det for framtida! Og alltid den 21. februar! Det er den internasjonale morsmålsdagen. Sidan 2000 har han vore feira kvart år. UNESCO oppretta dagen. UNESCO er ein organisasjon i Dei sameinte nasjonane (FN). Dei er opptekne av emne kring vitskap, utdanning og kultur. UNESCO vil ta vare på den menneskelege kulturarven. Språk er òg kulturarv. Difor må dei bli verna, dyrka og fremja. Den 21. februar er dagen for språkleg mangfald. Det finst mellom 6000 og 7000 språk i verda. Halvparten av dei er utryddingstruga. Annakvar veke forsvinn eit språk for alltid. Kvart språk er ein dyrebar skatt av kunnskap. Kunnskapen til eit folk er samla i språket deira. Historia til ein nasjon speglar seg i språket. Røynsler og tradisjonar blir òg førte vidare i språka. Difor er morsmålet ein viktig del av den nasjonale identiteten. Når eit språk døyr ut, mistar vi meir enn berre ord. 21. februar er dagen for å minnast alt dette. Menneske bør forstå kor viktige språk er. Og dei bør tenkje over kva dei kan gjere for å ta vare på språk. Så vis språket ditt at det er viktig for deg! Kanskje du kan bake ei kake til språket ditt? Og skriv noko fint med sukkerglasuren. På morsmålet ditt, sjølvsagt!
Visste du?
Bosnisk er et Sør-Slavisk språk. Det snakkes hovedsakelig i Bosnia og Hercegovina. Det finnes talende også i Serbia, Kroatia, Makedonia og Montenegro. Bosnisk er morsmål for om lag 2,5 millioner mennesker. Det ligner veldig på Kroatisk og Serbisk. ordforråd, rettskriving og grammatikk er veldig likt i disse språkene. En som snakker Bosnisk kan forstå Serbisk og Kroatisk veldig lett. Status for det bosniske språket er derfor ofte diskutert. Noen språkforskere tviler på at Bosnisk faktisk er et eget språk. De hevder det bare er en dialekt av Serbokroatisk språk. Det er interessant med de mange utenlandske påvirkningene i Bosnisk. Området var i lang tid eid vekselsvis av Asia og Vesten. Dette er grunnen til at det er mange arabiske, tyrkiske og persiske begreper i vokabularet. Dette er faktisk veldig sjeldent i Slaviske språk, som gjør Bosnisk til et unikt språk.