Ordliste

nn Past tense 3   »   ar ‫صيغة الماضي 3‬

83 [åttitre]

Past tense 3

Past tense 3

‫83 [ثلاثة وثمانون]‬

83 [thlathat wathamanun]

‫صيغة الماضي 3‬

[syghat almadi 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Arabic Spel Meir
ringje يه--ف. ي----- ي-ا-ف- ------ يهاتف. 0
y--ati-. y------- y-h-t-f- -------- yahatif.
Eg ringte. ‫--- ---لت-ه-تف--ً-‬ ‫--- ا---- ه-------- ‫-ق- ا-ص-ت ه-ت-ي-ً-‬ -------------------- ‫لقد اتصلت هاتفياً.‬ 0
lq-- ai-asal-- -a-fyaan. l--- a-------- h-------- l-a- a-t-s-l-t h-t-y-a-. ------------------------ lqad aitasalat hatfyaan.
Eg har ringt heile tida. ‫ات-ل--ب---ا-ف--ي-----وقت-‬ ‫----- ب------ ط--- ا------ ‫-ت-ل- ب-ل-ا-ف ط-ل- ا-و-ت-‬ --------------------------- ‫اتصلت بالهاتف طيلة الوقت.‬ 0
at---l-t ----h---- ----t--l-a-ta. a------- b-------- t---- a------- a-a-i-a- b-a-h-t-f t-l-t a-w-q-a- --------------------------------- atasilat bialhatif tilat alwaqta.
spørje يسأل. ي---- ي-أ-. ----- يسأل. 0
y-s'-l. y------ y-s-a-. ------- yas'al.
Eg spurde. ‫-د -أل-.‬ ‫-- س----- ‫-د س-ل-.- ---------- ‫قد سألت.‬ 0
q----'al--. q- s------- q- s-'-l-a- ----------- qd sa'alta.
Eg har alltid spurt. ‫-ن- ---م-ً أ-أ-.‬ ‫--- د----- أ----- ‫-ن- د-ئ-ا- أ-أ-.- ------------------ ‫كنت دائماً أسأل.‬ 0
k--t--aymaan-'as'--. k--- d------ '------ k-n- d-y-a-n '-s-a-. -------------------- kunt daymaan 'as'al.
fortelje ي--ي----ي. ي--- ي---- ي-ك- ي-و-. ---------- يحكي يروي. 0
y--ki--a-w-. y---- y----- y-h-i y-r-i- ------------ yahki yarwi.
Eg fortalde. ‫لقد-ر--ت-‬ ‫--- ر----- ‫-ق- ر-ي-.- ----------- ‫لقد رويت.‬ 0
l-a- --w-t. l--- r----- l-a- r-w-t- ----------- lqad rawit.
Eg har fortalt heile historia. ‫ل-- رو---ا-قصة بك--لها.‬ ‫--- ر--- ا---- ب-------- ‫-ق- ر-ي- ا-ق-ة ب-ا-ل-ا-‬ ------------------------- ‫لقد رويت القصة بكاملها.‬ 0
l-a---aw--t a-q---t bika---iha. l--- r----- a------ b---------- l-a- r-w-y- a-q-s-t b-k-m-l-h-. ------------------------------- lqad rawayt alqisat bikamiliha.
lære / studere ي--لم يذاك-. ي---- ي----- ي-ع-م ي-ا-ر- ------------ يتعلم يذاكر. 0
y-ta---am ya--ak--. y-------- y-------- y-t-e-l-m y-d-a-i-. ------------------- yataealam yadhakir.
Eg lærte. Eg studerte. ‫ل----علم- /----ر--‬ ‫--- ت---- / ذ------ ‫-ق- ت-ل-ت / ذ-ك-ت-‬ -------------------- ‫لقد تعلمت / ذاكرت.‬ 0
l-ad-t-ela-t-------a-ta. l--- t------ / d-------- l-a- t-e-a-t / d-a-a-t-. ------------------------ lqad taelamt / dhakarta.
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. ‫-ق- ذ-ك----يل--المس-ء-‬ ‫--- ذ---- ط--- ا------- ‫-ق- ذ-ك-ت ط-ل- ا-م-ا-.- ------------------------ ‫لقد ذاكرت طيلة المساء.‬ 0
lq-------a-t --lat ---a----. l--- d------ t---- a-------- l-a- d-a-a-t t-l-t a-m-s-'-. ---------------------------- lqad dhakart tilat almasa'a.
jobbe يش--ل. ي----- ي-ت-ل- ------ يشتغل. 0
yas-tag-i-. y---------- y-s-t-g-i-. ----------- yashtaghil.
Eg jobba. ‫--- اش-غ--.‬ ‫--- ا------- ‫-ق- ا-ت-ل-.- ------------- ‫لقد اشتغلت.‬ 0
lq-- ---ta-ha--t-. l--- a------------ l-a- a-h-a-h-l-t-. ------------------ lqad ashtaghalata.
Eg har jobba heile dagen. ‫-ق- اشت-ل--طيل---لنه---‬ ‫--- ا----- ط--- ا------- ‫-ق- ا-ت-ل- ط-ل- ا-ن-ا-.- ------------------------- ‫لقد اشتغلت طيلة النهار.‬ 0
lqad -i---agha--- t-l-- ---ah-r. l--- a----------- t---- a------- l-a- a-s-t-g-a-a- t-l-t a-n-h-r- -------------------------------- lqad aishtaghalat tilat alnahar.
ete يأ--. ي---- ي-ك-. ----- يأكل. 0
ya-ul. y----- y-k-l- ------ yakul.
Eg åt. ‫--- أك--.‬ ‫--- أ----- ‫-ق- أ-ل-.- ----------- ‫لقد أكلت.‬ 0
l-a- '--l--a. l--- '------- l-a- '-k-a-a- ------------- lqad 'aklata.
Eg har ete opp alt. ‫-ق--أ-لت-كل-ا-طعام.‬ ‫--- أ--- ك- ا------- ‫-ق- أ-ل- ك- ا-ط-ا-.- --------------------- ‫لقد أكلت كل الطعام.‬ 0
lq-d-'-ka-a- k-u-al-aea-a. l--- '------ k-- a-------- l-a- '-k-l-t k-u a-t-e-m-. -------------------------- lqad 'akalat klu altaeama.

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!