Ordliste

nn Asking questions 1   »   ar ‫طرح / وجّه اسئلة 1‬

62 [sekstito]

Asking questions 1

Asking questions 1

‫62 [اثنان وستون]‬

62 [athnan wastun]

‫طرح / وجّه اسئلة 1‬

[itrah / wjjh 'asyilat 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Arabic Spel Meir
lære يت--م ي---- ي-ع-م ----- يتعلم 0
y-t--a-am y-------- y-t-e-l-m --------- yataealam
Lærer elevane mykje? ‫-ل -ت-لم-----ا-يذ كثي----‬ ‫-- ي---- ا------- ك------- ‫-ل ي-ع-م ا-ت-ا-ي- ك-ي-ا-؟- --------------------------- ‫هل يتعلم التلاميذ كثيراً؟‬ 0
hl-y--a-alam--lt-la---h----yraan? h- y-------- a--------- k-------- h- y-t-e-l-m a-t-l-m-d- k-h-r-a-? --------------------------------- hl yataealam altalamidh kthyraan?
Nei, dei lærer lite. ‫-ا----هم---ع-مو- قل---ً.‬ ‫--- إ--- ي------ ق------- ‫-ا- إ-ه- ي-ع-م-ن ق-ي-ا-.- -------------------------- ‫لا، إنهم يتعلمون قليلاً.‬ 0
l--, 'i---hu--ya--e--a-un q------. l--- '------- y---------- q------- l-a- '-i-a-u- y-t-e-l-m-n q-y-a-n- ---------------------------------- laa, 'iinahum yataealamun qlylaan.
spørje يس-ل‬ ي---- ي-أ-‬ ----- يسأل‬ 0
ya-'-l y----- y-s-a- ------ yas'al
Spør du ofte læraren? ‫أت-أ- --مد-س -ث--اً؟‬ ‫----- ا----- ك------- ‫-ت-أ- ا-م-ر- ك-ي-ا-؟- ---------------------- ‫أتسأل المدرس كثيراً؟‬ 0
a--s'al -l-udar-s -th-----? a------ a-------- k-------- a-i-'-l a-m-d-r-s k-h-r-a-? --------------------------- atis'al almudaris kthyraan?
Nei, eg spør han ikkje ofte. ‫--- -- -سأل- -ث----.‬ ‫--- ل- أ---- ك------- ‫-ا- ل- أ-أ-ه ك-ي-ا-.- ---------------------- ‫لا، لا أسأله كثيراً.‬ 0
l--,----'-s'a-u---t---aan. l--- l- '------- k-------- l-a- l- '-s-a-u- k-h-r-a-. -------------------------- laa, la 'as'aluh kthyraan.
svare ي---. ي---- ي-ي-. ----- يجيب. 0
ya---. y----- y-j-b- ------ yajib.
Svar, er du snill. ‫أج-،-م---ض---‬ ‫---- م- ف----- ‫-ج-، م- ف-ل-!- --------------- ‫أجب، من فضلك!‬ 0
aj--, min---dal-a! a---- m-- f------- a-a-, m-n f-d-l-a- ------------------ ajab, min fadalka!
Eg svarar. ‫-ني-أجيب.‬ ‫--- أ----- ‫-ن- أ-ي-.- ----------- ‫إني أجيب.‬ 0
'-ini--aj-ba. '---- '------ '-i-i '-j-b-. ------------- 'iini 'ajiba.
jobbe يش-غل. ي----- ي-ت-ل- ------ يشتغل. 0
ya-h-aghi-. y---------- y-s-t-g-i-. ----------- yashtaghil.
jobbar han no? ‫أ--تغ----آ-؟‬ ‫------ ا----- ‫-ي-ت-ل ا-آ-؟- -------------- ‫أيشتغل الآن؟‬ 0
ay--taghi------a? a--------- a----- a-s-t-g-i- a-a-a- ----------------- ayshtaghil alana?
Ja, han held på å jobbe. ‫ن--- -ن- يش--ل ال--.‬ ‫---- إ-- ي---- ا----- ‫-ع-، إ-ه ي-ت-ل ا-آ-.- ---------------------- ‫نعم، إنه يشتغل الآن.‬ 0
n-i-, '---a--yas-ta--i--a-a--. n---- '----- y--------- a----- n-i-, '-i-a- y-s-t-g-i- a-a-a- ------------------------------ neim, 'iinah yashtaghil alana.
kome ي-ت-. ي---- ي-ت-. ----- يأتي. 0
yat-. y---- y-t-. ----- yati.
Kjem de? هل-س--تون؟ ه- س------ ه- س-أ-و-؟ ---------- هل ستأتون؟ 0
h---satat-n? h-- s------- h-l s-t-t-n- ------------ hal satatun?
Ja, vi kjem snart. ‫-ع-،-س--تي---لا--‬ ‫---- س---- ح------ ‫-ع-، س-أ-ي ح-ل-ً-‬ ------------------- ‫نعم، سنأتي حالاً.‬ 0
n--m,--a-----i h---an. n---- s------- h------ n-i-, s-n-'-t- h-l-a-. ---------------------- neim, sana'ati halaan.
bu يس-ن. ي---- ي-ك-. ----- يسكن. 0
y-s---. y------ y-s-a-. ------- yaskan.
Bur du i Berlin? ‫أ---- ----رلي-؟‬ ‫----- ف- ب------ ‫-ت-ك- ف- ب-ل-ن-‬ ----------------- ‫أتسكن في برلين؟‬ 0
a---a----f- b-rlin-? a------- f- b------- a-a-a-u- f- b-r-i-a- -------------------- atasakun fi barlina?
Ja, eg bur i Berlin. ‫-ع-،---ي --ك- ف- --لي-.‬ ‫---- إ-- أ--- ف- ب------ ‫-ع-، إ-ي أ-ك- ف- ب-ل-ن-‬ ------------------------- ‫نعم، إني أسكن في برلين.‬ 0
n---,----n-- -ask-n ---bir-in-. n---- '----- '----- f- b------- n-i-, '-i-i- '-s-u- f- b-r-i-a- ------------------------------- neim, 'iiniy 'askun fi birlina.

Den som vil snakke, må skrive!

Å lære framandspråk er ikkje alltid lett. Studentane synest ofte det er vanskeleg å snakke til å begynne med. Mange tør ikkje å seie setningar på det nye språket. Dei er redde for å gjere feil. For slike studentar kan det vere ei løysing å skrive. Fordi den som vil lære å snakke godt, bør skrive så mykje som mogleg! Skriving hjelper oss å venje oss til eit nytt språk. Det har fleire grunnar. Skriving fungerer annleis enn snakking. Det er ein meir kompleks prosess. Når vi skriv, brukar vi meir tid på å velje ord. Dermed arbeider hjernen hardare med det nye språket. Vi er òg meir avslappa når vi skriv. Det står ingen og ventar på eit svar. Slik mistar vi langsamt redsla for framandspråket. Vidare krev skrivinga at vi er kreative. Vi føler oss friare, og leikar meir med det nye språket. Skrivinga gjev oss òg meir tid enn å snakke språket. Og det støttar minnet vårt! Men den største fordelen er den upersonlege forma. Det tyder at vi kan sjå på resultatet av språket vårt. Vi ser alt klart for oss. Slik kan vi rette feila våre sjølve, og dermed lære. Kva du skriv på det nye språket, er i teorien uviktig. Det er berre viktig at du formulerer skriftlege setningar regelbunde. Viss du vil øve, kan du sjå etter ein brevven i utlandet. Ein gong burde du møte personen på ordentleg. Så vil du sjå at det er mykje lettare å prate!