Ordliste

nn Adjectives 2   »   ar ‫الصفات 2‬

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

‫79[تسعة وسبعون]‬

79[tiseat wasabeuna]

‫الصفات 2‬

[alsafat 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Arabic Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. ‫أر--ي ث--اً-أ--ق.‬ ‫----- ث---- أ----- ‫-ر-د- ث-ب-ً أ-ر-.- ------------------- ‫أرتدي ثوباً أزرق.‬ 0
artadi--hwbaa- 'az-aqa. a----- t------ '------- a-t-d- t-w-a-n '-z-a-a- ----------------------- artadi thwbaan 'azraqa.
Eg har ein raud kjole på meg. ‫-أ--دي ثو--ً --م-.‬ ‫ أ---- ث---- أ----- ‫ أ-ت-ي ث-ب-ً أ-م-.- -------------------- ‫ أرتدي ثوباً أحمر.‬ 0
'-rtad- -h-b--n--ah--r. '------ t------ '------ '-r-a-i t-w-a-n '-h-a-. ----------------------- 'artadi thwbaan 'ahmar.
Eg har ein grøn kjole på meg. ‫أر-----وب-ً--خض--‬ ‫----- ث---- أ----- ‫-ر-د- ث-ب-ً أ-ض-.- ------------------- ‫أرتدي ثوباً أخضر.‬ 0
a---di th--a-n '--hd--. a----- t------ '------- a-t-d- t-w-a-n '-k-d-r- ----------------------- artadi thwbaan 'akhdar.
Eg kjøper ei svart veske. ‫---ري-----ة -د س--اء-‬ ‫----- ح---- ي- س------ ‫-ش-ر- ح-ي-ة ي- س-د-ء-‬ ----------------------- ‫أشتري حقيبة يد سوداء.‬ 0
a-ha---i-h---b-- y- su-a'. a------- h------ y- s----- a-h-t-r- h-q-b-t y- s-d-'- -------------------------- ashatari haqibat yd suda'.
Eg kjøper ei brun veske. ‫-ش-ر-----بة -- --ية.‬ ‫----- ح---- ي- ب----- ‫-ش-ر- ح-ي-ة ي- ب-ي-.- ---------------------- ‫أشتري حقيبة يد بنية.‬ 0
ash---r- h-q--at yd-b-niat-. a------- h------ y- b------- a-h-t-r- h-q-b-t y- b-n-a-a- ---------------------------- ashatari haqibat yd baniata.
Eg kjøper ei kvit veske. ‫-ش--ي ح-يبة--- ب-ض--.‬ ‫----- ح---- ي- ب------ ‫-ش-ر- ح-ي-ة ي- ب-ض-ء-‬ ----------------------- ‫أشتري حقيبة يد بيضاء.‬ 0
ash--a----a-i--t yd-b-yd-'. a------- h------ y- b------ a-h-t-r- h-q-b-t y- b-y-a-. --------------------------- ashatari haqibat yd bayda'.
Eg treng ein ny bil. ‫إ-ي-----ة--ل- -ي-رة جديدة-‬ ‫--- ب---- إ-- س---- ج------ ‫-ن- ب-ا-ة إ-ى س-ا-ة ج-ي-ة-‬ ---------------------------- ‫إني بحاجة إلى سيارة جديدة.‬ 0
'i-n- bih-ja- '-i-a-----ar-- -a-ida--. '---- b------ '----- s------ j-------- '-i-i b-h-j-t '-i-a- s-y-r-t j-d-d-t-. -------------------------------------- 'iini bihajat 'iilaa sayarat jadidata.
Eg treng ein rask bil. ‫إني--حاجة-إل- -ي--- سر--ة-‬ ‫--- ب---- إ-- س---- س------ ‫-ن- ب-ا-ة إ-ى س-ا-ة س-ي-ة-‬ ---------------------------- ‫إني بحاجة إلى سيارة سريعة.‬ 0
'i--i -i-aj-- '-ila---a--r-t--arie-t-. '---- b------ '----- s------ s-------- '-i-i b-h-j-t '-i-a- s-y-r-t s-r-e-t-. -------------------------------------- 'iini bihajat 'iilaa sayarat sarieata.
Eg treng ein komfortabel bil. ‫إني-ب--جة إ-ى س-ار- --يح--‬ ‫--- ب---- إ-- س---- م------ ‫-ن- ب-ا-ة إ-ى س-ا-ة م-ي-ة-‬ ---------------------------- ‫إني بحاجة إلى سيارة مريحة.‬ 0
'-in--b-ha--- 'iil-a-s-yarat-mu----. '---- b------ '----- s------ m------ '-i-i b-h-j-t '-i-a- s-y-r-t m-r-h-. ------------------------------------ 'iini bihajat 'iilaa sayarat muriha.
Der oppe bur det ei gamal dame. ‫-ي ال--م ا-عل-- --ي- سي----ج-ز-‬ ‫-- ا---- ا----- ت--- س--- ع----- ‫-ي ا-ق-م ا-ع-و- ت-ي- س-د- ع-و-.- --------------------------------- ‫في القسم العلوي تعيش سيدة عجوز.‬ 0
f--al--sm-a-e-lawi---a-is- say-d-ta---aj--. f- a----- a-------- t----- s-------- e----- f- a-q-s- a-e-l-w-i t-e-s- s-y-d-t-n e-j-z- ------------------------------------------- fi alqism alealawii taeish sayidatan eajuz.
Der oppe bur det ei tjukk dame. ‫ف- الق-- --ع-وي----ش --دة-سم-ن--‬ ‫-- ا---- ا----- ت--- س--- س------ ‫-ي ا-ق-م ا-ع-و- ت-ي- س-د- س-ي-ة-‬ ---------------------------------- ‫في القسم العلوي تعيش سيدة سمينة.‬ 0
f---lq--------la------ei-h----id---- sam-----. f- a----- a-------- t----- s-------- s-------- f- a-q-s- a-e-l-w-i t-e-s- s-y-d-t-n s-m-n-t-. ---------------------------------------------- fy alqism alealawii taeish sayidatan saminata.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. ‫----لقسم----فل- --ي- -ي-ة -ض-ل-ة.‬ ‫-- ا---- ا----- ت--- س--- ف------- ‫-ي ا-ق-م ا-س-ل- ت-ي- س-د- ف-و-ي-.- ----------------------------------- ‫في القسم السفلي تعيش سيدة فضولية.‬ 0
f-----i-m --su---- t--i-- -ayi--tan-fa----. f- a----- a------- t----- s-------- f------ f- a-q-s- a-s-f-i- t-e-s- s-y-d-t-n f-d-l-. ------------------------------------------- fy alqism alsuflii taeish sayidatan faduli.
Gjestane våre var hyggelege folk. ‫كا- ضيو-----نا-ا- لط-ا-.‬ ‫--- ض----- أ----- ل------ ‫-ا- ض-و-ن- أ-ا-ا- ل-ف-ء-‬ -------------------------- ‫كان ضيوفنا أناساً لطفاء.‬ 0
kan d-yufin--a--saan-l-t-fa-a. k-- d------- a------ l-------- k-n d-y-f-n- a-a-a-n l-t-f-'-. ------------------------------ kan duyufina anasaan litafa'a.
Gjestane våre var høflege folk. ‫-ا- -ي--نا أ-اسا--مؤدب-ن-‬ ‫--- ض----- أ----- م------- ‫-ا- ض-و-ن- أ-ا-ا- م-د-ي-.- --------------------------- ‫كان ضيوفنا أناساً مؤدبين.‬ 0
ka-n du--f--a --a-aa--mu----bin-. k--- d------- a------ m---------- k-a- d-y-f-n- a-a-a-n m-w-d-b-n-. --------------------------------- kaan duyufina anasaan muwadibina.
Gjestane våre var interessante folk. ‫كا---ي--ن-----سا- ------‬ ‫--- ض----- أ----- م------ ‫-ا- ض-و-ن- أ-ا-ا- م-م-ن-‬ -------------------------- ‫كان ضيوفنا أناساً مهمين.‬ 0
k-----u--f-na---a-aan---h-i-a. k--- d------- a------ m------- k-a- d-y-f-n- a-a-a-n m-h-i-a- ------------------------------ kaan duyufina anasaan mihmina.
Eg har snille born. ‫---ي------ -طيع---‬ ‫---- أ---- م------- ‫-ن-ي أ-ف-ل م-ي-و-.- -------------------- ‫عندي أطفال مطيعون.‬ 0
e---- '---a--m-t-e---. e---- '----- m-------- e-n-i '-t-a- m-t-e-n-. ---------------------- eindi 'atfal matieuna.
Men naboane har frekke born. ‫ل-- --رانن--ع--هم أ------ق--ن.‬ ‫--- ج------ ع---- أ---- و------ ‫-ك- ج-ر-ن-ا ع-د-م أ-ل-د و-ح-ن-‬ -------------------------------- ‫لكن جيراننا عندهم أولاد وقحون.‬ 0
lku-a ------an- ei--a----'-wla- wa---una. l---- j-------- e------- '----- w-------- l-u-a j-y-a-a-a e-n-a-u- '-w-a- w-q-h-n-. ----------------------------------------- lkuna jayranana eindahum 'awlad waqahuna.
Er borna dine lydige? ‫-- -و--دك ---بون ؟‬ ‫-- أ----- م----- ؟- ‫-ل أ-ل-د- م-د-و- ؟- -------------------- ‫هل أولادك مؤدبون ؟‬ 0
hl-'awla--- ---d--un-? h- '------- m------- ? h- '-w-a-i- m-a-i-u- ? ---------------------- hl 'awladik muadibun ?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...