Ordliste

nn Public transportation   »   bg Градски транспорт

36 [trettiseks]

Public transportation

Public transportation

36 [трийсет и шест]

36 [triyset i shest]

Градски транспорт

[Gradski transport]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? К----е -в-об-сна-а-с---ка? К--- е а---------- с------ К-д- е а-т-б-с-а-а с-и-к-? -------------------------- Къде е автобусната спирка? 0
Kyde-ye--v-o--s---a------a? K--- y- a---------- s------ K-d- y- a-t-b-s-a-a s-i-k-? --------------------------- Kyde ye avtobusnata spirka?
Kva buss går til sentrum? К-й-а-т--ус-оти-а-в ц-н-ъра? К-- а------ о---- в ц------- К-й а-т-б-с о-и-а в ц-н-ъ-а- ---------------------------- Кой автобус отива в центъра? 0
K---avto-u- ot-v- v---e--y-a? K-- a------ o---- v t-------- K-y a-t-b-s o-i-a v t-e-t-r-? ----------------------------- Koy avtobus otiva v tsentyra?
Kva linje må eg ta? Ко-----об-с--ря-в- д----е-а? К-- а------ т----- д- в----- К-й а-т-б-с т-я-в- д- в-е-а- ---------------------------- Кой автобус трябва да взема? 0
Koy --tobu-------v- da vzem-? K-- a------ t------ d- v----- K-y a-t-b-s t-y-b-a d- v-e-a- ----------------------------- Koy avtobus tryabva da vzema?
Må eg byte buss? Тря--а-л- -а с- п-е-а----? Т----- л- д- с- п--------- Т-я-в- л- д- с- п-е-а-в-м- -------------------------- Трябва ли да се прекачвам? 0
T--abv--------se-p-ek-c--am? T------ l- d- s- p---------- T-y-b-a l- d- s- p-e-a-h-a-? ---------------------------- Tryabva li da se prekachvam?
Kvar må eg byte? К-д--т----а-д- с- --е-ачва-? К--- т----- д- с- п--------- К-д- т-я-в- д- с- п-е-а-в-м- ---------------------------- Къде трябва да се прекачвам? 0
Kyde-t-y--v- d--s--pr---ch-a-? K--- t------ d- s- p---------- K-d- t-y-b-a d- s- p-e-a-h-a-? ------------------------------ Kyde tryabva da se prekachvam?
Kva kostar billetten? К--к--стр-в- ед-н-----т? К---- с----- е--- б----- К-л-о с-р-в- е-и- б-л-т- ------------------------ Колко струва един билет? 0
Kolk- s---va ----n---le-? K---- s----- y---- b----- K-l-o s-r-v- y-d-n b-l-t- ------------------------- Kolko struva yedin bilet?
Kor mange stopp er det til sentrum? Кол-- --и--и---а до це-т---? К---- с----- и-- д- ц------- К-л-о с-и-к- и-а д- ц-н-ъ-а- ---------------------------- Колко спирки има до центъра? 0
Kolko -pirk--ima ------n-y--? K---- s----- i-- d- t-------- K-l-o s-i-k- i-a d- t-e-t-r-? ----------------------------- Kolko spirki ima do tsentyra?
Du må gå av her. Т-я--а д---л-зет--ту-. Т----- д- с------ т--- Т-я-в- д- с-е-е-е т-к- ---------------------- Трябва да слезете тук. 0
T-ya-va-da--le-e-e t--. T------ d- s------ t--- T-y-b-a d- s-e-e-e t-k- ----------------------- Tryabva da slezete tuk.
Du må byte buss her. Т---в- ---сл-з--е--т-ад. Т----- д- с------ о----- Т-я-в- д- с-е-е-е о-з-д- ------------------------ Трябва да слезете отзад. 0
T--abva-da--lezete ot---. T------ d- s------ o----- T-y-b-a d- s-e-e-e o-z-d- ------------------------- Tryabva da slezete otzad.
Neste T-bane kjem om fem minutt. След-а--я- вл-к ---м-т---- -----ига --ед-5-ми---и. С--------- в--- н- м------ п------- с--- 5 м------ С-е-в-щ-я- в-а- н- м-т-о-о п-и-т-г- с-е- 5 м-н-т-. -------------------------------------------------- Следващият влак на метрото пристига след 5 минути. 0
Sle------h--at--l----- ---r-t- ---s-i-a--l-d - mi--t-. S------------- v--- n- m------ p------- s--- 5 m------ S-e-v-s-c-i-a- v-a- n- m-t-o-o p-i-t-g- s-e- 5 m-n-t-. ------------------------------------------------------ Sledvashchiyat vlak na metroto pristiga sled 5 minuti.
Neste trikk kjem om ti minutt. С--д--щи-- -р--ва--п-----г- с--д-10----у-и. С--------- т------ п------- с--- 1- м------ С-е-в-щ-я- т-а-в-й п-и-т-г- с-е- 1- м-н-т-. ------------------------------------------- Следващият трамвай пристига след 10 минути. 0
S--d-a--ch-yat tr-m-ay -r---i---s--d-10-m-nut-. S------------- t------ p------- s--- 1- m------ S-e-v-s-c-i-a- t-a-v-y p-i-t-g- s-e- 1- m-n-t-. ----------------------------------------------- Sledvashchiyat tramvay pristiga sled 10 minuti.
Neste buss kjem om eit kvarter. С----ащият а-т---- --и-тиг----е- -5 м-----. С--------- а------ п------- с--- 1- м------ С-е-в-щ-я- а-т-б-с п-и-т-г- с-е- 1- м-н-т-. ------------------------------------------- Следващият автобус пристига след 15 минути. 0
Sl---ashc-i--t ---o-u--p--st-ga-sle- -- --nut-. S------------- a------ p------- s--- 1- m------ S-e-v-s-c-i-a- a-t-b-s p-i-t-g- s-e- 1- m-n-t-. ----------------------------------------------- Sledvashchiyat avtobus pristiga sled 15 minuti.
Når går den siste T-banen? Ког- е-п-с-едни-т в--к н- -----то? К--- е п--------- в--- н- м------- К-г- е п-с-е-н-я- в-а- н- м-т-о-о- ---------------------------------- Кога е последният влак на метрото? 0
Ko-a--e po------ya- -lak-----et--to? K--- y- p---------- v--- n- m------- K-g- y- p-s-e-n-y-t v-a- n- m-t-o-o- ------------------------------------ Koga ye posledniyat vlak na metroto?
Når går den siste trikken? К-г- - п-с-ед-ия----ам---? К--- е п--------- т------- К-г- е п-с-е-н-я- т-а-в-й- -------------------------- Кога е последният трамвай? 0
Ko-a--e ---l--niy----ra-v-y? K--- y- p---------- t------- K-g- y- p-s-e-n-y-t t-a-v-y- ---------------------------- Koga ye posledniyat tramvay?
Når går den siste bussen? К--- е последн--- а-т-б--? К--- е п--------- а------- К-г- е п-с-е-н-я- а-т-б-с- -------------------------- Кога е последният автобус? 0
Ko-a y- po-l-dni-a--a-to-us? K--- y- p---------- a------- K-g- y- p-s-e-n-y-t a-t-b-s- ---------------------------- Koga ye posledniyat avtobus?
Har du billett? И-ат- -- б---т? И---- л- б----- И-а-е л- б-л-т- --------------- Имате ли билет? 0
Ima-e -i bi-et? I---- l- b----- I-a-e l- b-l-t- --------------- Imate li bilet?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. Б--е-- --Не- ---ам. Б----- – Н-- н----- Б-л-т- – Н-, н-м-м- ------------------- Билет? – Не, нямам. 0
Bilet?---N---ny---m. B----- – N-- n------ B-l-t- – N-, n-a-a-. -------------------- Bilet? – Ne, nyamam.
Då må du betale bot. То-а-а-трябва ----л-ти-- гл-б-. Т----- т----- д- п------ г----- Т-г-в- т-я-в- д- п-а-и-е г-о-а- ------------------------------- Тогава трябва да платите глоба. 0
T-g--a --y---- -a-pla--t-----ba. T----- t------ d- p------ g----- T-g-v- t-y-b-a d- p-a-i-e g-o-a- -------------------------------- Togava tryabva da platite globa.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!