Ordliste

nn Public transportation   »   am የህዝብ ማመላለሻ

36 [trettiseks]

Public transportation

Public transportation

36 [ሰላሣ ስድስት]

36 [selaša sidisiti]

የህዝብ ማመላለሻ

[yehizibi tiranisiporiti]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? የአውቶ------ታ- -ት --? የ----- ፌ---- የ- ነ-- የ-ው-ቢ- ፌ-ማ-ው የ- ነ-? ------------------- የአውቶቢስ ፌርማታው የት ነው? 0
ye’ā-itobīs---ē-i-a-aw- y-t---ewi? y----------- f--------- y--- n---- y-’-w-t-b-s- f-r-m-t-w- y-t- n-w-? ---------------------------------- ye’āwitobīsi fērimatawi yeti newi?
Kva buss går til sentrum? የ--- ---ቢ--ነ--ወደ-መ-- ከተማ--ሚሄደው? የ--- አ---- ነ- ወ- መ-- ከ-- የ----- የ-ኛ- አ-ቶ-ስ ነ- ወ- መ-ል ከ-ማ የ-ሄ-ው- ------------------------------- የትኛው አውቶቢስ ነው ወደ መሃል ከተማ የሚሄደው? 0
y-ti----i --i--bī-i---w---ed--me--li-ke-ema----īh--ewi? y-------- ā-------- n--- w--- m----- k----- y---------- y-t-n-a-i ā-i-o-ī-i n-w- w-d- m-h-l- k-t-m- y-m-h-d-w-? ------------------------------------------------------- yetinyawi āwitobīsi newi wede mehali ketema yemīhēdewi?
Kva linje må eg ta? የት--ን ቁ-ር---ቶ-- -------ያ--ኝ? የ---- ቁ-- አ---- ነ- መ-- ያ---- የ-ኛ-ን ቁ-ር አ-ቶ-ስ ነ- መ-ዝ ያ-ብ-? ---------------------------- የትኛውን ቁጥር አውቶቢስ ነው መያዝ ያለብኝ? 0
y-tin---ini k’--’i-i ā---o-ī---n-wi----azi---le-i-yi? y---------- k------- ā-------- n--- m----- y--------- y-t-n-a-i-i k-u-’-r- ā-i-o-ī-i n-w- m-y-z- y-l-b-n-i- ----------------------------------------------------- yetinyawini k’ut’iri āwitobīsi newi meyazi yalebinyi?
Må eg byte buss? መቀ----ለብኝ? መ--- አ---- መ-የ- አ-ብ-? ---------- መቀየር አለብኝ? 0
m-k’---ri-āl--iny-? m-------- ā-------- m-k-e-e-i ā-e-i-y-? ------------------- mek’eyeri ālebinyi?
Kvar må eg byte? የት -----የር---ብ-? የ- ነ- መ--- ያ---- የ- ነ- መ-የ- ያ-ብ-? ---------------- የት ነው መቀየር ያለብኝ? 0
yeti ---- m--’---r- -ale---yi? y--- n--- m-------- y--------- y-t- n-w- m-k-e-e-i y-l-b-n-i- ------------------------------ yeti newi mek’eyeri yalebinyi?
Kva kostar billetten? ትኬ--ስ-ት----ዋ--? ት-- ስ-- ነ- ዋ--- ት-ቱ ስ-ት ነ- ዋ-ው- --------------- ትኬቱ ስንት ነው ዋጋው? 0
t-k-tu ----t- n----wag-wi? t----- s----- n--- w------ t-k-t- s-n-t- n-w- w-g-w-? -------------------------- tikētu siniti newi wagawi?
Kor mange stopp er det til sentrum? መሃ--ከተማ ----ሴ --ት-ስ-ት -ርማ--አለ? መ-- ከ-- ከ---- በ-- ስ-- ፌ--- አ-- መ-ል ከ-ማ ከ-ድ-ሴ በ-ት ስ-ት ፌ-ማ- አ-? ------------------------------ መሃል ከተማ ከመድረሴ በፊት ስንት ፌርማታ አለ? 0
m-h--i ke---- --m--ire-ē---f-ti siniti fērima-- ---? m----- k----- k--------- b----- s----- f------- ā--- m-h-l- k-t-m- k-m-d-r-s- b-f-t- s-n-t- f-r-m-t- ā-e- ---------------------------------------------------- mehali ketema kemediresē befīti siniti fērimata āle?
Du må gå av her. እዚ- መው-ድ---ብዎ። እ-- መ--- አ---- እ-ህ መ-ረ- አ-ብ-። -------------- እዚህ መውረድ አለብዎ። 0
i-īh-------e-- ----i-o. i---- m------- ā------- i-ī-i m-w-r-d- ā-e-i-o- ----------------------- izīhi mewiredi ālebiwo.
Du må byte buss her. ከ-- ------ለ-ዎ። ከ-- መ--- አ---- ከ-ላ መ-ረ- አ-ብ-። -------------- ከኋላ መውረድ አለብዎ። 0
k-h--al- -e-i--d--ā-ebi--. k------- m------- ā------- k-h-w-l- m-w-r-d- ā-e-i-o- -------------------------- keḫwala mewiredi ālebiwo.
Neste T-bane kjem om fem minutt. የሚቀጥ-ው --ድር ባ---በ 5 ደቂቃ-ይ---። የ----- የ--- ባ-- በ 5 ደ-- ይ---- የ-ቀ-ለ- የ-ድ- ባ-ር በ 5 ደ-ቃ ይ-ጣ-። ----------------------------- የሚቀጥለው የምድር ባቡር በ 5 ደቂቃ ይመጣል። 0
ye--k--t--lewi y-m-di-i bab-r- be --d-k-ī--a--im-t’al-. y------------- y------- b----- b- 5 d------- y--------- y-m-k-e-’-l-w- y-m-d-r- b-b-r- b- 5 d-k-ī-’- y-m-t-a-i- ------------------------------------------------------- yemīk’et’ilewi yemidiri baburi be 5 dek’īk’a yimet’ali.
Neste trikk kjem om ti minutt. የሚ--ለው --ዳ- --ር - 10---ቃ ይ---። የ----- የ--- ባ-- በ 1- ደ-- ይ---- የ-ቀ-ለ- የ-ዳ- ባ-ር በ 1- ደ-ቃ ይ-ጣ-። ------------------------------ የሚቀጥለው የጎዳና ባቡር በ 10 ደቂቃ ይመጣል። 0
y---k’et---e-i-yegod-n-----ur- -e-10--ek’-k----imet-a--. y------------- y------- b----- b- 1- d------- y--------- y-m-k-e-’-l-w- y-g-d-n- b-b-r- b- 1- d-k-ī-’- y-m-t-a-i- -------------------------------------------------------- yemīk’et’ilewi yegodana baburi be 10 dek’īk’a yimet’ali.
Neste buss kjem om eit kvarter. የሚቀ-ለው አ---ስ በ 1---ቂ--ይመ-ል። የ----- አ---- በ 1- ደ-- ይ---- የ-ቀ-ለ- አ-ቶ-ስ በ 1- ደ-ቃ ይ-ጣ-። --------------------------- የሚቀጥለው አውቶቢስ በ 15 ደቂቃ ይመጣል። 0
y-mīk-et’-l--- -w-t--īs- -- 15 dek’īk’a-yi-e---l-. y------------- ā-------- b- 1- d------- y--------- y-m-k-e-’-l-w- ā-i-o-ī-i b- 1- d-k-ī-’- y-m-t-a-i- -------------------------------------------------- yemīk’et’ilewi āwitobīsi be 15 dek’īk’a yimet’ali.
Når går den siste T-banen? የ----ው የምድ----- መቼ--- -ሚነሳው? የ----- የ--- ባ-- መ- ነ- የ----- የ-ጨ-ሻ- የ-ድ- ባ-ር መ- ነ- የ-ነ-ው- ---------------------------- የመጨረሻው የምድር ባቡር መቼ ነው የሚነሳው? 0
y-m-c-’--e-h-wi yemi-iri -----i m-c-ē ne-i --m-ne-aw-? y-------------- y------- b----- m---- n--- y---------- y-m-c-’-r-s-a-i y-m-d-r- b-b-r- m-c-ē n-w- y-m-n-s-w-? ------------------------------------------------------ yemech’ereshawi yemidiri baburi mechē newi yemīnesawi?
Når går den siste trikken? የ-ጨ--- --ዳ--ባ---መቼ-ነው-የ-ነ-ው? የ----- የ--- ባ-- መ- ነ- የ----- የ-ጨ-ሻ- የ-ዳ- ባ-ር መ- ነ- የ-ነ-ው- ---------------------------- የመጨረሻው የጎዳና ባቡር መቼ ነው የሚነሳው? 0
ye-ech’---sh----yeg-da-a -aburi me-h- -ew- -e-ī-esaw-? y-------------- y------- b----- m---- n--- y---------- y-m-c-’-r-s-a-i y-g-d-n- b-b-r- m-c-ē n-w- y-m-n-s-w-? ------------------------------------------------------ yemech’ereshawi yegodana baburi mechē newi yemīnesawi?
Når går den siste bussen? የ-ጨረ----ው-----ቼ ---የሚነሳው? የ----- አ---- መ- ነ- የ----- የ-ጨ-ሻ- አ-ቶ-ስ መ- ነ- የ-ነ-ው- ------------------------- የመጨረሻው አውቶቢስ መቼ ነው የሚነሳው? 0
yem-ch-ere-hawi -wi-ob-s-----h--n--i-y-mīnes-wi? y-------------- ā-------- m---- n--- y---------- y-m-c-’-r-s-a-i ā-i-o-ī-i m-c-ē n-w- y-m-n-s-w-? ------------------------------------------------ yemech’ereshawi āwitobīsi mechē newi yemīnesawi?
Har du billett? ት-ት-አለ----？ ት-- አ------ ት-ት አ-ዎ-ወ-？ ----------- ትኬት አለዎትወይ？ 0
t----i-ā-e-o-iw--i？ t----- ā----------- t-k-t- ā-e-o-i-e-i- ------------------- tikēti ālewotiweyi？
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ት-ት---ያ--የ---። ት--- አ-- የ---- ት-ት- አ-ይ የ-ኝ-። -------------- ትኬት? አያይ የለኝም። 0
t---t-?-āya-i y-----im-. t------ ā---- y--------- t-k-t-? ā-a-i y-l-n-i-i- ------------------------ tikēti? āyayi yelenyimi.
Då må du betale bot. ስ----ቅጣ--መ-ፈል-ይ---ዎ--። ስ--- ቅ-- መ--- ይ------- ስ-ዚ- ቅ-ት መ-ፈ- ይ-ር-ዎ-ል- ---------------------- ስለዚህ ቅጣት መክፈል ይኖርብዎታል። 0
si-----i---i-’ati --k-f--i-y-n-ribi-ot-l---| s------- k------- m------- y-------------- | s-l-z-h- k-i-’-t- m-k-f-l- y-n-r-b-w-t-l-. | -------------------------------------------- silezīhi k’it’ati mekifeli yinoribiwotali. |

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!