Ordliste

nn Public transportation   »   hi सार्वजनिक परिवहन

36 [trettiseks]

Public transportation

Public transportation

३६ [छ्त्तीस]

36 [chhttees]

सार्वजनिक परिवहन

[saarvajanik parivahan]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? ब--कह-- रु--ी-है? ब- क--- र---- ह-- ब- क-ा- र-क-ी ह-? ----------------- बस कहाँ रुकती है? 0
b-- -ah-a--r----e- ha-? b-- k----- r------ h--- b-s k-h-a- r-k-t-e h-i- ----------------------- bas kahaan rukatee hai?
Kva buss går til sentrum? कौ--सी ब---हर-जाती--ै? क-- स- ब- श-- ज--- ह-- क-न स- ब- श-र ज-त- ह-? ---------------------- कौन सी बस शहर जाती है? 0
kaun see-b-s s--ha---a-t-- ---? k--- s-- b-- s----- j----- h--- k-u- s-e b-s s-a-a- j-a-e- h-i- ------------------------------- kaun see bas shahar jaatee hai?
Kva linje må eg ta? मु-- --- -ी -स--ेनी-च-हि-? म--- क-- स- ब- ल--- च----- म-झ- क-न स- ब- ल-न- च-ह-ए- -------------------------- मुझे कौन सी बस लेनी चाहिए? 0
mujh- k----s-e--a----nee----ah--? m---- k--- s-- b-- l---- c------- m-j-e k-u- s-e b-s l-n-e c-a-h-e- --------------------------------- mujhe kaun see bas lenee chaahie?
Må eg byte buss? क्----ु-- --ल-ा --़ेगा? क--- म--- ब---- प------ क-य- म-झ- ब-ल-ा प-़-ग-? ----------------------- क्या मुझे बदलना पड़ेगा? 0
ky---u-he ---a-----p-de--? k-- m---- b------- p------ k-a m-j-e b-d-l-n- p-d-g-? -------------------------- kya mujhe badalana padega?
Kvar må eg byte? मुझ- --ा- ---न- पड़ेगा? म--- क--- ब---- प------ म-झ- क-ा- ब-ल-ा प-़-ग-? ----------------------- मुझे कहाँ बदलना पड़ेगा? 0
mu--- --haan-----l-na-p-d--a? m---- k----- b------- p------ m-j-e k-h-a- b-d-l-n- p-d-g-? ----------------------------- mujhe kahaan badalana padega?
Kva kostar billetten? ट-कट कित-े क- --? ट--- क---- क- ह-- ट-क- क-त-े क- ह-? ----------------- टिकट कितने का है? 0
tika- --ta-e ka-h--? t---- k----- k- h--- t-k-t k-t-n- k- h-i- -------------------- tikat kitane ka hai?
Kor mange stopp er det til sentrum? श-र -- बस--ि-ने बार र-कत--है? श-- त- ब- क---- ब-- र---- ह-- श-र त- ब- क-त-े ब-र र-क-ी ह-? ----------------------------- शहर तक बस कितने बार रुकती है? 0
s--har--ak ba--kit--e baar---kate- --i? s----- t-- b-- k----- b--- r------ h--- s-a-a- t-k b-s k-t-n- b-a- r-k-t-e h-i- --------------------------------------- shahar tak bas kitane baar rukatee hai?
Du må gå av her. आप--------उ-----च-हिए आ--- य--- उ---- च---- आ-क- य-ा- उ-र-ा च-ह-ए --------------------- आपको यहाँ उतरना चाहिए 0
aap--o-y---an---a-a-a---a-h-e a----- y----- u------ c------ a-p-k- y-h-a- u-a-a-a c-a-h-e ----------------------------- aapako yahaan utarana chaahie
Du må byte buss her. आप-ो -ी-े-उत--- --ह-ए आ--- प--- उ---- च---- आ-क- प-छ- उ-र-ा च-ह-ए --------------------- आपको पीछे उतरना चाहिए 0
aa-a-o ----hh- -t-ra----h--h-e a----- p------ u------ c------ a-p-k- p-e-h-e u-a-a-a c-a-h-e ------------------------------ aapako peechhe utarana chaahie
Neste T-bane kjem om fem minutt. अगली--ेट्-- - -िन- -ें --गी अ--- म----- ५ म--- म-- आ--- अ-ल- म-ट-र- ५ म-न- म-ं आ-ग- --------------------------- अगली मेट्रो ५ मिनट में आएगी 0
aga-----e--o 5-m-nat -e-n aae--e a----- m---- 5 m---- m--- a----- a-a-e- m-t-o 5 m-n-t m-i- a-e-e- -------------------------------- agalee metro 5 minat mein aaegee
Neste trikk kjem om ti minutt. अ------रा- १० ---ट -----एगी अ--- ट---- १- म--- म-- आ--- अ-ल- ट-र-म १- म-न- म-ं आ-ग- --------------------------- अगली ट्राम १० मिनट में आएगी 0
a--lee--raam-1---in-- --i- --egee a----- t---- 1- m---- m--- a----- a-a-e- t-a-m 1- m-n-t m-i- a-e-e- --------------------------------- agalee traam 10 minat mein aaegee
Neste buss kjem om eit kvarter. अगल- बस १५ --नट---- -एगी अ--- ब- १- म--- म-- आ--- अ-ल- ब- १- म-न- म-ं आ-ग- ------------------------ अगली बस १५ मिनट में आएगी 0
agale----- -5-m--a- -e-n --e--e a----- b-- 1- m---- m--- a----- a-a-e- b-s 1- m-n-t m-i- a-e-e- ------------------------------- agalee bas 15 minat mein aaegee
Når går den siste T-banen? आ--ी म-ट--ो कब -ै? आ--- म----- क- ह-- आ-र- म-ट-र- क- ह-? ------------------ आखरी मेट्रो कब है? 0
aa--a-ee---tro---b---i? a------- m---- k-- h--- a-k-a-e- m-t-o k-b h-i- ----------------------- aakharee metro kab hai?
Når går den siste trikken? आ-र---्-ा- -ब-है? आ--- ट---- क- ह-- आ-र- ट-र-म क- ह-? ----------------- आखरी ट्राम कब है? 0
a--har---t--a--k-b---i? a------- t---- k-- h--- a-k-a-e- t-a-m k-b h-i- ----------------------- aakharee traam kab hai?
Når går den siste bussen? आ-री -- -ब---? आ--- ब- क- ह-- आ-र- ब- क- ह-? -------------- आखरी बस कब है? 0
aak-are----- --b --i? a------- b-- k-- h--- a-k-a-e- b-s k-b h-i- --------------------- aakharee bas kab hai?
Har du billett? क-------े ----टि-ट -ै? क--- आ--- प-- ट--- ह-- क-य- आ-क- प-स ट-क- ह-? ---------------------- क्या आपके पास टिकट है? 0
kya a--ak- ---- ti-at ---? k-- a----- p--- t---- h--- k-a a-p-k- p-a- t-k-t h-i- -------------------------- kya aapake paas tikat hai?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. टिक-?-ज- -ही---म--- प-स न-ी- है ट---- ज- न---- म--- प-- न--- ह- ट-क-? ज- न-ी-, म-र- प-स न-ी- ह- ------------------------------- टिकट? जी नहीं, मेरे पास नहीं है 0
tika-- -e--n---n, -ere --a--n-hi--hai t----- j-- n----- m--- p--- n---- h-- t-k-t- j-e n-h-n- m-r- p-a- n-h-n h-i ------------------------------------- tikat? jee nahin, mere paas nahin hai
Då må du betale bot. फ-- आ----ज-र---न--भर-- --गा फ-- आ--- ज------- भ--- ह--- फ-र आ-क- ज-र-म-न- भ-न- ह-ग- --------------------------- फिर आपको जुर्माना भरना होगा 0
phi---a--k--j-r-------ha-a-- h--a p--- a----- j------- b------ h--- p-i- a-p-k- j-r-a-n- b-a-a-a h-g- --------------------------------- phir aapako jurmaana bharana hoga

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!