Ordliste

nn Public transportation   »   ka საზოგადოებრივი ტრანსპორტი

36 [trettiseks]

Public transportation

Public transportation

36 [ოცდათექვსმეტი]

36 [otsdatekvsmet\'i]

საზოგადოებრივი ტრანსპორტი

[sazogadoebrivi t'ransp'ort'i]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Kvar er busshaldeplassen? ს-დ ა--------ბუს-ს--აჩ-რებ-? ს-- ა--- ა-------- გ-------- ს-დ ა-ი- ა-ტ-ბ-ს-ს გ-ჩ-რ-ბ-? ---------------------------- სად არის ავტობუსის გაჩერება? 0
sad ar----v-'ob-s--------re--? s-- a--- a--------- g--------- s-d a-i- a-t-o-u-i- g-c-e-e-a- ------------------------------ sad aris avt'obusis gachereba?
Kva buss går til sentrum? რო-ე--------უს--მი--ს ცენტ--ი? რ----- ა------- მ---- ც------- რ-მ-ლ- ა-ტ-ბ-ს- მ-დ-ს ც-ნ-რ-ი- ------------------------------ რომელი ავტობუსი მიდის ცენტრში? 0
romeli----'o---i-m--is -sent--shi? r----- a-------- m---- t---------- r-m-l- a-t-o-u-i m-d-s t-e-t-r-h-? ---------------------------------- romeli avt'obusi midis tsent'rshi?
Kva linje må eg ta? რ----- ხ---- უნდ- -ი-გ-ა---? რ----- ხ---- უ--- ვ--------- რ-მ-ლ- ხ-ზ-თ უ-დ- ვ-მ-ზ-ვ-ო- ---------------------------- რომელი ხაზით უნდა ვიმგზავრო? 0
rom-l- -h--i---n---vim-z---o? r----- k----- u--- v--------- r-m-l- k-a-i- u-d- v-m-z-v-o- ----------------------------- romeli khazit unda vimgzavro?
Må eg byte buss? უ-და-გად-ვ---? უ--- გ-------- უ-დ- გ-დ-ვ-დ-? -------------- უნდა გადავჯდე? 0
u-----ada--de? u--- g-------- u-d- g-d-v-d-? -------------- unda gadavjde?
Kvar må eg byte? ს------- გა-ა-ჯ--? ს-- უ--- გ-------- ს-დ უ-დ- გ-დ-ვ-დ-? ------------------ სად უნდა გადავჯდე? 0
sad --da--ada-j--? s-- u--- g-------- s-d u-d- g-d-v-d-? ------------------ sad unda gadavjde?
Kva kostar billetten? რა-------რთი -ი----? რ- ღ--- ე--- ბ------ რ- ღ-რ- ე-თ- ბ-ლ-თ-? -------------------- რა ღირს ერთი ბილეთი? 0
r----i-- er-- -i-eti? r- g---- e--- b------ r- g-i-s e-t- b-l-t-? --------------------- ra ghirs erti bileti?
Kor mange stopp er det til sentrum? რ-მდე-ი--ა--რე-ა--ცენ--ამ--? რ------ გ-------- ც--------- რ-მ-ე-ი გ-ჩ-რ-ბ-ა ც-ნ-რ-მ-ე- ---------------------------- რამდენი გაჩერებაა ცენტრამდე? 0
ra--e-- ---h----a----e-t---md-? r------ g--------- t----------- r-m-e-i g-c-e-e-a- t-e-t-r-m-e- ------------------------------- ramdeni gacherebaa tsent'ramde?
Du må gå av her. ა- უ-და-ჩ-ბ--ა-დ-თ. ა- უ--- ჩ---------- ა- უ-დ- ჩ-ბ-ძ-ნ-ე-. ------------------- აქ უნდა ჩაბრძანდეთ. 0
a--u-da ch-br--andet. a- u--- c------------ a- u-d- c-a-r-z-n-e-. --------------------- ak unda chabrdzandet.
Du må byte buss her. უკ-იდ---უ--ა-ჩაბ-ძ----თ. უ------ უ--- ჩ---------- უ-ნ-დ-ნ უ-დ- ჩ-ბ-ძ-ნ-ე-. ------------------------ უკნიდან უნდა ჩაბრძანდეთ. 0
u-'ni------da-cha--d-an-e-. u------- u--- c------------ u-'-i-a- u-d- c-a-r-z-n-e-. --------------------------- uk'nidan unda chabrdzandet.
Neste T-bane kjem om fem minutt. მ---ო- --მდეგი მ-ტა-ე---ი-5 -უ--ი--ოვ-. მ----- შ------ მ--------- 5 წ---- მ---- მ-ტ-ო- შ-მ-ე-ი მ-ტ-რ-ბ-ლ- 5 წ-თ-ი მ-ვ-. --------------------------------------- მეტროს შემდეგი მატარებელი 5 წუთში მოვა. 0
me-'r-s---e--e---m-t--r----i - ts'u---i--ova. m------ s------- m---------- 5 t------- m---- m-t-r-s s-e-d-g- m-t-a-e-e-i 5 t-'-t-h- m-v-. --------------------------------------------- met'ros shemdegi mat'arebeli 5 ts'utshi mova.
Neste trikk kjem om ti minutt. შე-დ--ი -რ-მ-აი--0 -უთშ------. შ------ ტ------ 1- წ---- მ---- შ-მ-ე-ი ტ-ა-ვ-ი 1- წ-თ-ი მ-ვ-. ------------------------------ შემდეგი ტრამვაი 10 წუთში მოვა. 0
s--mde---t-r----i -0---'--s-i -ov-. s------- t------- 1- t------- m---- s-e-d-g- t-r-m-a- 1- t-'-t-h- m-v-. ----------------------------------- shemdegi t'ramvai 10 ts'utshi mova.
Neste buss kjem om eit kvarter. შ--დ-გი ა-ტ-ბ----1---უ-შ---ო--. შ------ ა------- 1- წ---- მ---- შ-მ-ე-ი ა-ტ-ბ-ს- 1- წ-თ-ი მ-ვ-. ------------------------------- შემდეგი ავტობუსი 15 წუთში მოვა. 0
sh--degi----'----i 15 --'ut-hi-m--a. s------- a-------- 1- t------- m---- s-e-d-g- a-t-o-u-i 1- t-'-t-h- m-v-. ------------------------------------ shemdegi avt'obusi 15 ts'utshi mova.
Når går den siste T-banen? რ-დი- გ-დის------- ---ო---ტარ---ლი? რ---- გ---- მ----- ბ--- მ---------- რ-დ-ს გ-დ-ს მ-ტ-ო- ბ-ლ- მ-ტ-რ-ბ-ლ-? ----------------------------------- როდის გადის მეტროს ბოლო მატარებელი? 0
r-d---gad-s-----ro--bolo-mat'-r---l-? r---- g---- m------ b--- m----------- r-d-s g-d-s m-t-r-s b-l- m-t-a-e-e-i- ------------------------------------- rodis gadis met'ros bolo mat'arebeli?
Når går den siste trikken? რ-დის--ადი--ბოლ--ტრ--ვ-ი? რ---- გ---- ბ--- ტ------- რ-დ-ს გ-დ-ს ბ-ლ- ტ-ა-ვ-ი- ------------------------- როდის გადის ბოლო ტრამვაი? 0
r---s ----- -o-o t-r--v--? r---- g---- b--- t-------- r-d-s g-d-s b-l- t-r-m-a-? -------------------------- rodis gadis bolo t'ramvai?
Når går den siste bussen? რო-ი---ა----ბ-ლო--ვ-ო----? რ---- გ---- ბ--- ა-------- რ-დ-ს გ-დ-ს ბ-ლ- ა-ტ-ბ-ს-? -------------------------- როდის გადის ბოლო ავტობუსი? 0
r--------i--b-lo----'---si? r---- g---- b--- a--------- r-d-s g-d-s b-l- a-t-o-u-i- --------------------------- rodis gadis bolo avt'obusi?
Har du billett? გა-ვთ ---ეთ-? გ---- ბ------ გ-ქ-თ ბ-ლ-თ-? ------------- გაქვთ ბილეთი? 0
gakvt-bile-i? g---- b------ g-k-t b-l-t-? ------------- gakvt bileti?
Billett? – Nei, det har eg ikkje. ბ--ე-ი- ---ა-------ქ--. ბ------ ----- ა- მ----- ბ-ლ-თ-? --რ-, ა- მ-ქ-ს- ----------------------- ბილეთი? -არა, არ მაქვს. 0
bilet-- -ar----r--a-vs. b------ ----- a- m----- b-l-t-? --r-, a- m-k-s- ----------------------- bileti? -ara, ar makvs.
Då må du betale bot. მ---ნ ---იმა-უნდა გ-დაიხა--თ! მ---- ჯ----- უ--- გ---------- მ-შ-ნ ჯ-რ-მ- უ-დ- გ-დ-ი-ა-ო-! ----------------------------- მაშინ ჯარიმა უნდა გადაიხადოთ! 0
m--h-n j-ri---u-d- gad-i-h--o-! m----- j----- u--- g----------- m-s-i- j-r-m- u-d- g-d-i-h-d-t- ------------------------------- mashin jarima unda gadaikhadot!

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språkutvikling

Kvifor vi snakkar med kvarandre, er ganske klart. Vi vil utveksle idear og forstå einannan. Nøyaktig korleis språket oppsto, er ikkje fullt så klart. Det finst ulike teoriar om det. Det er i alle fall sikkert at språk er eit særs gamalt fenomen. Visse fysiske eigenskapar var ein føresetnad for språk. Dei var naudsynte for at vi skulle kunne lage lydar. Allereie neandertalane hadde evne til å bruke røysta si. Gjennom det var dei annleis enn dyra. I tillegg var ei kraftig, fast røyst ein fordel når dei skulle forsvare seg. Med røysta kunne dei truge eller skremme fiendar. Den gongen fanst det allereie verkty, og elden var teken i bruk. Denne kunnskapen måtte gjevast vidare på ein eller annan måte. Språket var viktig for å kunne jakte i grupper òg. Så tidleg som for to millionar år sidan var det ei grunnleggjande forståing mellom menneske. Dei fyrste språklege elementa var teikn og rørsler. Men menneska ville forstå einannan i mørkret òg. Difor måtte dei kunne snakke med kvarandre utan å sjå kvarandre. Difor utvikla røysta seg, og erstatta teikna. Det vi meinar med språk, er minst 50.000 år gamalt. Då homo sapiens forlet Afrika, spreidde arten seg over heile verda. Språka i ulike område skilde lag. Det vil seie at ulike språkfamiliar oppstod. Rett nok inneheld dei berre grunnlaget for språksystem. Dei fyrste språka var langt mindre innfløkte enn språk i dag. Gjennom grammatikk, fonologi og semantikk vart dei vidareutvikla. Du kan seie at ulike språk har ulike løysingar. Problemet har alltid vore det same: Korleis skal eg vise kva eg tenkjer?
Visste du?
Brasiliansk portugisisk er blant de romanske språkene. Det oppstod fra Europeisk Portugisisk. Dette ble stammer fra kolonipolitikken Portugal hadde i Sør-Amerika. I dag er Brasil det største portugisisktalende land i verden. Det er ca. 190 millioner mennesker som har Brasiliansk Portugisisk som morsmål. Språket har også stor innflytelse på andre søramerikanske land. Det er til og med et hybrid språk som inneholder Portugisisk og Spansk. Tidligere brukte Brasil noe som lignet mer på den Europeiske modellen. Fra 1930 tallet våknet bevisstheten om brasiliansk kultur. Brasilianerne var stolte av sitt språk og ønsket å understreke særegenheten sterkere. Det var stor innsats for å holde sammen de to språkene. Det ble for eksempel laget en avtale om felles staving. Den største forskjellen mellom de to variantene i dag er uttalen. Det Brasilianske inneholder noe vokabular fra Indianismen, noe som mangler i Europa. Oppdag dette spennende språket - det er et av de viktigste i verden!