Sprachführer

de Konjunktionen 4   »   nn Conjunctions

97 [siebenundneunzig]

Konjunktionen 4

Konjunktionen 4

97 [nittisju / sju og nitti]

Conjunctions

Wählen Sie aus, wie Sie die Übersetzung sehen möchten:   
Deutsch Nynorsk Hören Mehr
Er ist eingeschlafen, obwohl der Fernseher an war. Han so-----j--- om--Ven---o p-. Han sovna sjølv om TVen sto på. H-n s-v-a s-ø-v o- T-e- s-o p-. ------------------------------- Han sovna sjølv om TVen sto på. 0
Er ist noch geblieben, obwohl es schon spät war. Han--art ------e e- ---n-, ---l---m---t-v-r ---n-. Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. H-n v-r- v-r-n-e e- s-u-d- s-ø-v o- d-t v-r s-i-t- -------------------------------------------------- Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. 0
Er ist nicht gekommen, obwohl wir uns verabredet hatten. H-n ko--i-kj-, ----- ----i-h--d- -i--vt-le. Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. H-n k-m i-k-e- s-ø-v o- v- h-d-e e- a-t-l-. ------------------------------------------- Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. 0
Der Fernseher war an. Trotzdem ist er eingeschlafen. TVen-s-- --,--e--ha- --vna likeve-. TVen sto på, men han sovna likevel. T-e- s-o p-, m-n h-n s-v-a l-k-v-l- ----------------------------------- TVen sto på, men han sovna likevel. 0
Es war schon spät. Trotzdem ist er noch geblieben. D-t-v-r-seint,-me--han v-----e----- --ke--l. Det var seint, men han vart verande likevel. D-t v-r s-i-t- m-n h-n v-r- v-r-n-e l-k-v-l- -------------------------------------------- Det var seint, men han vart verande likevel. 0
Wir hatten uns verabredet. Trotzdem ist er nicht gekommen. Vi----de -i-a--ale--m-n-h----om -kkj--lik--e-. Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. V- h-d-e e- a-t-l-, m-n h-n k-m i-k-e l-k-v-l- ---------------------------------------------- Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. 0
Obwohl er keinen Führerschein hat, fährt er Auto. H-n k-y-e--bi--s-ø-v om ----i---e har--ø--r-or-. Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. H-n k-y-e- b-l s-ø-v o- h-n i-k-e h-r f-r-r-o-t- ------------------------------------------------ Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. 0
Obwohl die Straße glatt ist, fährt er schnell. Sjø-v-o- ---en--r-g--t-, køy-er han-f---. Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. S-ø-v o- v-g-n e- g-a-t- k-y-e- h-n f-r-. ----------------------------------------- Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. 0
Obwohl er betrunken ist, fährt er mit dem Rad. S-øl---- han-e- --l-,-s-k-ar -a-. Sjølv om han er full, syklar han. S-ø-v o- h-n e- f-l-, s-k-a- h-n- --------------------------------- Sjølv om han er full, syklar han. 0
Er hat keinen Führerschein. Trotzdem fährt er Auto. Ha--ha---k-je -ørar-ort.-Li---el -ø-r-r-ha- ---. Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. H-n h-r i-k-e f-r-r-o-t- L-k-v-l k-y-e- h-n b-l- ------------------------------------------------ Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. 0
Die Straße ist glatt. Trotzdem fährt er so schnell. V--en--r-g-a--.-Like-el kø--er h-n--or --r-. Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. V-g-n e- g-a-t- L-k-v-l k-y-e- h-n f-r f-r-. -------------------------------------------- Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. 0
Er ist betrunken. Trotzdem fährt er mit dem Rad. H----r-f-----Lik--el--y-l-r -an. Han er full. Likevel syklar han. H-n e- f-l-. L-k-v-l s-k-a- h-n- -------------------------------- Han er full. Likevel syklar han. 0
Sie findet keine Stelle, obwohl sie studiert hat. Ho --nn--kkje -rbe--, -jø-- -m ---------u-e-t. Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. H- f-n- i-k-e a-b-i-, s-ø-v o- h- h-r s-u-e-t- ---------------------------------------------- Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. 0
Sie geht nicht zum Arzt, obwohl sie Schmerzen hat. H--går-i-kje-----leg-n- s---- om-h----r v-nd-. Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. H- g-r i-k-e t-l l-g-n- s-ø-v o- h- h-r v-n-t- ---------------------------------------------- Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. 0
Sie kauft ein Auto, obwohl sie kein Geld hat. H--kjøp-r bi-,-------om-ho ik--- --r--e-gar. Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. H- k-ø-e- b-l- s-ø-v o- h- i-k-e h-r p-n-a-. -------------------------------------------- Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. 0
Sie hat studiert. Trotzdem findet sie keine Stelle. Ho ha---t----t- L--e-el fin- -- ---je---bei-. Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. H- h-r s-u-e-t- L-k-v-l f-n- h- i-k-e a-b-i-. --------------------------------------------- Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. 0
Sie hat Schmerzen. Trotzdem geht sie nicht zum Arzt. Ho -a---o---. L-ke-el------- ik-je t-l legen. Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. H- h-r v-n-t- L-k-v-l g-r h- i-k-e t-l l-g-n- --------------------------------------------- Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. 0
Sie hat kein Geld. Trotzdem kauft sie ein Auto. H- ha--i-kj- pe--ar. -i-eve--kjøp-r ho---l. Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. H- h-r i-k-e p-n-a-. L-k-v-l k-ø-e- h- b-l- ------------------------------------------- Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. 0

Junge Menschen lernen anders als alte Menschen

Kinder lernen Sprachen relativ schnell. Bei Erwachsenen dauert das meist länger. Kinder lernen aber nicht besser als Erwachsene. Sie lernen nur anders. Beim Lernen von Sprachen muss das Gehirn besonders viel leisten. Es muss mehrere Dinge parallel lernen. Wenn man eine Sprache lernt, genügt es nicht, über sie nachzudenken. Man muss auch lernen, die neuen Wörter auszusprechen. Dafür müssen die Sprechorgane neue Bewegungen lernen. Auch muss das Gehirn lernen, auf neue Situationen zu reagieren. In einer fremden Sprache zu kommunizieren, ist eine Herausforderung. Erwachsene lernen Sprachen aber in jedem Lebensalter anders. Mit 20 oder 30 Jahren haben Menschen noch Routine im Lernen. Schule oder Studium liegen noch nicht so lange zurück. Das Gehirn ist dadurch gut trainiert. Fremde Sprachen kann es deshalb auf sehr hohem Niveau lernen. Menschen im Alter von 40 bis 50 haben schon viel gelernt. Ihr Gehirn profitiert von dieser Erfahrung. Es kann neue Inhalte gut mit altem Wissen kombinieren. In diesem Alter lernt es am besten Dinge, die es schon kennt. Das sind zum Beispiel Sprachen, die früher gelernten Sprachen ähneln. Mit 60 oder 70 Jahren haben Menschen meist viel Zeit. Sie können oft üben. Das ist bei Sprachen besonders wichtig. Ältere Menschen lernen beispielsweise fremde Schriften besonders gut. Erfolgreich lernen kann man aber in jedem Alter. Das Gehirn kann auch nach der Pubertät noch neue Nervenzellen bilden. Und das tut es auch sehr gerne…