Ordliste

nn Negation 2   »   sk Zápor 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [šesťdesiatpäť]

Zápor 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Slovak Spel Meir
Er den ringen dyr? Je ten----t-- -r--ý? Je ten prsteň drahý? J- t-n p-s-e- d-a-ý- -------------------- Je ten prsteň drahý? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Nie--s-oj--l-- s-o e--. Nie, stojí len sto eur. N-e- s-o-í l-n s-o e-r- ----------------------- Nie, stojí len sto eur. 0
Men eg har berre femti. A-e m-m l-n--ä-desiať. Ale mám len päťdesiať. A-e m-m l-n p-ť-e-i-ť- ---------------------- Ale mám len päťdesiať. 0
Er du ferdig? Si-u- h-t--ý? Si už hotový? S- u- h-t-v-? ------------- Si už hotový? 0
Nei, ikkje enno. N-e,-e-t- --e. Nie, ešte nie. N-e- e-t- n-e- -------------- Nie, ešte nie. 0
Men eg er snart ferdig. Ale----ď-budem ------. Ale hneď budem hotový. A-e h-e- b-d-m h-t-v-. ---------------------- Ale hneď budem hotový. 0
Vil du ha meir suppe? C-c----y-s- eš-e pol-e---? Chcel by si ešte polievku? C-c-l b- s- e-t- p-l-e-k-? -------------------------- Chcel by si ešte polievku? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Nie--už --c-c-m. Nie, už nechcem. N-e- u- n-c-c-m- ---------------- Nie, už nechcem. 0
Men eg vil ha meir is. A-e--šte j-dnu---rz--n-. Ale ešte jednu zmrzlinu. A-e e-t- j-d-u z-r-l-n-. ------------------------ Ale ešte jednu zmrzlinu. 0
Har du budd her lenge? B--aš t- ----lh-? Bývaš tu už dlho? B-v-š t- u- d-h-? ----------------- Bývaš tu už dlho? 0
Nei, berre ein månad. N-e, -e- j---n me-ia-. Nie, len jeden mesiac. N-e- l-n j-d-n m-s-a-. ---------------------- Nie, len jeden mesiac. 0
Men eg kjenner mange folk alt. A-- po--ám u- --ľa ľu--. Ale poznám už veľa ľudí. A-e p-z-á- u- v-ľ- ľ-d-. ------------------------ Ale poznám už veľa ľudí. 0
Køyrer du heim i morgon? Ide- --jtr- do---? Ideš zajtra domov? I-e- z-j-r- d-m-v- ------------------ Ideš zajtra domov? 0
Nei, ikkje før i helga. Ni-- -ž--e- vík-nd. Nie, až cez víkend. N-e- a- c-z v-k-n-. ------------------- Nie, až cez víkend. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. Al- -r-tim ---u--- ---e--. Ale vrátim sa už v nedeľu. A-e v-á-i- s- u- v n-d-ľ-. -------------------------- Ale vrátim sa už v nedeľu. 0
Er dottera di vaksen? Je-tv--a-dcéra-u- dos-e-á? Je tvoja dcéra už dospelá? J- t-o-a d-é-a u- d-s-e-á- -------------------------- Je tvoja dcéra už dospelá? 0
Nei, ho er berre sytten. Ni-,-má ----sedem---ť. Nie, má iba sedemnásť. N-e- m- i-a s-d-m-á-ť- ---------------------- Nie, má iba sedemnásť. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ale ----- -ria-eľa. Ale už má priateľa. A-e u- m- p-i-t-ľ-. ------------------- Ale už má priateľa. 0

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!