Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   am ትናንት - ዛሬ - ነገ

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

10 [አስር]

10 [āsiri]

ትናንት - ዛሬ - ነገ

[tilaniti ; zarē ; nege]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
I går var det laurdag. ትላን-- ቅ-ሜ ነ-ረ። ት---- ቅ-- ነ--- ት-ን-ና ቅ-ሜ ነ-ረ- -------------- ትላንትና ቅዳሜ ነበረ። 0
t--anit--a k-id--ē n-be-e. t--------- k------ n------ t-l-n-t-n- k-i-a-ē n-b-r-. -------------------------- tilanitina k’idamē nebere.
I går var eg på kino. ትላ--ና-ፊል---- -በ-ኩ-። ት---- ፊ-- ቤ- ነ----- ት-ን-ና ፊ-ም ቤ- ነ-ር-ኝ- ------------------- ትላንትና ፊልም ቤት ነበርኩኝ። 0
t-l-ni--na-fīl-m-----i neberi-u---. t--------- f----- b--- n----------- t-l-n-t-n- f-l-m- b-t- n-b-r-k-n-i- ----------------------------------- tilanitina fīlimi bēti neberikunyi.
Filmen var interessant. ፊ-ሙ-አጓ-----። ፊ-- አ-- ነ--- ፊ-ሙ አ-ጊ ነ-ረ- ------------ ፊልሙ አጓጊ ነበረ። 0
fīl--u---wa-ī ---ere. f----- ā----- n------ f-l-m- ā-w-g- n-b-r-. --------------------- fīlimu āgwagī nebere.
I dag er det sundag. ዛሬ እሁ--ነ-። ዛ- እ-- ነ-- ዛ- እ-ድ ነ-። ---------- ዛሬ እሁድ ነው። 0
za-- --u-i ----. z--- i---- n---- z-r- i-u-i n-w-. ---------------- zarē ihudi newi.
I dag arbeider eg ikkje. ዛ- እኔ ---ራም። ዛ- እ- አ----- ዛ- እ- አ-ሰ-ም- ------------ ዛሬ እኔ አልሰራም። 0
za-- --ē -l--e---i. z--- i-- ā--------- z-r- i-ē ā-i-e-a-i- ------------------- zarē inē āliserami.
Eg er heime. እኔ-ቤት---ጥ--ው-----ጠው። እ- ቤ- ው-- ነ- የ------ እ- ቤ- ው-ጥ ነ- የ-ቀ-ጠ-። -------------------- እኔ ቤት ውስጥ ነው የምቀመጠው። 0
inē-b-ti--i--t---n-w-----ik’-m--’---. i-- b--- w------ n--- y-------------- i-ē b-t- w-s-t-i n-w- y-m-k-e-e-’-w-. ------------------------------------- inē bēti wisit’i newi yemik’emet’ewi.
I morgon er det måndag. ነገ -ኞ -ው ። ነ- ሰ- ነ- ። ነ- ሰ- ነ- ። ---------- ነገ ሰኞ ነው ። 0
n-ge -en-o-ne---. n--- s---- n--- . n-g- s-n-o n-w- . ----------------- nege senyo newi .
I morgon skal eg på jobb att. እ------ንደገና-ስ- --ራ-ው። እ- ነ- እ---- ስ- እ----- እ- ነ- እ-ደ-ና ስ- እ-ራ-ው- --------------------- እኔ ነገ እንደገና ስራ እሰራለው። 0
in- n--e-i-ide---- -i-a---er-l-wi. i-- n--- i-------- s--- i--------- i-ē n-g- i-i-e-e-a s-r- i-e-a-e-i- ---------------------------------- inē nege inidegena sira iseralewi.
Eg jobbar på eit kontor. እኔ-ቢ--ውስ--ነው -ም--ው። እ- ቢ- ው-- ነ- የ----- እ- ቢ- ው-ጥ ነ- የ-ሰ-ው- ------------------- እኔ ቢሮ ውስጥ ነው የምሰራው። 0
in- -īr- -isit-----wi y-m------i. i-- b--- w------ n--- y---------- i-ē b-r- w-s-t-i n-w- y-m-s-r-w-. --------------------------------- inē bīro wisit’i newi yemiserawi.
Kven er det? ያ ማ--ነ--/-ያቺ -- -ት? ያ ማ- ነ--- ያ- ማ- ና-- ያ ማ- ነ-？- ያ- ማ- ና-? ------------------- ያ ማን ነው？/ ያቺ ማን ናት? 0
ya -an- -e-i-/-ya------n--n-t-? y- m--- n----- y---- m--- n---- y- m-n- n-w-？- y-c-ī m-n- n-t-? ------------------------------- ya mani newi？/ yachī mani nati?
Det er Peter. ያ-ፔተ- -ው። ያ ፔ-- ነ-- ያ ፔ-ር ነ-። --------- ያ ፔተር ነው። 0
y- -------n--i. y- p----- n---- y- p-t-r- n-w-. --------------- ya pēteri newi.
Peter er student. ፔተ----ሪ-ነ-። ፔ-- ተ-- ነ-- ፔ-ር ተ-ሪ ነ-። ----------- ፔተር ተማሪ ነው። 0
p-teri-t-ma-ī--ewi. p----- t----- n---- p-t-r- t-m-r- n-w-. ------------------- pēteri temarī newi.
Kven er det? ያ- -- ናት-- ያ----ነው？ ያ- ማ- ና--- ያ ማ- ነ-- ያ- ማ- ና-?- ያ ማ- ነ-？ ------------------- ያቺ ማን ናት?/ ያ ማን ነው？ 0
yachī-m--i--at-?- y--m--i -ew-？ y---- m--- n----- y- m--- n---- y-c-ī m-n- n-t-?- y- m-n- n-w-？ ------------------------------- yachī mani nati?/ ya mani newi？
Det er Martha. ያ---ርታ--ት። ያ- ማ-- ና-- ያ- ማ-ታ ና-። ---------- ያቺ ማርታ ናት። 0
yachī---r------ti. y---- m----- n---- y-c-ī m-r-t- n-t-. ------------------ yachī marita nati.
Martha er sekretær. ማ-ታ-ፀሐፊ--ት። ማ-- ፀ-- ና-- ማ-ታ ፀ-ፊ ና-። ----------- ማርታ ፀሐፊ ናት። 0
mari-- t--’--̣--ī--a--. m----- t--------- n---- m-r-t- t-s-e-̣-f- n-t-. ----------------------- marita t͟s’eḥāfī nati.
Peter og Martha er vener. ፔ----ና ማ-- ጋ-ኛማ-ች ናቸ-። ፔ-- እ- ማ-- ጋ----- ና--- ፔ-ር እ- ማ-ታ ጋ-ኛ-ቾ- ና-ው- ---------------------- ፔተር እና ማርታ ጋደኛማቾች ናቸው። 0
pēte---i-----r-ta----enyamach--hi---c--w-. p----- i-- m----- g-------------- n------- p-t-r- i-a m-r-t- g-d-n-a-a-h-c-i n-c-e-i- ------------------------------------------ pēteri ina marita gadenyamachochi nachewi.
Peter er venen til Martha. ፔተር ---ታ ጋደኛ ነው። ፔ-- የ--- ጋ-- ነ-- ፔ-ር የ-ር- ጋ-ኛ ነ-። ---------------- ፔተር የማርታ ጋደኛ ነው። 0
pēt-ri -----ita -a-enya -ew-. p----- y------- g------ n---- p-t-r- y-m-r-t- g-d-n-a n-w-. ----------------------------- pēteri yemarita gadenya newi.
Martha er venninna til Peter. ማ-ታ---ተ--ጋደ--ና-። ማ-- የ--- ጋ-- ና-- ማ-ታ የ-ተ- ጋ-ኛ ና-። ---------------- ማርታ የፔተር ጋደኛ ናት። 0
m--i---y--ēt--- -ade-ya nati. m----- y------- g------ n---- m-r-t- y-p-t-r- g-d-n-a n-t-. ----------------------------- marita yepēteri gadenya nati.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!