Ordliste

nn Small Talk 3   »   am አነስተኛ ንግግር 3

22 [tjueto / to og tjue]

Small Talk 3

Small Talk 3

22 [ሃያ ሁለት]

22 [haya huleti]

አነስተኛ ንግግር 3

[āch’ach’iri nigigiri 3]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Røykjer du? ሲጋ--ያጨሳ-? ሲ-- ያ---- ሲ-ራ ያ-ሳ-? --------- ሲጋራ ያጨሳሉ? 0
s----a-y-ch’e-al-? s----- y---------- s-g-r- y-c-’-s-l-? ------------------ sīgara yach’esalu?
Eg gjorde det før. በ-- ------ረ። በ-- አ-- ነ--- በ-ት አ-ስ ነ-ረ- ------------ በፊት አጨስ ነበረ። 0
b--ī-- ā----s--n-b-r-. b----- ā------ n------ b-f-t- ā-h-e-i n-b-r-. ---------------------- befīti āch’esi nebere.
Men eg røykjer ikkje no lenger. ግን --ን --ጨ--። ግ- አ-- አ----- ግ- አ-ን አ-ጨ-ም- ------------- ግን አሁን አላጨስም። 0
g--i āhuni-----h-e--m-. g--- ā---- ā----------- g-n- ā-u-i ā-a-h-e-i-i- ----------------------- gini āhuni ālach’esimi.
Forstyrrar det deg at eg røykjer? ሲጋራ---ስ ይረብሾ--? ሲ-- ባ-- ይ------ ሲ-ራ ባ-ስ ይ-ብ-ታ-? --------------- ሲጋራ ባጨስ ይረብሾታል? 0
sīgara-ba-h’es---i-eb------l-? s----- b------- y------------- s-g-r- b-c-’-s- y-r-b-s-o-a-i- ------------------------------ sīgara bach’esi yirebishotali?
Nei då, slett ikkje. አ-- በፍ-ም-። አ-- በ--- ። አ-ይ በ-ጹ- ። ---------- አያይ በፍጹም ። 0
ā-ayi b-----’u-i-. ā---- b--------- . ā-a-i b-f-t-’-m- . ------------------ āyayi befits’umi .
Det forstyrrar meg ikkje. እ-ን -ይረ-ሽ--። እ-- አ------- እ-ን አ-ረ-ሽ-ም- ------------ እኔን አይረብሽኝም። 0
i--n---y-----s-in---i. i---- ā--------------- i-ē-i ā-i-e-i-h-n-i-i- ---------------------- inēni āyirebishinyimi.
Vil du ha noko å drikke? የ---ነ-ር ይ--ሉ? የ-- ነ-- ይ---- የ-ነ ነ-ር ይ-ጣ-? ------------- የሆነ ነገር ይጠጣሉ? 0
y-hon- ne-er----t-e---lu? y----- n----- y---------- y-h-n- n-g-r- y-t-e-’-l-? ------------------------- yehone negeri yit’et’alu?
Ein konjakk? ኮ--？ ኮ--- ኮ-ክ- ---- ኮኛክ？ 0
kony--i？ k------- k-n-a-i- -------- konyaki？
Nei, eg tek heller ein øl. አያ-። ቢራ-ቢ-ን ----ው። አ--- ቢ- ቢ-- እ----- አ-ይ- ቢ- ቢ-ን እ-ዳ-ው- ------------------ አያይ። ቢራ ቢሆን እወዳለው። 0
āy--i.---ra----on---we--l-w-. ā----- b--- b----- i--------- ā-a-i- b-r- b-h-n- i-e-a-e-i- ----------------------------- āyayi. bīra bīhoni iwedalewi.
Reiser du mykje? ብዙ--- ---ሌ- -ገር ይ--ሉ? ብ- ጊ- ወ- ሌ- ሃ-- ይ---- ብ- ጊ- ወ- ሌ- ሃ-ር ይ-ዳ-? --------------------- ብዙ ጊዜ ወደ ሌላ ሃገር ይሄዳሉ? 0
bi-u---z----de-l-l---a-e-i -ih----u? b--- g--- w--- l--- h----- y-------- b-z- g-z- w-d- l-l- h-g-r- y-h-d-l-? ------------------------------------ bizu gīzē wede lēla hageri yihēdalu?
Ja, det er mest forretningsreiser. አ-- አብ-ኛዎቹ ለስ----ዎች---ው። አ-- አ----- ለ-- ጉ--- ና--- አ-፤ አ-ዛ-ዎ- ለ-ራ ጉ-ዎ- ና-ው- ------------------------ አዎ፤ አብዛኛዎቹ ለስራ ጉዞዎች ናቸው። 0
āw-; ā--zan-aw-c-- lesi-a gu-ow--h- nachewi. ā--- ā------------ l----- g-------- n------- ā-o- ā-i-a-y-w-c-u l-s-r- g-z-w-c-i n-c-e-i- -------------------------------------------- āwo; ābizanyawochu lesira guzowochi nachewi.
Men no er vi på ferie. ግን--ሁን እ--እ-ፍ- --ወ-ድ----። ግ- አ-- እ- እ--- እ----- ነ-- ግ- አ-ን እ- እ-ፍ- እ-ወ-ድ- ነ-። ------------------------- ግን አሁን እኛ እረፍት እየወሰድን ነው። 0
g--i---u-- -nya -r-fit--iy--e-ed-ni -e--. g--- ā---- i--- i------ i---------- n---- g-n- ā-u-i i-y- i-e-i-i i-e-e-e-i-i n-w-. ----------------------------------------- gini āhuni inya irefiti iyewesedini newi.
Så varmt det er! በ-ም-ቃ-ሎ ነ-! በ-- ቃ-- ነ-- በ-ም ቃ-ሎ ነ-! ----------- በጣም ቃጠሎ ነው! 0
b---ami k------o -e--! b------ k------- n---- b-t-a-i k-a-’-l- n-w-! ---------------------- bet’ami k’at’elo newi!
Ja, i dag er det verkeleg varmt. አዎ-ዛ--በጣም -ቃ----። አ- ዛ- በ-- ሞ-- ነ-- አ- ዛ- በ-ም ሞ-ት ነ-። ----------------- አዎ ዛሬ በጣም ሞቃት ነው። 0
ā---zar- b-t-am- -----t- n---. ā-- z--- b------ m------ n---- ā-o z-r- b-t-a-i m-k-a-i n-w-. ------------------------------ āwo zarē bet’ami mok’ati newi.
La oss gå ut på balkongen. ወደ በ-ንዳ እን--። ወ- በ--- እ---- ወ- በ-ን- እ-ሂ-። ------------- ወደ በረንዳ እንሂድ። 0
w----be---id- -ni---i. w--- b------- i------- w-d- b-r-n-d- i-i-ī-i- ---------------------- wede berenida inihīdi.
I morgon er det fest her. ነገ እ-ህ ድግ- --። ነ- እ-- ድ-- አ-- ነ- እ-ህ ድ-ስ አ-። -------------- ነገ እዚህ ድግስ አለ። 0
n-g- izī-- --gi-i -l-. n--- i---- d----- ā--- n-g- i-ī-i d-g-s- ā-e- ---------------------- nege izīhi digisi āle.
Kjem de òg? እር-ዎም ይ-ጣ-? እ---- ይ---- እ-ስ-ም ይ-ጣ-? ----------- እርስዎም ይመጣሉ? 0
i---iw-m---imet’a-u? i-------- y--------- i-i-i-o-i y-m-t-a-u- -------------------- irisiwomi yimet’alu?
Ja, vi er inviterte, vi òg. አ-።-እኛም ተ-ብ-ና-። አ-- እ-- ተ------ አ-። እ-ም ተ-ብ-ና-። --------------- አዎ። እኛም ተጋብዘናል። 0
āwo- --y--i-t----i--na-i. ā--- i----- t------------ ā-o- i-y-m- t-g-b-z-n-l-. ------------------------- āwo. inyami tegabizenali.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og skrift

Kvart språk tener til kommunikasjon mellom menneske. Når vi pratar, uttrykkjer vi kva vi tenkjer og føler. Når vi gjer det, held vi oss ikkje alltid til reglane i språket vårt. Vi brukar vårt eige språk, daglegtalen vår. Det er annleis i skriftspråket. Her viser alle reglane i språket seg. Skrift er det som gjer eit språk til eit verkeleg språk. Ho gjer språket synleg. Gjennom skriftspråket blir tusenår med kunnskap ført vidare. Difor er skrifta grunnlaget for ein kvar høgt utvikla kultur. Den fyrste skrifta vart funnen for over 5000 år sidan. Det var kileskrifta til sumerarane. Ho vart teikna på tavler av leire. Denne kileskrifta vart brukt i tre tusen år. Omtrent like lenge fanst hieroglyfane til dei gamle egyptarane. Tallause vitskapsfolk har brukt krefter på dei. Hieroglyfane utgjer eit nokså komplisert skriftsystem. Dei vart likevel truleg oppfunne av ein ganske enkel grunn. Det gamle egyptarriket var ovstort og folkerikt. Kvardagen og framfor alt økonomien trong organisering. Skattar og rekneskapar kravde effektiv statsforvalting. Difor utvikla dei gamle egyptarane skriftteikna sine. Alfabetiske skriftsystem, på andre sida, kjem frå sumerarane. Kvart skriftsystem seier mykje om dei menneska som brukar skrifta. Vidare viser kvar nasjon fram eigenskapane sine i skrifta si. Diverre er kunsten å skrive for hand i ferd med å gå tapt. Moderne teknologi gjer handskrift nærast overflødig. Difor: Ikkje berre snakk, men skriv meir òg!
Visste du?
Kannada er et Dravidisk språk. Disse språkene snakkes hovedsakelig i Sør-India. Kannada er ikke i slekt med Indoariske språk som brukes i Nord-India. Kannada er morsmål for ca. 40 millioner mennesker. Det er kjent som et av de 22 nasjonale språk i India. Kannada er et agglutinerende språk. Det vil si at grammatiske funksjoner er uttrykt av endelser. Språket er delt opp i fire regionale dialekt grupper. Dialektene indikerer hvor en person kommer fra. I tillegg kan man se hvilken sosial klasse de tilhører. Muntlig og skriftlig Kannada er veldig forskjellig. Og som mange andre Indiske språk har Kannada sitt eget skriftsystem. Det er et hybrid av alfabet og språkform. Det består av mange runde tegn, noe som er kjent i Sør-Indiske skriftformer. Det veldig mye morsomt ved å lære dette språket, mange vakre bokstaver.