Ordliste

nn Arbeide   »   am መሥራት

55 [femtifem]

Arbeide

Arbeide

55 [ሃምሣ አምስት]

55 [ሃምሣ አምስት]

መሥራት

sira

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Kva jobbar du med? ምን---ነ--የ--ሩት? ም___ ነ_ የ_____ ም-ድ- ነ- የ-ሰ-ት- -------------- ምንድን ነው የሚሰሩት? 0
m-n--i---ne-i-y-m-s-r-t-? m_______ n___ y__________ m-n-d-n- n-w- y-m-s-r-t-? ------------------------- minidini newi yemīseruti?
Mannen min er lege. ባሌ-ዶክ-ር--ው። ባ_ ዶ___ ነ__ ባ- ዶ-ተ- ነ-። ----------- ባሌ ዶክተር ነው። 0
ba-ē dokit--- -ewi. b___ d_______ n____ b-l- d-k-t-r- n-w-. ------------------- balē dokiteri newi.
Eg jobbar deltid som sjukepleiar. እ- -ማሽ--- ነ--ነ---ሰ--ው። እ_ ግ__ ቀ_ ነ____ እ_____ እ- ግ-ሽ ቀ- ነ-ስ-ት እ-ራ-ው- ---------------------- እኔ ግማሽ ቀን ነርስነት እሰራለው። 0
in---im--h---’--- -----in----ise-a-ewi. i__ g______ k____ n_________ i_________ i-ē g-m-s-i k-e-i n-r-s-n-t- i-e-a-e-i- --------------------------------------- inē gimashi k’eni nerisineti iseralewi.
Snart blir vi pensjonistar. በ-ርቡ ጡር- እ-ወጣለ-። በ___ ጡ__ እ______ በ-ር- ጡ-ታ እ-ወ-ለ-። ---------------- በቅርቡ ጡርታ እንወጣለን። 0
bek---i-- --u---- in--e-’---ni. b________ t______ i____________ b-k-i-i-u t-u-i-a i-i-e-’-l-n-. ------------------------------- bek’iribu t’urita iniwet’aleni.
Men skattane er høge. ግን--ብሩ --ተ--ነው። ግ_ ግ__ ከ___ ነ__ ግ- ግ-ሩ ከ-ተ- ነ-። --------------- ግን ግብሩ ከፍተኛ ነው። 0
gi-i gi--r- ke-ite-ya--e--. g___ g_____ k________ n____ g-n- g-b-r- k-f-t-n-a n-w-. --------------------------- gini gibiru kefitenya newi.
Og helseforsikringa er dyr. እ--የ-ና-ዋስት-ውም----ነው። እ_ የ__ ዋ_____ ው_ ነ__ እ- የ-ና ዋ-ት-ው- ው- ነ-። -------------------- እና የጤና ዋስትናውም ውድ ነው። 0
i-a y-t--na w-sitina-im- -id- -e--. i__ y______ w___________ w___ n____ i-a y-t-ē-a w-s-t-n-w-m- w-d- n-w-. ----------------------------------- ina yet’ēna wasitinawimi widi newi.
Kva har du lyst til å bli? ወደ-ት--ን-መሆን-ትፈልጋለ--ሽ? ወ___ ም_ መ__ ት________ ወ-ፊ- ም- መ-ን ት-ል-ለ-/-? --------------------- ወደፊት ምን መሆን ትፈልጋለህ/ሽ? 0
we----ti---n--meh-ni-tife-i-a---i/-h-? w_______ m___ m_____ t________________ w-d-f-t- m-n- m-h-n- t-f-l-g-l-h-/-h-? -------------------------------------- wedefīti mini mehoni tifeligalehi/shi?
Eg vil bli ingeniør. መ---- መ-- -ፈ-ጋ--። መ____ መ__ እ______ መ-ን-ስ መ-ን እ-ል-ለ-። ----------------- መሐንዲስ መሆን እፈልጋለው። 0
meḥ---d--i-m-h--i -fe---a-ewi. m_________ m_____ i___________ m-h-ā-i-ī-i m-h-n- i-e-i-a-e-i- ------------------------------- meḥānidīsi mehoni ifeligalewi.
Eg vil studere ved universitetet. ዩንቨ--ቲ መማ--እ--ጋለ-። ዩ_____ መ__ እ______ ዩ-ቨ-ስ- መ-ር እ-ል-ለ-። ------------------ ዩንቨርስቲ መማር እፈልጋለው። 0
y---ve----tī m--ar- -f-------wi. y___________ m_____ i___________ y-n-v-r-s-t- m-m-r- i-e-i-a-e-i- -------------------------------- yuniverisitī memari ifeligalewi.
Eg er praktikant. እኔ ----- ነኝ። እ_ ተ____ ነ__ እ- ተ-ማ-ጂ ነ-። ------------ እኔ ተለማማጂ ነኝ። 0
in- -e-ema-ajī-neny-. i__ t_________ n_____ i-ē t-l-m-m-j- n-n-i- --------------------- inē telemamajī nenyi.
Eg tenar ikkje mykje. ብ-----ፈለኝም። ብ_ አ_______ ብ- አ-ከ-ለ-ም- ----------- ብዙ አይከፈለኝም። 0
biz- āy-kef-le-yimi. b___ ā______________ b-z- ā-i-e-e-e-y-m-. -------------------- bizu āyikefelenyimi.
Eg tek praksis i utlandet. በ-- አ-- -የተለ-መደኩኝ ነው። በ__ አ__ እ________ ነ__ በ-ላ አ-ር እ-ተ-ማ-ደ-ኝ ነ-። --------------------- በሌላ አገር እየተለማመደኩኝ ነው። 0
b---la āg-ri -yete-e--m-d----y---e--. b_____ ā____ i_________________ n____ b-l-l- ā-e-i i-e-e-e-a-e-e-u-y- n-w-. ------------------------------------- belēla āgeri iyetelemamedekunyi newi.
Det er sjefen min. ያ የ---ለቃ---። ያ የ_ አ__ ነ__ ያ የ- አ-ቃ ነ-። ------------ ያ የኔ አለቃ ነው። 0
ya-yenē--le-’- ne-i. y_ y___ ā_____ n____ y- y-n- ā-e-’- n-w-. -------------------- ya yenē ālek’a newi.
Eg har hyggelege kollegaer. እ---ሩ -ልደረ-ች--ሉ-። እ_ ጥ_ ባ_____ አ___ እ- ጥ- ባ-ደ-ቦ- አ-ኝ- ----------------- እኔ ጥሩ ባልደረቦች አሉኝ። 0
inē-t’ir- ba-i---eboc-----u-y-. i__ t____ b____________ ā______ i-ē t-i-u b-l-d-r-b-c-i ā-u-y-. ------------------------------- inē t’iru baliderebochi ālunyi.
Vi et lunsj i kantina. ሁ--ከሰ-- -ኋላ ወደ -ፊቴር- -ን----። ሁ_ ከ___ በ__ ወ_ ካ____ እ______ ሁ- ከ-ዓ- በ-ላ ወ- ካ-ቴ-ያ እ-ሄ-ለ-። ---------------------------- ሁሌ ከሰዓት በኋላ ወደ ካፊቴርያ እንሄዳለን። 0
h-l- k-se-at- b--̮-ala-wed-----ī--riya-i---ē-a--ni. h___ k_______ b______ w___ k_________ i___________ h-l- k-s-‘-t- b-h-w-l- w-d- k-f-t-r-y- i-i-ē-a-e-i- --------------------------------------------------- hulē kese‘ati beḫwala wede kafītēriya inihēdaleni.
Eg ser etter arbeid. ስ- -የፈ--ኝ ነው ። ስ_ እ_____ ነ_ ። ስ- እ-ፈ-ኩ- ነ- ። -------------- ስራ እየፈለኩኝ ነው ። 0
si-a--ye--l-k--yi -ewi-. s___ i___________ n___ . s-r- i-e-e-e-u-y- n-w- . ------------------------ sira iyefelekunyi newi .
Eg har vore arbeidslaus i eitt år. ለ-መ- ያክል ስራ--ጥ--ኝ። ለ___ ያ__ ስ_ አ_ ነ__ ለ-መ- ያ-ል ስ- አ- ነ-። ------------------ ለአመት ያክል ስራ አጥ ነኝ። 0
l-’āme-- -----i--ir--ā-’i--e---. l_______ y_____ s___ ā___ n_____ l-’-m-t- y-k-l- s-r- ā-’- n-n-i- -------------------------------- le’āmeti yakili sira āt’i nenyi.
Her i landet er det for mange arbeidsledige. በዚ--ሃ-- ውስ--ብዙ--ራ አጦ---ሉ። በ__ ሃ__ ው__ ብ_ ስ_ አ__ አ__ በ-ህ ሃ-ር ው-ጥ ብ- ስ- አ-ች አ-። ------------------------- በዚህ ሃገር ውስጥ ብዙ ስራ አጦች አሉ። 0
be-īhi-h---r---i-i-’i ---u----a --’ochi---u. b_____ h_____ w______ b___ s___ ā______ ā___ b-z-h- h-g-r- w-s-t-i b-z- s-r- ā-’-c-i ā-u- -------------------------------------------- bezīhi hageri wisit’i bizu sira āt’ochi ālu.

Minnet treng språk

Dei fleste hugsar fyrste skuledagen sin. Men kva som kom før der, hugsar dei ikkje lenger. Frå dei fyrste leveåra våre har vi nesten ikkje noko minne. Men kvifor er det slik? Kvifor kan vi ikkje hugse det vi opplevde som speborn? Grunnen til det ligg i utviklinga vår. Språk og minne utviklar seg omtrent på same tid. Og for å hugse noko, treng mennesket språk. Det tyder at vi må ha ord for det vi opplever. Forskarar har gjennomført ulike testar med born. Då oppdaga dei noko interessant. Så snart born lærer å prate, gløymer dei alt som var før. Starten på språket er altså starten på minnet. I dei tre fyrste leveåra sine lærer born særs mykje. Dei opplever kvar dag nye ting. I denne alderen gjer dei mange viktige erfaringar. Likevel går alt dette tapt. Psykologar kallar dette fenomenet infantil amnesi, barnleg minnetap. Berre dei tinga som barnet kan setje namn på, blir verande. Det sjølvbiografiske minnet lagrar personlege opplevingar. Det fungerer som ei dagbok. Alt som er viktig i livet vårt, blir lagra der. På denne måten formar det sjølvbiografiske minnet identiteten vår. Men denne utviklinga avheng av morsmålslæringa. Og vi kan berre aktivere minnet vårt gjennom språket vårt. Dei tinga vi har opplevd som spebarn, er sjølvsagt ikkje verkeleg borte. Dei er lagra ein stad i hjernen vår. Vi kan berre ikkje få tak i dei meir... - det er vel synd, ikkje sant?