Ordliste

nn Fortid 3   »   am ያለፈው ውጥረት 3

83 [åttitre]

Fortid 3

Fortid 3

83 [ሰማንያ ሶስት]

83 [ሰማንያ ሶስት]

ያለፈው ውጥረት 3

halafī gīzē 3

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
ringje መደወል መ___ መ-ወ- ---- መደወል 0
m-dew-li m_______ m-d-w-l- -------- medeweli
Eg ringte. እኔ--ወ--ኝ። እ_ ደ_____ እ- ደ-ል-ኝ- --------- እኔ ደወልኩኝ። 0
in--de--li-----. i__ d___________ i-ē d-w-l-k-n-i- ---------------- inē dewelikunyi.
Eg har ringt heile tida. ሰ-ቱን በ-- -ወልኩ-። ሰ___ በ__ ደ_____ ሰ-ቱ- በ-ሉ ደ-ል-ኝ- --------------- ሰዓቱን በሙሉ ደወልኩኝ። 0
se‘-tu-- bem-lu --we-ikun--. s_______ b_____ d___________ s-‘-t-n- b-m-l- d-w-l-k-n-i- ---------------------------- se‘atuni bemulu dewelikunyi.
spørje መጠ-ቅ መ___ መ-የ- ---- መጠየቅ 0
m-t’ey-k-i m_________ m-t-e-e-’- ---------- met’eyek’i
Eg spurde. እ- ጠየ-ኝ እ_ ጠ___ እ- ጠ-ኩ- ------- እኔ ጠየኩኝ 0
in--t’e-e-unyi i__ t_________ i-ē t-e-e-u-y- -------------- inē t’eyekunyi
Eg har alltid spurt. እኔ -ሌ ---ኝ እ_ ሁ_ ጠ___ እ- ሁ- ጠ-ኩ- ---------- እኔ ሁሌ ጠየኩኝ 0
i-ē h--ē --ey-k-nyi i__ h___ t_________ i-ē h-l- t-e-e-u-y- ------------------- inē hulē t’eyekunyi
fortelje መ-ረክ መ___ መ-ረ- ---- መተረክ 0
m-te-e-i m_______ m-t-r-k- -------- metereki
Eg fortalde. እ- ተ-ኩኝ እ_ ተ___ እ- ተ-ኩ- ------- እኔ ተረኩኝ 0
i-- te-e----i i__ t________ i-ē t-r-k-n-i ------------- inē terekunyi
Eg har fortalt heile historia. ታሪ---በሙሉ-ተረ--። ታ___ በ__ ተ____ ታ-ኩ- በ-ሉ ተ-ኩ-። -------------- ታሪኩን በሙሉ ተረኩኝ። 0
tarī-un- -e--lu -ere-u--i. t_______ b_____ t_________ t-r-k-n- b-m-l- t-r-k-n-i- -------------------------- tarīkuni bemulu terekunyi.
lære / studere መማር መ__ መ-ር --- መማር 0
memari m_____ m-m-r- ------ memari
Eg lærte. Eg studerte. እ- ተ--ኩኝ እ_ ተ____ እ- ተ-ር-ኝ -------- እኔ ተማርኩኝ 0
in---e--rik--yi i__ t__________ i-ē t-m-r-k-n-i --------------- inē temarikunyi
Eg har lært i heile kveld. Eg har studert i heile kveld. ምሽ-ን -ሙሉ---ርኩ-። ም___ በ__ ተ_____ ም-ቱ- በ-ሉ ተ-ር-ኝ- --------------- ምሽቱን በሙሉ ተማርኩኝ። 0
m---i--ni-be-u-u-------k-n--. m________ b_____ t___________ m-s-i-u-i b-m-l- t-m-r-k-n-i- ----------------------------- mishituni bemulu temarikunyi.
jobbe መ--ት መ___ መ-ራ- ---- መስራት 0
mes---ti m_______ m-s-r-t- -------- mesirati
Eg jobba. እኔ-----ራው። እ_ ስ_ ሰ___ እ- ስ- ሰ-ው- ---------- እኔ ስራ ሰራው። 0
i----ir--se----. i__ s___ s______ i-ē s-r- s-r-w-. ---------------- inē sira serawi.
Eg har jobba heile dagen. እኔ-ቀ-ን-------። እ_ ቀ__ ሙ_ ሰ___ እ- ቀ-ን ሙ- ሰ-ው- -------------- እኔ ቀኑን ሙሉ ሰራው። 0
inē ----uni m-lu-ser-w-. i__ k______ m___ s______ i-ē k-e-u-i m-l- s-r-w-. ------------------------ inē k’enuni mulu serawi.
ete መመ-ብ---ብ-ት መ____ መ___ መ-ገ-/ መ-ላ- ---------- መመገብ/ መብላት 0
m----ebi/-meb---ti m________ m_______ m-m-g-b-/ m-b-l-t- ------------------ memegebi/ mebilati
Eg åt. እ- --ገ--ኝ/--ላሁ-። እ_ ተ______ በ____ እ- ተ-ገ-ኩ-/ በ-ሁ-። ---------------- እኔ ተመገብኩኝ/ በላሁኝ። 0
in---e-------u-yi---ela-----. i__ t_____________ b_________ i-ē t-m-g-b-k-n-i- b-l-h-n-i- ----------------------------- inē temegebikunyi/ belahunyi.
Eg har ete opp alt. እኔ --ቡ--በ---ተመ-ብ-ኝ/ በ---። እ_ ም___ በ__ ተ______ በ____ እ- ም-ቡ- በ-ሉ ተ-ገ-ኩ-/ በ-ሁ-። ------------------------- እኔ ምግቡን በሙሉ ተመገብኩኝ/ በላሁኝ። 0
in- mig-buni-be---------g---kun--/ be-----y-. i__ m_______ b_____ t_____________ b_________ i-ē m-g-b-n- b-m-l- t-m-g-b-k-n-i- b-l-h-n-i- --------------------------------------------- inē migibuni bemulu temegebikunyi/ belahunyi.

Historia til lingvistikken

Språk har alltid fascinert menneske. Historia til språkvitskapen er difor særs lang. Språkvitskapen eller lingvistikken er å studere språk systematisk. Menneske har tenkt på språk i fleire tusen år. Med det utvikla ulike kulturar ulike system. Slik oppsto ulike skildringar av språk. Språkvitskapen i dag er fyrst og fremst bygd på gamle teoriar. Spesielt i Hellas vart mange tradisjonar grunnlagde. Men det eldste kjende verket om språk kjem frå India. Det vart skrive for 3.000 år sidan av grammatikaren Sakatayana. I antikken sysla filosofar som Platon med språk. Seinare utvikla romarane teoriane deira vidare. Arabarane utvikla òg sine eigne tradisjonar i det 8. hundreåret. Allereie då gav verka deira presise skildringar av det arabiske språket. I nyare tid har vi fyrst og fremst forska på kor språket kjem frå. Dei lærde interesserte seg spesielt for språkhistoria. I det 18. hundreåret byrja dei å samanlikne språk med einannan. Slik ville dei forstå korleis språka utvikla seg. Seinare konsentrerte dei seg om språk som system. Det viktigaste spørsmålet var korleis språka fungerer. I dag er det mange retningar innan lingvistikken. Sidan 50-åra er det utvikla fleire nye fagdisiplinar. Desse er til dels sterkt påverka av andre vitskapar. Døme er psykolingvistikk eller interkulturell kommunikasjon. Dei nye retningane innan språkvitskapen er svært spesialiserte. Eit døme på det er feministlingvistikk. Så historia om språkvitskapen går vidare... Så lenge det finst språk, vil mennesket fundere på dei!