Ordliste

nn stor - liten   »   am ትልቅ ትንሽ

68 [sekstiåtte]

stor - liten

stor - liten

68 [ስልሳ ስምንት]

68 [ስልሳ ስምንት]

ትልቅ ትንሽ

tilik’i – tinishi

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
stor og liten ትልቅ -- ት-ሽ ት__ እ_ ት__ ት-ቅ እ- ት-ሽ ---------- ትልቅ እና ትንሽ 0
ti-i--i-i-- ti---hi t______ i__ t______ t-l-k-i i-a t-n-s-i ------------------- tilik’i ina tinishi
Elefanten er stor. ዝሆን -ልቅ-ነው ዝ__ ት__ ነ_ ዝ-ን ት-ቅ ነ- ---------- ዝሆን ትልቅ ነው 0
z-ho----il-k-i-ne-i z_____ t______ n___ z-h-n- t-l-k-i n-w- ------------------- zihoni tilik’i newi
Musa er lita. አ-ጥ ትንሽ--ት አ__ ት__ ና_ አ-ጥ ት-ሽ ና- ---------- አይጥ ትንሽ ናት 0
āyit’--ti-i-hi nati ā_____ t______ n___ ā-i-’- t-n-s-i n-t- ------------------- āyit’i tinishi nati
mørk og lys ጨ-ማ እና ብር-ን ጨ__ እ_ ብ___ ጨ-ማ እ- ብ-ሃ- ----------- ጨለማ እና ብርሃን 0
ch-ele-a--na b-r---ni c_______ i__ b_______ c-’-l-m- i-a b-r-h-n- --------------------- ch’elema ina birihani
Natta er mørk. ለሊት ጨ-ማ --። ለ__ ጨ__ ነ__ ለ-ት ጨ-ማ ነ-። ----------- ለሊት ጨለማ ነው። 0
l---ti-c-’ele-a newi. l_____ c_______ n____ l-l-t- c-’-l-m- n-w-. --------------------- lelīti ch’elema newi.
Dagen er lys. ቀ--ብ--ን -ው። ቀ_ ብ___ ነ__ ቀ- ብ-ሃ- ነ-። ----------- ቀን ብርሃን ነው። 0
k--ni --rihani --w-. k____ b_______ n____ k-e-i b-r-h-n- n-w-. -------------------- k’eni birihani newi.
gamal og ung ሽማ-ሌ -- ወጣት ሽ___ እ_ ወ__ ሽ-ግ- እ- ወ-ት ----------- ሽማግሌ እና ወጣት 0
s---ag-lē---a -e--ati s________ i__ w______ s-i-a-i-ē i-a w-t-a-i --------------------- shimagilē ina wet’ati
Bestefar vår er veldig gamal. የ-ኛ ወ-ድ አያት--ጣም ሽማ-ሌ-ነው። የ__ ወ__ አ__ በ__ ሽ___ ነ__ የ-ኛ ወ-ድ አ-ት በ-ም ሽ-ግ- ነ-። ------------------------ የእኛ ወንድ አያት በጣም ሽማግሌ ነው። 0
y-’in----en-di-----i-b-t-am- ----a---ē n-wi. | y______ w_____ ā____ b______ s________ n____ | y-’-n-a w-n-d- ā-a-i b-t-a-i s-i-a-i-ē n-w-. | ---------------------------------------------- ye’inya wenidi āyati bet’ami shimagilē newi. |
For sytti år sidan var han ung. ከ--0-አመት --ት-እ- -ጣት-ነ--። ከ 7_ አ__ በ__ እ_ ወ__ ነ___ ከ 7- አ-ት በ-ት እ- ወ-ት ነ-ረ- ------------------------ ከ 70 አመት በፊት እሱ ወጣት ነበረ። 0
k- 70----t- b---ti-----w-----i n--er-. k_ 7_ ā____ b_____ i__ w______ n______ k- 7- ā-e-i b-f-t- i-u w-t-a-i n-b-r-. -------------------------------------- ke 70 āmeti befīti isu wet’ati nebere.
fin og stygg ውብ ----ስ--ሚ ው_ እ_ አ____ ው- እ- አ-ቀ-ሚ ----------- ውብ እና አስቀያሚ 0
w-b- i-a--sik---a-ī w___ i__ ā_________ w-b- i-a ā-i-’-y-m- ------------------- wibi ina āsik’eyamī
Sumarfuglen er fin. ቢራ-ሮ-ቆን--ነ-። ቢ___ ቆ__ ነ__ ቢ-ቢ- ቆ-ጆ ነ-። ------------ ቢራቢሮ ቆንጆ ነው። 0
bīr----o-k’oni---new-. b_______ k______ n____ b-r-b-r- k-o-i-o n-w-. ---------------------- bīrabīro k’onijo newi.
Edderkoppen er stygg. ሸረ-ት አስቀያሚ-ናት። ሸ___ አ____ ና__ ሸ-ሪ- አ-ቀ-ሚ ና-። -------------- ሸረሪት አስቀያሚ ናት። 0
s-----īt----ik---a---n---. s________ ā_________ n____ s-e-e-ī-i ā-i-’-y-m- n-t-. -------------------------- shererīti āsik’eyamī nati.
tjukk og tynn ወ-ራም -- ቀጭን ወ___ እ_ ቀ__ ወ-ራ- እ- ቀ-ን ----------- ወፍራም እና ቀጭን 0
w----am- ina-----h’ini w_______ i__ k________ w-f-r-m- i-a k-e-h-i-i ---------------------- wefirami ina k’ech’ini
Ei kvinne på hundre kilo er tjukk. መቶ ኪ- የ-ት-ዝ--ሴት-ወፍ-----። መ_ ኪ_ የ_____ ሴ_ ወ___ ና__ መ- ኪ- የ-ት-ዝ- ሴ- ወ-ራ- ና-። ------------------------ መቶ ኪሎ የምትመዝን ሴት ወፍራም ናት። 0
m----kīl--ye----m-zi-- --t- we-i--mi-n-t-. m___ k___ y___________ s___ w_______ n____ m-t- k-l- y-m-t-m-z-n- s-t- w-f-r-m- n-t-. ------------------------------------------ meto kīlo yemitimezini sēti wefirami nati.
Ein mann på femti kilo er tynn. ሃ-ሳ -ሎ የሚመ-ን -ንድ-ቀ-- --። ሃ__ ኪ_ የ____ ወ__ ቀ__ ነ__ ሃ-ሳ ኪ- የ-መ-ን ወ-ድ ቀ-ጫ ነ-። ------------------------ ሃምሳ ኪሎ የሚመዝን ወንድ ቀጫጫ ነው። 0
h-mis---ī-o -e-----in- w----- k’--h---h-a-n--i. h_____ k___ y_________ w_____ k__________ n____ h-m-s- k-l- y-m-m-z-n- w-n-d- k-e-h-a-h-a n-w-. ----------------------------------------------- hamisa kīlo yemīmezini wenidi k’ech’ach’a newi.
dyr og billeg ውድ -ና እር-ሽ ው_ እ_ እ___ ው- እ- እ-ካ- ---------- ውድ እና እርካሽ 0
widi-i-a --ikashi w___ i__ i_______ w-d- i-a i-i-a-h- ----------------- widi ina irikashi
Bilen er dyr. መ-ና--ውድ -ው። መ___ ው_ ነ__ መ-ና- ው- ነ-። ----------- መኪናው ውድ ነው። 0
mekīnawi -id- --w-. m_______ w___ n____ m-k-n-w- w-d- n-w-. ------------------- mekīnawi widi newi.
Avisa er billeg. ጋዜጣ- ------ው-። ጋ___ እ___ ነ_ ። ጋ-ጣ- እ-ካ- ነ- ። -------------- ጋዜጣው እርካሽ ነው ። 0
g----’awi -r---s-- ne-i-. g________ i_______ n___ . g-z-t-a-i i-i-a-h- n-w- . ------------------------- gazēt’awi irikashi newi .

Kodeveksling

Fleire og fleire menneske veks opp som tospråklege. Dei kan prate meir enn eitt språk. Mange av desse menneska vekslar ofte mellom språka. Dei avgjer ut frå situasjonen kva språk dei skal bruke. På jobben pratar dei til dømes eit anna språk enn dei gjer heime. Slik tilpassar dei seg omgjevnadene sine. Men det er òg mogleg å veksle språk spontant. Dette fenomenet heiter kodeveksling. I kodevekslinga blir språket bytt medan du snakkar. Det kan vere mange grunnar til at språkbrukarar byter språk. Ofte finn dei ikkje passande ord på det eine språket. Dei kan uttrykkje seg betre på det andre språket. Det kan òg vere at talaren kjenner seg tryggare på det eine språket. Dei vel dette språket for personlege eller private saker. Nokre gonger finst det ikkje eit bestemt ord på eit språk. I slike tilfelle må talaren byte språk. Eller dei byter språk for å ikkje bli forstått. Kodevekslinga fungerer då som eit konstruert språk. Tidlegare vart det kritisert å blande språk. Det vart sagt at talaren ikkje kunne snakke noko språk skikkeleg. I dag ser vi annleis på det. Kodeveksling er rekna som ein spesiell språkkompetanse. Det kan vere interessant å observere språkbrukarar som kodevekslar. Ofte byter dei ikkje berre språk. Dei endrar andre kommunikative element òg. Mange språkbrukarar pratar raskare, høgare eller tydelegare på det andre språket. Eller dei brukar plutseleg meir kroppspråk og mimikk. På denne måten er kodeveksling litt kulturveksling òg...