Ordliste

nn Adverbs   »   am አድናቆት

100 [hundre]

Adverbs

Adverbs

100 [መቶ]

100 [meto]

አድናቆት

[tewisake gisi]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
nokon gong - aldri የተደ--/--ተከ-ወ- –-ያ---ና-- (ገና ያ-ለቀ) የ----- የ----- – ያ------ (-- ያ---- የ-ደ-ገ- የ-ከ-ወ- – ያ-ተ-ና-ነ (-ና ያ-ለ-) --------------------------------- የተደረገ/ የተከናወነ – ያልተከናወነ (ገና ያላለቀ) 0
yete-erege/--etek-n--en--–-ya--te-ena-en- --e-a yalale--e) y---------- y----------- – y------------- (---- y--------- y-t-d-r-g-/ y-t-k-n-w-n- – y-l-t-k-n-w-n- (-e-a y-l-l-k-e- ---------------------------------------------------------- yetederege/ yetekenawene – yalitekenawene (gena yalalek’e)
Har du nokon gong vore i Berlin? ከ-ህ በፊት-በ-----በ-? ከ-- በ-- በ--- ነ--- ከ-ህ በ-ት በ-ሊ- ነ-ሩ- ----------------- ከዚህ በፊት በርሊን ነበሩ? 0
ke---- bef-ti --rilī---ne-e--? k----- b----- b------- n------ k-z-h- b-f-t- b-r-l-n- n-b-r-? ------------------------------ kezīhi befīti berilīni neberu?
Nei, aldri. አ---- ገና አ----ም አ-- ፤ ገ- አ----- አ-ይ ፤ ገ- አ-ሄ-ኩ- --------------- አያይ ፤ ገና አልሄድኩም 0
ā---- ; ge-a-----ēdik--i ā---- ; g--- ā---------- ā-a-i ; g-n- ā-i-ē-i-u-i ------------------------ āyayi ; gena ālihēdikumi
nokon - ingen አንድ ሰ- - -ንም አ-- ሰ- – ማ-- አ-ድ ሰ- – ማ-ም ------------ አንድ ሰው – ማንም 0
ān-di -e-- –-ma-imi ā---- s--- – m----- ā-i-i s-w- – m-n-m- ------------------- ānidi sewi – manimi
Kjenner du nokon her? እሚ-ውቀው--ው አ- እዚህ? እ----- ሰ- አ- እ--- እ-ያ-ቀ- ሰ- አ- እ-ህ- ----------------- እሚያውቀው ሰው አለ እዚህ? 0
i--y-w-k-ew- s--------iz--i? i----------- s--- ā-- i----- i-ī-a-i-’-w- s-w- ā-e i-ī-i- ---------------------------- imīyawik’ewi sewi āle izīhi?
Nei, eg kjenner ingen her. አ--------- -ላው-ም አ-- ፤ ማ--- አ---- አ-ይ ፤ ማ-ን- አ-ው-ም ---------------- አያይ ፤ ማንንም አላውቅም 0
āya------anini-- ----ik---i ā---- ; m------- ā--------- ā-a-i ; m-n-n-m- ā-a-i-’-m- --------------------------- āyayi ; maninimi ālawik’imi
enno - ikkje lenger ተ-ማ----በ--ተ----አያስ--ግም ተ--- – በ------ አ------ ተ-ማ- – በ-/-ጨ-ሪ አ-ስ-ል-ም ---------------------- ተጨማሪ – በቃ/ተጨማሪ አያስፈልግም 0
te-h--m--ī –-b--’a-t-c-----r---y-------gimi t--------- – b--------------- ā------------ t-c-’-m-r- – b-k-a-t-c-’-m-r- ā-a-i-e-i-i-i ------------------------------------------- tech’emarī – bek’a/tech’emarī āyasifeligimi
Skal du vere her ei stund enno? ተጨ-ሪ --ም -ዜ-ይቀመ--? ተ--- ረ-- ጊ- ይ----- ተ-ማ- ረ-ም ጊ- ይ-መ-ሉ- ------------------ ተጨማሪ ረጅም ጊዜ ይቀመጣሉ? 0
te-h-ema-ī---j--i -ī-ē-y--’e--t’a-u? t--------- r----- g--- y------------ t-c-’-m-r- r-j-m- g-z- y-k-e-e-’-l-? ------------------------------------ tech’emarī rejimi gīzē yik’emet’alu?
Nei, eg skal ikkje vere her lenger. ኣ- ፤-ተ--ሪ ---መ-ም። ኣ- ፤ ተ--- አ------ ኣ- ፤ ተ-ማ- አ-ቀ-ጥ-። ----------------- ኣይ ፤ ተጨማሪ አልቀመጥም። 0
ayi ; te-h’---rī ālik’--et-i-i. a-- ; t--------- ā------------- a-i ; t-c-’-m-r- ā-i-’-m-t-i-i- ------------------------------- ayi ; tech’emarī ālik’emet’imi.
litt meir - ikkje meir ሌ- -ገ--- -ን----ር ሌ- ነ-- – ም-- ነ-- ሌ- ነ-ር – ም-ም ነ-ር ---------------- ሌላ ነገር – ምንም ነገር 0
l----neg-ri ---inimi-neg-ri l--- n----- – m----- n----- l-l- n-g-r- – m-n-m- n-g-r- --------------------------- lēla negeri – minimi negeri
Vil du ha litt meir å drikke? ሌላ -----ጠ-ት-ይ-ልጋሉ? ሌ- ነ-- መ--- ይ----- ሌ- ነ-ር መ-ጣ- ይ-ል-ሉ- ------------------ ሌላ ነገር መጠጣት ይፈልጋሉ? 0
l----n--eri -et--t-a-- y-f---ga-u? l--- n----- m--------- y---------- l-l- n-g-r- m-t-e-’-t- y-f-l-g-l-? ---------------------------------- lēla negeri met’et’ati yifeligalu?
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. አ-ይ-፤ --ም -ገ- -ልፈልግም አ-- ፤ ም-- ነ-- አ----- አ-ይ ፤ ም-ም ነ-ር አ-ፈ-ግ- -------------------- አያይ ፤ ምንም ነገር አልፈልግም 0
ā---i-;---nimi--eg-ri -lifel--imi ā---- ; m----- n----- ā---------- ā-a-i ; m-n-m- n-g-r- ā-i-e-i-i-i --------------------------------- āyayi ; minimi negeri ālifeligimi
allereie - ikkje enno የ-ከናወ---ገ--– -ንም ---ከናወነ የ----- ነ-- – ም-- ያ------ የ-ከ-ወ- ነ-ር – ም-ም ያ-ተ-ና-ነ ------------------------ የተከናወነ ነገር – ምንም ያልተከናወነ 0
ye-e-e--wene ---e-- ---in--i y-lit-ke----ne y----------- n----- – m----- y------------- y-t-k-n-w-n- n-g-r- – m-n-m- y-l-t-k-n-w-n- ------------------------------------------- yetekenawene negeri – minimi yalitekenawene
Har du allereie ete? የ-ነ ነገ- ተ-ግበ-ል? የ-- ነ-- ተ------ የ-ነ ነ-ር ተ-ግ-ዋ-? --------------- የሆነ ነገር ተመግበዋል? 0
yeh-n- ---eri -em----ewa-i? y----- n----- t------------ y-h-n- n-g-r- t-m-g-b-w-l-? --------------------------- yehone negeri temegibewali?
Nei, eg har ikkje ete enno. አያ- ፤ ገና አልበላ--። አ-- ፤ ገ- አ------ አ-ይ ፤ ገ- አ-በ-ሁ-። ---------------- አያይ ፤ ገና አልበላሁም። 0
ā-ayi ;-g-n- ā-ib-lahu--. ā---- ; g--- ā----------- ā-a-i ; g-n- ā-i-e-a-u-i- ------------------------- āyayi ; gena ālibelahumi.
fleire - ingen fleire ሌ-----– ----ሰው ሌ- ሰ- – ማ-- ሰ- ሌ- ሰ- – ማ-ም ሰ- -------------- ሌላ ሰው – ማንም ሰው 0
l-la --w- –--a--mi sewi l--- s--- – m----- s--- l-l- s-w- – m-n-m- s-w- ----------------------- lēla sewi – manimi sewi
Er det fleire som vil ha kaffi? ተ----ሌ--ቡ--መጠ-- ---ልግ？ ተ--- ሌ- ቡ- መ--- የ----- ተ-ማ- ሌ- ቡ- መ-ጣ- የ-ፈ-ግ- ---------------------- ተጨማሪ ሌላ ቡና መጠጣት የሚፈልግ？ 0
t--h’emar- --l- bun- -e-’--’at----mī-el-g-？ t--------- l--- b--- m--------- y---------- t-c-’-m-r- l-l- b-n- m-t-e-’-t- y-m-f-l-g-？ ------------------------------------------- tech’emarī lēla buna met’et’ati yemīfeligi？
Nei, ingen fleire. አ-ይ-፤ ማ-- -ለም አ-- ፤ ማ-- የ-- አ-ይ ፤ ማ-ም የ-ም ------------- አያይ ፤ ማንም የለም 0
āyay--;-m---mi ye--mi-| ā---- ; m----- y----- | ā-a-i ; m-n-m- y-l-m- | ----------------------- āyayi ; manimi yelemi |

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Det arabiske språket

Det arabiske språket er eit av dei viktigaste språka i verda. Meir enn 300 millionar menneske snakkar arabisk. Dei bur i meir enn 20 forskjellige land. Arabisk høyrer til dei afro-asiatiske språka. Det oppsto for fleire tusen år sidan. Fyrst vart det brukt på den arabiske halvøya. Deirfrå har det sidan breidd seg utover. Munnleg arabisk er ganske ulikt standardspråket. Og det finst mange ulike arabiske dialektar. Du kan seie at det blir snakka annleis i kvar region. Brukarar som pratar ulike dialektar, forstår ofte ikkje kvarandre. Difor blir filmar frå arabiske land oftast dubba. Berre på den måten er det mogleg å skjøne dei i heile språkområdet. Klassisk høgarabisk blir knapt tala i dag. Du finn det berre som skrift. Bøker og aviser brukar klassisk standardarabisk. I dag er det ikkje eitt einskilt arabisk fagspråk. Difor kjem faguttrykka oftast frå andre språk. Her dominerer fransk og engelsk over andre. Interessa for arabisk har stige mykje dei siste åra. Fleire og fleire vil lære arabisk. På kvart universitet og på mange skular er det kurstilbod. Mange menneske synest arabisk skrift er spesielt fascinerande. Ho blir skriven frå høgre mot venstre. Uttala og grammatikken i arabisk er ikkje veldig enkel. Det er mange lydar og reglar som ikkje finst på andre språk. Når du studerer, bør du fylgje ei viss rekkjefylgje. Fyrst uttala, så grammatikken, så skrifta...