Ordliste

nn Possessive pronouns 1   »   am የያዙ ተውላጠሮች 1

66 [sekstiseks / seks og seksti]

Possessive pronouns 1

Possessive pronouns 1

66 [ስልሳ ስድስት]

66 [silisa sidisiti]

የያዙ ተውላጠሮች 1

[āgenazabī tewilat’e simi 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
eg - min እኔ –-የኔ እ- – የ- እ- – የ- ------- እኔ – የኔ 0
in--– --nē i-- – y--- i-ē – y-n- ---------- inē – yenē
Eg finn ikkje nøkkelen min. ቁል-- -ግኘት--ል--ኩም። ቁ--- ማ--- አ------ ቁ-ፌ- ማ-ኘ- አ-ቻ-ኩ-። ----------------- ቁልፌን ማግኘት አልቻልኩም። 0
k-----ēni -ag-n---i āl-c-alikumi. k-------- m-------- ā------------ k-u-i-ē-i m-g-n-e-i ā-i-h-l-k-m-. --------------------------------- k’ulifēni maginyeti ālichalikumi.
Eg finn ikkje billetten min. ት-ቴ- ማግኘት አ-----። ት--- ማ--- አ------ ት-ቴ- ማ-ኘ- አ-ቻ-ኩ-። ----------------- ትኬቴን ማግኘት አልቻልኩም። 0
t-k---n--mag--y-ti -l-c----k-mi. t------- m-------- ā------------ t-k-t-n- m-g-n-e-i ā-i-h-l-k-m-. -------------------------------- tikētēni maginyeti ālichalikumi.
du - din አንተ- ቺ - ያንተ/ቺ አ--- ቺ – ያ---- አ-ተ- ቺ – ያ-ተ-ቺ -------------- አንተ/ ቺ – ያንተ/ቺ 0
ā--t-/---ī - --n-te-c-ī ā----- c-- – y--------- ā-i-e- c-ī – y-n-t-/-h- ----------------------- ānite/ chī – yanite/chī
Har du funne nøkkelen din? ቁል----ሽ---ገ----ሽው? ቁ------- አ-------- ቁ-ፍ-ን-ሽ- አ-ኘ-ው-ሽ-? ------------------ ቁልፍህን/ሽን አገኘከው/ሽው? 0
k--li-----i-----i ā--n-e--------w-? k---------------- ā---------------- k-u-i-i-i-i-s-i-i ā-e-y-k-w-/-h-w-? ----------------------------------- k’ulifihini/shini āgenyekewi/shiwi?
Har du funne billetten din? ትኬ-ህን-ሽን አ-ኘከው/ሽ-? ት------- አ-------- ት-ት-ን-ሽ- አ-ኘ-ው-ሽ-? ------------------ ትኬትህን/ሽን አገኘከው/ሽው? 0
t-kēt----i-shin- ----y--e--/-hi--? t--------------- ā---------------- t-k-t-h-n-/-h-n- ā-e-y-k-w-/-h-w-? ---------------------------------- tikētihini/shini āgenyekewi/shiwi?
han - hans እ--–--ሱ እ- – የ- እ- – የ- ------- እሱ – የሱ 0
i-- - -esu i-- – y--- i-u – y-s- ---------- isu – yesu
Veit du kvar nøkkelen hans er? የሱ-ቁ-ፍ የ- እንዳለ ---ለ-/ያለሽ? የ- ቁ-- የ- እ--- ታ--------- የ- ቁ-ፍ የ- እ-ዳ- ታ-ቃ-ህ-ያ-ሽ- ------------------------- የሱ ቁልፍ የት እንዳለ ታውቃለህ/ያለሽ? 0
ye---k-u-i-- y-ti-i--dal- --w--’-l-hi/-a-e-h-? y--- k------ y--- i------ t------------------- y-s- k-u-i-i y-t- i-i-a-e t-w-k-a-e-i-y-l-s-i- ---------------------------------------------- yesu k’ulifi yeti inidale tawik’alehi/yaleshi?
Veit du kvar billetten hans er? የሱ-ት-ት--ት-እ--ለ----ለ---ለ-? የ- ት-- የ- እ--- ታ--------- የ- ት-ት የ- እ-ዳ- ታ-ቃ-ህ-ያ-ሽ- ------------------------- የሱ ትኬት የት እንዳለ ታውቃለህ/ያለሽ? 0
y-s- -ikēti yet- i----l--ta-ik-a--hi-y--esh-? y--- t----- y--- i------ t------------------- y-s- t-k-t- y-t- i-i-a-e t-w-k-a-e-i-y-l-s-i- --------------------------------------------- yesu tikēti yeti inidale tawik’alehi/yaleshi?
ho - hennar እ- –--እሷ እ- – የ-- እ- – የ-ሷ -------- እሷ – የእሷ 0
i-w- ------swa i--- – y------ i-w- – y-’-s-a -------------- iswa – ye’iswa
Pengane hennar er borte. የእ--ገን-ብ---ም። የ-- ገ--- የ--- የ-ሷ ገ-ዘ- የ-ም- ------------- የእሷ ገንዘብ የለም። 0
ye-is-a--eni-e----el-m-. y------ g------- y------ y-’-s-a g-n-z-b- y-l-m-. ------------------------ ye’iswa genizebi yelemi.
Og kredittkortet hennar er òg borte. እና-የ-- የ--ክ-ካር----ለ-። እ- የ-- የ--- ካ--- የ--- እ- የ-ሷ የ-ን- ካ-ድ- የ-ም- --------------------- እና የእሷ የባንክ ካርድም የለም። 0
i-----’i-w---e---ik- -a-----i y-l-m-. i-- y------ y------- k------- y------ i-a y-’-s-a y-b-n-k- k-r-d-m- y-l-m-. ------------------------------------- ina ye’iswa yebaniki karidimi yelemi.
vi / me - vår እ- –--እኛ እ- – የ-- እ- – የ-ኛ -------- እኛ – የእኛ 0
iny--–----i-ya i--- – y------ i-y- – y-’-n-a -------------- inya – ye’inya
Bestefaren vår er sjuk. የእ- ወን-------መ--ኛ ነ-። የ-- ወ-- አ-- ህ---- ነ-- የ-ኛ ወ-ድ አ-ት ህ-ም-ኛ ነ-። --------------------- የእኛ ወንድ አያት ህመምተኛ ነው። 0
ye’i-ya--enid--ā---- hi---i--ny---ew-. y------ w----- ā---- h---------- n---- y-’-n-a w-n-d- ā-a-i h-m-m-t-n-a n-w-. -------------------------------------- ye’inya wenidi āyati himemitenya newi.
Men bestemor vår er frisk. የ-ኛ -- አ----ነ--ናት። የ-- ሴ- አ-- ጤ-- ና-- የ-ኛ ሴ- አ-ት ጤ-ኛ ና-። ------------------ የእኛ ሴት አያት ጤነኛ ናት። 0
ye’--y-----i -ya------n-n-- -ati. y------ s--- ā---- t------- n---- y-’-n-a s-t- ā-a-i t-ē-e-y- n-t-. --------------------------------- ye’inya sēti āyati t’ēnenya nati.
de - dykkar እ-ን--–-የእና-ተ እ--- – የ---- እ-ን- – የ-ና-ተ ------------ እናንተ – የእናንተ 0
i-a--t- - --’inan--e i------ – y--------- i-a-i-e – y-’-n-n-t- -------------------- inanite – ye’inanite
Kvar er far dykkar? ልጆች! የእ--- አባት -- ነው? ል--- የ---- አ-- የ- ነ-- ል-ች- የ-ና-ተ አ-ት የ- ነ-? --------------------- ልጆች! የእናንተ አባት የት ነው? 0
l-j-ch-!-y-’--an-t----ati----i --w-? l------- y--------- ā---- y--- n---- l-j-c-i- y-’-n-n-t- ā-a-i y-t- n-w-? ------------------------------------ lijochi! ye’inanite ābati yeti newi?
Kvar er mor dykkar? ል--! የእና----ናት-የት --? ል--- የ---- እ-- የ- ና-- ል-ች- የ-ና-ተ እ-ት የ- ና-? --------------------- ልጆች! የእናንተ እናት የት ናት? 0
l--o---! ye-i-a-i-e in--i y-ti----i? l------- y--------- i---- y--- n---- l-j-c-i- y-’-n-n-t- i-a-i y-t- n-t-? ------------------------------------ lijochi! ye’inanite inati yeti nati?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kreativt språk

Kreativitet er ein viktig eigenskap i dag. Alle vil vere kreative. Fordi kreative menneske er rekna for å vere intelligente. Språket vårt skal òg vere kreativt. Tidlegare prøvde vi å snakke så korrekt som mogleg. No skal vi snakke så kreativt som mogleg. Reklame og nye media er eit døme på det. Dei viser korleis du kan leike med språk. Dei siste 50 åra har kreativitet vorte mykje viktigare. Til og med forskinga er oppteken av fenomenet. Psykologar, pedagogar og filosofar undersøkjer kreative prosessar. Kreativitet blir definert som evna til å lage noko nytt. Ein kreativ språkbrukar kan altså lage nye språklege former. Det kan vere ord eller grammatiske strukturar. Ved å studere kreativt språk, kan språkforskarar finne ut korleis språket endrar seg. Men ikkje alle menneske forstår nye språklege element. For å forstå kreativt språk, trengst kunnskap. Du må vite korleis språket fungerer. Og du må kjenne til verda språkbrukaren lever i. Berre slik kan du forstå kva språkbrukaren vil seie. Tenåringsslang er eit døme på det. Born og ungdom finn alltid opp nye omgrep. Vaksne forstår ofte ikkje desse orda. Det er no laga ordbøker som forklarer ungdomsspråket. Men dei er oftast utdaterte etter berre ein generasjon! Likevel kan kreativt språk lærast. Instruktørar tilbyr forskjellige kurs for det. Den viktigaste regelen er alltid: aktiver di indre stemme!