Ordliste

nn At the restaurant 2   »   am ምግብ ቤቱ 2

30 [tretti - tredve]

At the restaurant 2

At the restaurant 2

30 [ሰላሳ]

30 [selasa]

ምግብ ቤቱ 2

[bemigibi bēti wisit’i 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Ein eplejus, er du snill. እባ-ህ---------ቂ እ----- የ-- ጭ-- እ-ክ-/- የ-ም ጭ-ቂ -------------- እባክህ/ሽ የፖም ጭማቂ 0
ib-k-hi---i--epo-i -h--m--’ī i---------- y----- c-------- i-a-i-i-s-i y-p-m- c-’-m-k-ī ---------------------------- ibakihi/shi yepomi ch’imak’ī
Ein brus, er du snill. እባክህ/ሽ ----ሎሚ እ----- ው- በ-- እ-ክ-/- ው- በ-ሚ ------------- እባክህ/ሽ ውሃ በሎሚ 0
ibakih-/-h---i-a---lo-ī i---------- w--- b----- i-a-i-i-s-i w-h- b-l-m- ----------------------- ibakihi/shi wiha belomī
Ein tomatjus, er du snill. እባ-ህ/ሽ -ቲማቲም-ጭማቂ እ----- የ---- ጭ-- እ-ክ-/- የ-ማ-ም ጭ-ቂ ---------------- እባክህ/ሽ የቲማቲም ጭማቂ 0
i--k--i-sh--y-t--atī-i---’----’ī i---------- y--------- c-------- i-a-i-i-s-i y-t-m-t-m- c-’-m-k-ī -------------------------------- ibakihi/shi yetīmatīmi ch’imak’ī
Eg vil gjerne ha eit glas raudvin. አን- ብ--ቆ -ይ ወ-- -ጅ -ፈልጋለ-። አ-- ብ--- ቀ- ወ-- ጠ- እ------ አ-ድ ብ-ጭ- ቀ- ወ-ን ጠ- እ-ል-ለ-። -------------------------- አንድ ብርጭቆ ቀይ ወይን ጠጅ እፈልጋለው። 0
ān------r-c--i-’o---eyi wey--i-t--ji-i-el-ga-ew-. ā---- b---------- k---- w----- t---- i----------- ā-i-i b-r-c-’-k-o k-e-i w-y-n- t-e-i i-e-i-a-e-i- ------------------------------------------------- ānidi birich’ik’o k’eyi weyini t’eji ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha eit glas kvitvin. አ-ድ-ብ-ጭቆ ---ወ---ጠጅ -ፈል-ለ-። አ-- ብ--- ነ- ወ-- ጠ- እ------ አ-ድ ብ-ጭ- ነ- ወ-ን ጠ- እ-ል-ለ-። -------------------------- አንድ ብርጭቆ ነጭ ወይን ጠጅ እፈልጋለው። 0
ā-i---bi--ch-ik’- -e--’i wey--- t’-ji------g-le-i. ā---- b---------- n----- w----- t---- i----------- ā-i-i b-r-c-’-k-o n-c-’- w-y-n- t-e-i i-e-i-a-e-i- -------------------------------------------------- ānidi birich’ik’o nech’i weyini t’eji ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha ei flaske musserande. አ-ድ ---ስ--ም-ኝ-እ--ጋ-ው። አ-- ጠ--- ሻ--- እ------ አ-ድ ጠ-ሙ- ሻ-ፓ- እ-ል-ለ-። --------------------- አንድ ጠርሙስ ሻምፓኝ እፈልጋለው። 0
ānid----eri---- -hamip---i i----g--e--. ā---- t-------- s--------- i----------- ā-i-i t-e-i-u-i s-a-i-a-y- i-e-i-a-e-i- --------------------------------------- ānidi t’erimusi shamipanyi ifeligalewi.
Likar du fisk? አ- --ዳ-ህ- -ለሽ? አ- ት----- ጃ--- አ- ት-ዳ-ህ- ጃ-ሽ- -------------- አሳ ትወዳለህ/ ጃለሽ? 0
ā-a--iw-dal-h-- --les--? ā-- t---------- j------- ā-a t-w-d-l-h-/ j-l-s-i- ------------------------ āsa tiwedalehi/ jaleshi?
Likar du oksekjøt? የ-- ስጋ-ት-ዳ--- ጃ--? የ-- ስ- ት----- ጃ--- የ-ሬ ስ- ት-ዳ-ህ- ጃ-ሽ- ------------------ የበሬ ስጋ ትወዳለህ/ ጃለሽ? 0
yeb-r- -iga t--eda-eh-/ jal-shi? y----- s--- t---------- j------- y-b-r- s-g- t-w-d-l-h-/ j-l-s-i- -------------------------------- yeberē siga tiwedalehi/ jaleshi?
Likar du svin? የ----ስ--ትወ-ለህ--ጃለ-? የ--- ስ- ት----- ጃ--- የ-ሳ- ስ- ት-ዳ-ህ- ጃ-ሽ- ------------------- የአሳማ ስጋ ትወዳለህ/ ጃለሽ? 0
ye’-sama siga--iw-d--e--- -a-----? y------- s--- t---------- j------- y-’-s-m- s-g- t-w-d-l-h-/ j-l-s-i- ---------------------------------- ye’āsama siga tiwedalehi/ jaleshi?
Eg vil gjerne ha noko utan kjøt. ስጋ የ----የ---ነገ- -ፈ---ው ። ስ- የ--- የ-- ነ-- እ----- ። ስ- የ-ለ- የ-ነ ነ-ር እ-ል-ለ- ። ------------------------ ስጋ የሌለው የሆነ ነገር እፈልጋለው ። 0
s-g- ye-ē--wi-----n--n--e------ligalewi . s--- y------- y----- n----- i---------- . s-g- y-l-l-w- y-h-n- n-g-r- i-e-i-a-e-i . ----------------------------------------- siga yelēlewi yehone negeri ifeligalewi .
Eg vil gjerne ha ein grønsaksrett. አ-ክ-- ድ-ል- -ፈል-ለ-። አ---- ድ--- እ------ አ-ክ-ት ድ-ል- እ-ል-ለ-። ------------------ አታክልት ድብልቅ እፈልጋለው። 0
ātak-----------ik’i i--li-a-e--. ā-------- d-------- i----------- ā-a-i-i-i d-b-l-k-i i-e-i-a-e-i- -------------------------------- ātakiliti dibilik’i ifeligalewi.
Eg vil gjerne ha noko som ikkje tek lang tid. ጊ- --ይወስድ--ሆነ ነገር እፈል-ለ-። ጊ- የ----- የ-- ነ-- እ------ ጊ- የ-ይ-ስ- የ-ነ ነ-ር እ-ል-ለ-። ------------------------- ጊዜ የማይወስድ የሆነ ነገር እፈልጋለው። 0
gī-- yem-yiw---d- yeh--e-n--er- --el-ga--w-. g--- y----------- y----- n----- i----------- g-z- y-m-y-w-s-d- y-h-n- n-g-r- i-e-i-a-e-i- -------------------------------------------- gīzē yemayiwesidi yehone negeri ifeligalewi.
Vil du ha ris til? ያን--ከ--ዝ--- ይ-ል--？ ያ-- ከ--- ጋ- ይ----- ያ-ን ከ-ሩ- ጋ- ይ-ል-ሉ- ------------------ ያንን ከእሩዝ ጋር ይፈልጋሉ？ 0
yanini-k---ruz--g-------e---al-？ y----- k------- g--- y---------- y-n-n- k-’-r-z- g-r- y-f-l-g-l-？ -------------------------------- yanini ke’iruzi gari yifeligalu？
Vil du ha pasta til? ያ-ን-ከ----ጋር-ይፈ---? ያ-- ከ--- ጋ- ይ----- ያ-ን ከ-ስ- ጋ- ይ-ል-ሉ- ------------------ ያንን ከፓስታ ጋር ይፈልጋሉ? 0
y-------e-a--t----r- y-fel-g-l-? y----- k------- g--- y---------- y-n-n- k-p-s-t- g-r- y-f-l-g-l-? -------------------------------- yanini kepasita gari yifeligalu?
Vil du ha poteter til? ያ----ድንች----ይፈ-ጋ-? ያ-- ከ--- ጋ- ይ----- ያ-ን ከ-ን- ጋ- ይ-ል-ሉ- ------------------ ያንን ከድንች ጋር ይፈልጋሉ? 0
yanini --d--i-h- -ar- y-f--i-a--? y----- k-------- g--- y---------- y-n-n- k-d-n-c-i g-r- y-f-l-g-l-? --------------------------------- yanini kedinichi gari yifeligalu?
Det smakar ikkje godt. ያ ጣእ--አይ-መኝ። ያ ጣ-- አ----- ያ ጣ-ሙ አ-ጥ-ኝ- ------------ ያ ጣእሙ አይጥመኝ። 0
ya---a--m--ā-i--i-enyi. y- t------ ā----------- y- t-a-i-u ā-i-’-m-n-i- ----------------------- ya t’a’imu āyit’imenyi.
Maten er kald. ም-- ቀ-ቅ-ል። ም-- ቀ----- ም-ቡ ቀ-ቅ-ል- ---------- ምግቡ ቀዝቅዛል። 0
migi-u-k’ez-k’izal-. m----- k------------ m-g-b- k-e-i-’-z-l-. -------------------- migibu k’ezik’izali.
Det var ikkje det eg tinga. እኔ---- አ---ኩም። እ- ይ-- አ------ እ- ይ-ን አ-ዘ-ኩ-። -------------- እኔ ይሄን አላዘዝኩም። 0
i-ē---hē-i --a--z--umi. i-- y----- ā----------- i-ē y-h-n- ā-a-e-i-u-i- ----------------------- inē yihēni ālazezikumi.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Språk og reklame

Reklame er ein spesiell form for kommunikasjon. Han vil opprette kontakt mellom produsentar og kundar. Som all annan form for kommunikasjon, har reklamen ei lang historie. Allereie i antikken vart det reklamert for politikarar eller tavernaer. Reklamespråket bruker spesielle element frå retorikken. Fordi det har eit mål, og difor er planlagt kommunikasjon. Meininga er at vi skal bli merksame, og at interessa vår skal bli vekt. Framfor alt skal vi få lyst på produktet, og kjøpe det. Difor er reklamespråket oftast særs enkelt. Berre nokre få ord og enkle slagord blir brukte. Slik skal tankane våre lett kunne lagre innhaldet. Visse ordtypar, slik som adjektiv og superlativ, er vanlege. Dei skildrar produktet som særskilt bra. Reklamespråket er difor oftast veldig positivt farga. Det er interessant at reklamespråket alltid er påverka av kulturen. Det tyder at reklamespråket seier mykje om samfunn. I dag dominerer uttrykk som «ung» og «vakker» i mange land. Ord som «framtid» og «sikkerheit» er òg vanlege. Særleg i vestlege samfunn blir engelsk mykje brukt. Engelsk går for å vere moderne og internasjonalt. Dermed passar det bra til tekniske produkt. Element frå romanske språk står for nyting og lidenskap. Dei blir gjerne brukte for mat eller kosmetikk. Dei som brukar dialektar, vil framheve verdiar som heim og tradisjon. Produktnamna er ofte neologismar, altså nylaga ord. Oftast tyder dei ingenting, dei har berre ein fin klang. Men mange produktnamn kan skape karrierar! Namnet på ein støvsugar har til og med vorte eit verb på engelsk – to hoover!
Visste du?
Nederlandsk er et av de Vestgermanske språk. Det betyr at det er i slekt med Tysk og Engelsk. Nederlandsk er morsmål for omtrent 25 millioner mennesker. De fleste av disse menneskene bor i Nederland og Belgia. Nederlandsk snakkes også i Indonesia og Surinam. Det skyldes at Nederland tidligere var en koloni makt. Som et resultat av dette har Nederlandsk også lagt grunnlag for flere kreolske språk. Selv Afrikaans, som snakkes i Sør-Afrika stammer fra Nederlandsk. Det er det yngste medlemmet i den germanske språkfamilien. Nederlandsk er karakteristisk ved at det inneholder mange ord fra andre språk. Fransk hadde stor innflytelse på språket. Tyske ord er også ofte adoptert. Flere og flere Engelske ord har blitt tatt med i løpet av de siste århundrene. Som et resultat av dette frykter noen av Nederlandsk vil forsvinne helt i framtiden.