Ordliste

nn giving reasons   »   am ምክንያቶች መስጠት

75 [syttifem]

giving reasons

giving reasons

75 [ሰባ አምስት]

75 [seba āmisiti]

ምክንያቶች መስጠት

[mikiniyati mak’irebi 1]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Amharic Spel Meir
Kvifor kjem du ikkje? ለምንድን----የ-ይ-ጡ-? ለምንድን ነው የማይመጡት? ለ-ን-ን ነ- የ-ይ-ጡ-? ---------------- ለምንድን ነው የማይመጡት? 0
le-i----n--newi---m-yimet-ut-? leminidini newi yemayimet’uti? l-m-n-d-n- n-w- y-m-y-m-t-u-i- ------------------------------ leminidini newi yemayimet’uti?
Vêret er så dårleg. የ-የ- ሁኔታው-----ነ-። የአየር ሁኔታው መጥፎ ነው። የ-የ- ሁ-ታ- መ-ፎ ነ-። ----------------- የአየር ሁኔታው መጥፎ ነው። 0
y-’ā--r- --n---w- ----i-o -ewi. ye’āyeri hunētawi met’ifo newi. y-’-y-r- h-n-t-w- m-t-i-o n-w-. ------------------------------- ye’āyeri hunētawi met’ifo newi.
Eg kjem ikkje fordi vêret er så dårleg. እኔ አል---፤ ምክ-ያ---የአየ- ሁ-ታ-መጥ--ነ--። እኔ አልመጣም፤ ምክንያቱም የአየር ሁኔታ መጥፎ ነው ። እ- አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- የ-የ- ሁ-ታ መ-ፎ ነ- ። ---------------------------------- እኔ አልመጣም፤ ምክንያቱም የአየር ሁኔታ መጥፎ ነው ። 0
i---ā--met’---- --k-n-y---m---e’āyer- -u--ta-------o-ne---. inē ālimet’ami; mikiniyatumi ye’āyeri hunēta met’ifo newi . i-ē ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- y-’-y-r- h-n-t- m-t-i-o n-w- . ----------------------------------------------------------- inē ālimet’ami; mikiniyatumi ye’āyeri hunēta met’ifo newi .
Kvifor kjem han ikkje? ለ--------እሱ --ይመ-ው？ ለምንድን ነው እሱ የማይመጣው？ ለ-ን-ን ነ- እ- የ-ይ-ጣ-？ ------------------- ለምንድን ነው እሱ የማይመጣው？ 0
l-m-ni-i---newi-i-u ye--yim--’a-i？ leminidini newi isu yemayimet’awi？ l-m-n-d-n- n-w- i-u y-m-y-m-t-a-i- ---------------------------------- leminidini newi isu yemayimet’awi？
Han er ikkje invitert. እ- አ--ጋበዘ-። እሱ አልተጋበዘም። እ- አ-ተ-በ-ም- ----------- እሱ አልተጋበዘም። 0
isu---ite----zemi. isu ālitegabezemi. i-u ā-i-e-a-e-e-i- ------------------ isu ālitegabezemi.
Han kjem ikkje fordi han ikkje er invitert. እ--አይ-----ም-ን-ቱም--ላ--ጋ-- --። እሱ አይመጣም፤ ምክንያቱም ስላልተጋበዘ ነው። እ- አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- ስ-ል-ጋ-ዘ ነ-። ---------------------------- እሱ አይመጣም፤ ምክንያቱም ስላልተጋበዘ ነው። 0
is- ā-im-t-a--; -iki--y--um- --l---te-a---e-n---. isu āyimet’ami; mikiniyatumi silalitegabeze newi. i-u ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- s-l-l-t-g-b-z- n-w-. ------------------------------------------------- isu āyimet’ami; mikiniyatumi silalitegabeze newi.
Kvifor kjem du ikkje? ለም--- ነው-የ-ትመጣው-ጪ-? ለምንድን ነው የማትመጣው/ጪው? ለ-ን-ን ነ- የ-ት-ጣ-/-ው- ------------------- ለምንድን ነው የማትመጣው/ጪው? 0
l-mi-i-in---ewi----------’aw-----īwi? leminidini newi yematimet’awi/ch’īwi? l-m-n-d-n- n-w- y-m-t-m-t-a-i-c-’-w-? ------------------------------------- leminidini newi yematimet’awi/ch’īwi?
Eg har ikkje tid. ጊዜ-የለኝም። ጊዜ የለኝም። ጊ- የ-ኝ-። -------- ጊዜ የለኝም። 0
gīz- y-l-n-im-. gīzē yelenyimi. g-z- y-l-n-i-i- --------------- gīzē yelenyimi.
Eg kan ikkje kome fordi eg ikkje har tid. አ-መጣ-፤-----ቱ-----የ--ም። አልመጣም፤ ምክንያቱም ጊዜ የለኝም። አ-መ-ም- ም-ን-ቱ- ጊ- የ-ኝ-። ---------------------- አልመጣም፤ ምክንያቱም ጊዜ የለኝም። 0
ā-im-t’-m-;--i---i--t--- gī-ē--ele--im-. ālimet’ami; mikiniyatumi gīzē yelenyimi. ā-i-e-’-m-; m-k-n-y-t-m- g-z- y-l-n-i-i- ---------------------------------------- ālimet’ami; mikiniyatumi gīzē yelenyimi.
Kvifor blir du ikkje? ለ-ን-አትቆ-ም/ዪ-? ለምን አትቆይም/ዪም? ለ-ን አ-ቆ-ም-ዪ-? ------------- ለምን አትቆይም/ዪም? 0
l-mi-i-ā--k’--im---īm-? lemini ātik’oyimi/yīmi? l-m-n- ā-i-’-y-m-/-ī-i- ----------------------- lemini ātik’oyimi/yīmi?
Eg må jobbe. ተጨማሪ---ራ- አ--ኝ። ተጨማሪ መስራት አለብኝ። ተ-ማ- መ-ራ- አ-ብ-። --------------- ተጨማሪ መስራት አለብኝ። 0
te-h-ema-----si---i --eb--y-. tech’emarī mesirati ālebinyi. t-c-’-m-r- m-s-r-t- ā-e-i-y-. ----------------------------- tech’emarī mesirati ālebinyi.
Eg kan ikkje bli, fordi eg må jobbe. አል-ይም- -------ራ- -ላ-ብኝ። አልቆይም፤ ተጨማሪ መስራት ስላለብኝ። አ-ቆ-ም- ተ-ማ- መ-ራ- ስ-ለ-ኝ- ----------------------- አልቆይም፤ ተጨማሪ መስራት ስላለብኝ። 0
ā-i--oyimi- tech-emar- m-s-r-t- s-l--e----i. ālik’oyimi; tech’emarī mesirati silalebinyi. ā-i-’-y-m-; t-c-’-m-r- m-s-r-t- s-l-l-b-n-i- -------------------------------------------- ālik’oyimi; tech’emarī mesirati silalebinyi.
Kvifor går du allereie? ለ---ን----የሚሄ--? ለምንድን ነው የሚሄዱት? ለ-ን-ን ነ- የ-ሄ-ት- --------------- ለምንድን ነው የሚሄዱት? 0
lemi-i---- --w---em-h--ut-? leminidini newi yemīhēduti? l-m-n-d-n- n-w- y-m-h-d-t-? --------------------------- leminidini newi yemīhēduti?
Eg er trøytt. ደ---ል ደክሞኛል ደ-ሞ-ል ----- ደክሞኛል 0
d--im-n---i dekimonyali d-k-m-n-a-i ----------- dekimonyali
Eg går fordi eg er trøytt. የ---ው--ለ-ደ-መኝ-ነው። የምሄደው ስለ ደከመኝ ነው። የ-ሄ-ው ስ- ደ-መ- ነ-። ----------------- የምሄደው ስለ ደከመኝ ነው። 0
y-m--ēd--- -il- --k--e----ne--. yemihēdewi sile dekemenyi newi. y-m-h-d-w- s-l- d-k-m-n-i n-w-. ------------------------------- yemihēdewi sile dekemenyi newi.
Kvifor køyrer du allereie no? ለ-ንድ- -ው-የ-ሄዱ-? ለምንድን ነው የሚሄዱት? ለ-ን-ን ነ- የ-ሄ-ት- --------------- ለምንድን ነው የሚሄዱት? 0
leminidin- new---e-ī-ē---i? leminidini newi yemīhēduti? l-m-n-d-n- n-w- y-m-h-d-t-? --------------------------- leminidini newi yemīhēduti?
Det er seint. መሽ-ል-----ዷ-) መሽቷል (እረፍዷል) መ-ቷ- (-ረ-ዷ-) ------------ መሽቷል (እረፍዷል) 0
mesh-t--l- --refidw---) meshitwali (irefidwali) m-s-i-w-l- (-r-f-d-a-i- ----------------------- meshitwali (irefidwali)
Eg køyrer fordi det er seint. የም-ደ- -ለ-ሸ--ስ-ረ----ው። የምሄደው ስለመሸ （ስለረፈደ）ነው። የ-ሄ-ው ስ-መ- （-ለ-ፈ-）-ው- --------------------- የምሄደው ስለመሸ （ስለረፈደ）ነው። 0
y-mi--dew- s--emes-- （sile-efed----wi. yemihēdewi silemeshe （silerefede）newi. y-m-h-d-w- s-l-m-s-e （-i-e-e-e-e-n-w-. -------------------------------------- yemihēdewi silemeshe （silerefede）newi.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Morsmål = emosjonelt, framandspråk = rasjonelt?

Når vil lærer nye språk, stimulerer vi hjernen vår. Gjennom læringa forandrar tankane våre seg. Vi blir meir kreative og fleksible. Komplekse tankar fell lettare for fleirspråklege. Minnet får trening når vi lærer. Di meir vi lærer, di betre fungerer det. Den som har lært mange språk, lærer og andre ting fortare. Han kan konsentrere seg i lengre tid om eit emne. Difor løyser han problem snøggare. Fleirspråklege menneske er flinkare til å bestemme seg. Men korleis dei bestemmer seg, avheng av språk. Språket vi tenkjer på, verkar inn på avgjerdene våre. Psykologar undersøkte fleire forsøkspersonar i ein studie. Alle forsøkspersonane var tospråklege. Dei prata eitt språk til i tillegg til morsmålet sitt. Forsøkspersonane måtte svare på eit spørsmål. Spørsmålet var om løysinga på eit problem. Forsøkspersonane måtte velje mellom to alternativ. Eitt val var tydeleg meir risikabelt enn det andre. Forsøkspersonane måtte svare på spørsmålet på båe språka. Og svara endra seg når språket endra seg! Når dei svara på morsmålet sitt, valde dei risikoen. På framandspråket valde dei det sikre alternativet. Etter dette eksperimentet måtte forsøkspersonane vedde. Her òg var det ein klar skilnad. Når dei brukte framandspråket, var dei meir fornuftige. Forskarane går ut frå at vi er meir konsentrerte når vi brukar framandspråk. Difor bestemmer vi oss ikkje med hjelp av kjenslene, men med fornuften...