Ordliste

nn In the kitchen   »   lv Virtuvē

19 [nitten]

In the kitchen

In the kitchen

19 [deviņpadsmit]

Virtuvē

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Har du fått nytt kjøken? Vai t-v--r-j--n- vir-u--? V-- t-- i- j---- v------- V-i t-v i- j-u-a v-r-u-e- ------------------------- Vai tev ir jauna virtuve? 0
Kva skal du lage i dag? Ko -- šod-en -ēl--- ---avo-? K- t- š----- v----- g------- K- t- š-d-e- v-l-e- g-t-v-t- ---------------------------- Ko tu šodien vēlies gatavot? 0
Brukar du elektrisk komfyr, eller gasskomfyr? Vai-t--g--av- u- ---ktri---s -ai-uz gāz-s p-ī-s? V-- t- g----- u- e---------- v-- u- g---- p----- V-i t- g-t-v- u- e-e-t-i-k-s v-i u- g-z-s p-ī-s- ------------------------------------------------ Vai tu gatavo uz elektriskās vai uz gāzes plīts? 0
Skal eg skjere opp lauken? Va- -a----g-ie-t sīpol--? V-- m-- s------- s------- V-i m-n s-g-i-z- s-p-l-s- ------------------------- Vai man sagriezt sīpolus? 0
Skal eg skrelle potetene? V-- ma--no--zo-----tu-eļu-? V-- m-- n------ k---------- V-i m-n n-m-z-t k-r-u-e-u-? --------------------------- Vai man nomizot kartupeļus? 0
Skal eg vaske salaten? Vai-m-----m---āt--a-ā-u-? V-- m-- n------- s------- V-i m-n n-m-z-ā- s-l-t-s- ------------------------- Vai man nomazgāt salātus? 0
Kor er glasa? K-- ir glā--s? K-- i- g------ K-r i- g-ā-e-? -------------- Kur ir glāzes? 0
Kor er serviset? K-- -r-trauk-? K-- i- t------ K-r i- t-a-k-? -------------- Kur ir trauki? 0
Kor er bestikket? K-- i- -alda---e-e----? K-- i- g---- p--------- K-r i- g-l-a p-e-e-u-i- ----------------------- Kur ir galda piederumi? 0
Har du ein boksopnar? Va--tev ir -on-er-- kā--u a---i-ā-a--? V-- t-- i- k------- k---- a----------- V-i t-v i- k-n-e-v- k-r-u a-t-i-ā-a-s- -------------------------------------- Vai tev ir konservu kārbu attaisāmais? 0
Har du ein flaskeopnar? Va----v-i---u--ļu a-t---āma-s? V-- t-- i- p----- a----------- V-i t-v i- p-d-ļ- a-t-i-ā-a-s- ------------------------------ Vai tev ir pudeļu attaisāmais? 0
Har du ein korketrekkar? Vai t-- ir ko-ķu----ķ-s? V-- t-- i- k---- v------ V-i t-v i- k-r-u v-ļ-i-? ------------------------ Vai tev ir korķu viļķis? 0
Kokar du suppa i denne gryta? Vai-t- vārī-- zup- š-j- ka-lā? V-- t- v----- z--- š--- k----- V-i t- v-r-s- z-p- š-j- k-t-ā- ------------------------------ Vai tu vārīsi zupu šajā katlā? 0
Steikjer du fisken i denne panna? V---t--c---- --vi-š--- p-n--? V-- t- c---- z--- š--- p----- V-i t- c-p-i z-v- š-j- p-n-ā- ----------------------------- Vai tu cepsi zivi šajā pannā? 0
Grillar du grønsakene på denne grillen? Va--t---ri---si ---z-ņ-s-uz-šī-grilla? V-- t- g------- d------- u- š- g------ V-i t- g-i-l-s- d-r-e-u- u- š- g-i-l-? -------------------------------------- Vai tu grillēsi dārzeņus uz šī grilla? 0
Eg dekkjer bordet. Es---ā---g-ldu. E- k---- g----- E- k-ā-u g-l-u- --------------- Es klāju galdu. 0
Her er knivane, gaflane og skeiene. Te i- -až-- dakšiņa- ---k-rot--. T- i- n---- d------- u- k------- T- i- n-ž-, d-k-i-a- u- k-r-t-s- -------------------------------- Te ir naži, dakšiņas un karotes. 0
Her er glasa, tallerkane og serviettane. T--ir gl--e-- ----j- u- sal-e---. T- i- g------ š----- u- s-------- T- i- g-ā-e-, š-ī-j- u- s-l-e-e-. --------------------------------- Te ir glāzes, šķīvji un salvetes. 0

Læring og læringsmåtar

Den som gjer små framsteg, lærer kanskje på feil måte. Det tyder at han ikkje lærer på ein måte som passar med læringstypen hans. Generelt skil vi mellom fire læringstypar. Desse læringstypane blir knytte til sanseorgana. Det finst auditive, visuelle, kommunikative og motoriske læringstypar. Auditive typar hugsar best det dei høyrer. Dei kan til dømes hugse melodiar lett. Når dei studerer, les dei høgt for seg sjølve. Dei lærer nye ord ved å seie dei. Denne typen pratar ofte med seg sjølv. For desse personane er CDar eller føredrag om emnet til hjelp. Den visuelle typen hugsar best det han ser. For han er det altså viktig å lese opplysingar. Han tek mange notat når han studerer. Han lærer godt ved å bruke bilete, tabellar og biletkort. Denne typen les mykje, og drøymer ofte og sterkt. Han lærer best i vakre omgjevnader. Den kommunikative typen likar best samtaler og ordskifte. Han treng samhandling, altså dialog med andre. Dei spør mange spørsmål i klassa, og likar gruppearbeid. Den motoriske typen lærer best ved å røre på seg. Dei likar best å lære ved å gjere, og vil prøve ut alt mogleg. Dei likar å vere fysisk aktive når dei studerer, eller dei tygg tyggjegummi. Dei likar ikkje teoriar, men eksperiment. Det er viktig å hugse at mest alle menneske er blandingstypar. Det finst ingen som passar til berre ein læringstype. Dessutan lærer vi best når vi bruker alle sansane. Då blir hjernen vår aktivert på fleire måtar og lagrar ny kunnskap betre. Høyr, les, og diskuter nye ord! Og så kan du drive idrett!
Visste du?
Indonesisk snakkes av mer enn 160 millioner mennesker. Det er morsmål for bare 30 millioner mennesker. Dette er fordi det er nesten 500 ulike etniske grupper som bor i Indonesia. Disse snakker 250 forskjellige språk, som er delt inn i mange dialekter. Slikt språklig mangfold kan naturligvis føre til problemer. Dagens Indonesisk er innført som standardisert nasjonalt språk. Det undervises på alle skoler i tillegg til morsmålet. Indonesisk et Austronesisk språk. Det er beslektet med Malay, de anses å være nesten identiske. Å lære Indonesisk har mange fordeler. Reglene i grammatikken er ikke veldig komplisert. Stavemåten er ikke vanskelig. Du kan basere uttale på stavemåte. Mange Indonesiske språk kommer fra andre språk, noe som gjør det lettere å læres. Og snart vil Indonesisk være et av de store språkene i verden!