Ordliste

nn On the train   »   lv Vilcienā

34 [trettifire]

On the train

On the train

34 [trīsdesmit četri]

Vilcienā

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Latvian Spel Meir
Er dette toget til Berlin? V-i-ši- ir ----i-ns-uz-Berl-n-? V-- š-- i- v------- u- B------- V-i š-s i- v-l-i-n- u- B-r-ī-i- ------------------------------- Vai šis ir vilciens uz Berlīni? 0
Når går toget? Ci--s --iet-v-l--e--? C---- a---- v-------- C-k-s a-i-t v-l-i-n-? --------------------- Cikos atiet vilciens? 0
Når kjem toget til Berlin? C-k-s-vi-ci--s--i-n-- Be--īn-? C---- v------- p----- B------- C-k-s v-l-i-n- p-e-ā- B-r-ī-ē- ------------------------------ Cikos vilciens pienāk Berlīnē? 0
Kan eg få kome forbi, er du snill? A-v--n-j-et,-----es-va------aiet g--ām? A----------- v-- e- v----- p---- g----- A-v-i-o-i-t- v-i e- v-r-t- p-i-t g-r-m- --------------------------------------- Atvainojiet, vai es varētu paiet garām? 0
Eg trur dette er plassen min. Es-d-mā--,-t- ir--a-- vie-a. E- d------ t- i- m--- v----- E- d-m-j-, t- i- m-n- v-e-a- ---------------------------- Es domāju, tā ir mana vieta. 0
Eg trur du sit på plassen min. Es---mā--,--ū- s-ž-t----ā v-e--. E- d------ J-- s---- m--- v----- E- d-m-j-, J-s s-ž-t m-n- v-e-ā- -------------------------------- Es domāju, Jūs sēžat manā vietā. 0
Kor er sovevogna? Kur ir-guļ---ag--s? K-- i- g----------- K-r i- g-ļ-m-a-o-s- ------------------- Kur ir guļamvagons? 0
Sovevogna er bakerst i toget. Guļam---o----- ----i-----a-t-va beigās. G---------- i- v------- s------ b------ G-ļ-m-a-o-s i- v-l-i-n- s-s-ā-a b-i-ā-. --------------------------------------- Guļamvagons ir vilciena sastāva beigās. 0
Og kvar er matvogna? – Heilt fremst. Un -ur -r--es-or---ago-s- – V---iena-s-s-ā-a-sā-u-ā. U- k-- i- r-------------- – V------- s------ s------ U- k-r i- r-s-o-ā-v-g-n-? – V-l-i-n- s-s-ā-a s-k-m-. ---------------------------------------------------- Un kur ir restorānvagons? – Vilciena sastāva sākumā. 0
Kan eg få sove nede? Va---- v--- g-----le--? V-- e- v--- g---- l---- V-i e- v-r- g-l-t l-j-? ----------------------- Vai es varu gulēt lejā? 0
Kan eg få sove i midten? Vai------r- ---ēt-v--ū? V-- e- v--- g---- v---- V-i e- v-r- g-l-t v-d-? ----------------------- Vai es varu gulēt vidū? 0
Kan eg få sove øvst? Vai-es --ru--u----a----? V-- e- v--- g---- a----- V-i e- v-r- g-l-t a-g-ā- ------------------------ Vai es varu gulēt augšā? 0
Når er vi framme ved grensa? Kad-m----ūs-m pie-robežas? K-- m-- b---- p-- r------- K-d m-s b-s-m p-e r-b-ž-s- -------------------------- Kad mēs būsim pie robežas? 0
Kor lenge tek turen til Berlin? Cik ilgs i- b---cie-s--ī-- ---l-nei? C-- i--- i- b-------- l--- B-------- C-k i-g- i- b-a-c-e-s l-d- B-r-ī-e-? ------------------------------------ Cik ilgs ir brauciens līdz Berlīnei? 0
Er toget forsinka? V-i-----iens--avējas? V-- v------- k------- V-i v-l-i-n- k-v-j-s- --------------------- Vai vilciens kavējas? 0
Har du noko å lese? V-- -----ir---u--k----- palasīt? V-- J--- i- k--- k-- k- p------- V-i J-m- i- k-u- k-s k- p-l-s-t- -------------------------------- Vai Jums ir kaut kas ko palasīt? 0
Går det an å få noko å ete og drikke her? V-i--e-var ---ū- --u---- -d------ d---amu? V-- t- v-- d---- k--- k- ē---- u- d------- V-i t- v-r d-b-t k-u- k- ē-a-u u- d-e-a-u- ------------------------------------------ Vai te var dabūt kaut ko ēdamu un dzeramu? 0
Kan du vere snill og vekkje meg klokka sju? Va- Jū---a-ē-- ---- pa-od-n---7---? V-- J-- v----- m--- p-------- 7---- V-i J-s v-r-t- m-n- p-m-d-n-t 7-0-? ----------------------------------- Vai Jūs varētu mani pamodināt 7.00? 0

Speborn les på lepane!

Når speborn lærer å prate, ser dei på munnen til foreldra sine. Det har utviklingspsykologar funne ut. Når dei er om lag seks månader, byrjar babyar å lese på lepane. Slik lærer dei korleis dei må forme munnen for å lage lydar. Når borna er eitt år gamle, forstår dei allereie nokre ord. Frå denne alderen byrjar dei å sjå folk i augo att. Slik får dei mykje viktig informasjon. I augo ser dei om foreldra er glade eller triste. Gjennom det lærer dei å kjenne att kjensler. Det blir interessant når nokon pratar med dei på eit framandspråk! Då byrjar borna nemleg å lese på lepane att. Slik lærer dei å lage framande lydar òg. Difor bør du alltid sjå på babyar når du pratar med dei. Vidare treng speborn samtale for å utvikle språket sitt. Foreldre gjentek særs ofte det barnet seier. Slik får barnet ei tilbakemelding. Det er særs viktig for dei små borna. Då veit dei at dei blir forstått. Denne stadfestinga motiverer borna. Dei held fram å ha moro av å lære å prate. Det held altså ikkje å berre spela lydbøker for småborn. Studiar viser at speborn verkeleg kan lese på lepane. I eksperiment vart speborn viste filmar utan lyd. Det var filmar på morsmålet til barnet, og på framandspråk. Speborna såg på filmar på morsmålet i lengre tid. Dei var tydeleg meir merksame. Dei fyrste orda småborn seier, er dei same over heile verda. Mamma og pappa – det er lett å uttale på alle språk!
Visste du?
Polsk er et Vest-Slavisk språk. Det er morsmål for mer enn 45 millioner mennesker. De lever hovedsakelig i Polen og andre land i Øst-Europa. Polske emigranter har brakt språket til nye kontinenter. Et resultat av dette er at omtrent 60 millioner mennesker snakker polsk i verden nå. Det er det mest talende vest-slaviske språk, etter Russisk. Polsk er beslektet med Tsjekkisk og Slovakisk. Det moderne Polske språket er utviklet av forskjellige dialekter. I dag er det nesten ingen dialekter, fordi de fleste snakker Polsk. Det Polske alfabetet er skrevet på latin og inneholder 35 bokstaver. Nest siste stavelse i et ord har aksent. Grammatikken deles det opp i 7 tilfeller og tre kjønn. Dette betyr at nesten alle ordendinger er avvist eller konjugert. Dette resulterer i at Polsk ikke blir regnet som et enkelt språk. Men det vil snart bli et av de store språkene i Europa!