Ordliste

nn Appointment   »   fi Tapaaminen

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [kaksikymmentäneljä]

Tapaaminen

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Finnish Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? M-öh-st---kö b-s-i-ta? Myöhästyitkö bussista? M-ö-ä-t-i-k- b-s-i-t-? ---------------------- Myöhästyitkö bussista? 0
Eg har venta på deg ein halv time. O-o-i---in----u-l-----t--. Odotin sinua puoli tuntia. O-o-i- s-n-a p-o-i t-n-i-. -------------------------- Odotin sinua puoli tuntia. 0
Har du ikkje mobilen med deg? E--ö------la--le--ä--y--ää m--a-a-i? Eikö sinulla ole kännykkää mukanasi? E-k- s-n-l-a o-e k-n-y-k-ä m-k-n-s-? ------------------------------------ Eikö sinulla ole kännykkää mukanasi? 0
Ver presis neste gong! O-e ---i kerr-----a--issa! Ole ensi kerralla ajoissa! O-e e-s- k-r-a-l- a-o-s-a- -------------------------- Ole ensi kerralla ajoissa! 0
Ta drosje neste gong! Tu-e en-i-ke---ll--ta--i--a! Tule ensi kerralla taksilla! T-l- e-s- k-r-a-l- t-k-i-l-! ---------------------------- Tule ensi kerralla taksilla! 0
Ta med deg paraply neste gong! Ota--n-i-------la-sate---ar-o-m--a--! Ota ensi kerralla sateenvarjo mukaan! O-a e-s- k-r-a-l- s-t-e-v-r-o m-k-a-! ------------------------------------- Ota ensi kerralla sateenvarjo mukaan! 0
I morgon har eg fri. Huo--nna mi---------vap-a--. Huomenna minulla on vapaata. H-o-e-n- m-n-l-a o- v-p-a-a- ---------------------------- Huomenna minulla on vapaata. 0
Skal vi møtast i morgon? Tav-ta-nko--u-menna? Tavataanko huomenna? T-v-t-a-k- h-o-e-n-? -------------------- Tavataanko huomenna? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Ol-n-p-h-i-la-i- m--u-l--ei --- huo-e-n-. Olen pahoillani, minulle ei käy huomenna. O-e- p-h-i-l-n-, m-n-l-e e- k-y h-o-e-n-. ----------------------------------------- Olen pahoillani, minulle ei käy huomenna. 0
Har du nokon planer i helga? O--o-s-nulla-j- suu---te-mi- täl-e-vi-k-nl-p----? Onko sinulla jo suunnitelmia tälle viikonlopulle? O-k- s-n-l-a j- s-u-n-t-l-i- t-l-e v-i-o-l-p-l-e- ------------------------------------------------- Onko sinulla jo suunnitelmia tälle viikonlopulle? 0
Eller har du allereie ei avtale? V-i -n-- --n-ll-----mu--- su-----e---a? Vai onko sinulla jo muita suunnitelmia? V-i o-k- s-n-l-a j- m-i-a s-u-n-t-l-i-? --------------------------------------- Vai onko sinulla jo muita suunnitelmia? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. M--- -----a-- -----t--a--m----iko-l-p-un-. Minä ehdotan, että tapaamme viikonloppuna. M-n- e-d-t-n- e-t- t-p-a-m- v-i-o-l-p-u-a- ------------------------------------------ Minä ehdotan, että tapaamme viikonloppuna. 0
Skal vi dra på piknik? Me-n--nkö----ni-----? Mennäänkö piknikille? M-n-ä-n-ö p-k-i-i-l-? --------------------- Mennäänkö piknikille? 0
Skal vi reise til stranda? M----änkö--a--a---? Mennäänkö rannalle? M-n-ä-n-ö r-n-a-l-? ------------------- Mennäänkö rannalle? 0
Skal vi dra til fjells? Ajammeko----r--l-? Ajammeko vuorille? A-a-m-k- v-o-i-l-? ------------------ Ajammeko vuorille? 0
Eg hentar deg på kontoret. M--ä---en-sin-t toim-st-sta. Minä haen sinut toimistosta. M-n- h-e- s-n-t t-i-i-t-s-a- ---------------------------- Minä haen sinut toimistosta. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. M--- ha-- -i--t ko--a. Minä haen sinut kotoa. M-n- h-e- s-n-t k-t-a- ---------------------- Minä haen sinut kotoa. 0
Eg hentar deg på busstoppet. H--- s-----bussi--s-kilt-. Haen sinut bussipysäkiltä. H-e- s-n-t b-s-i-y-ä-i-t-. -------------------------- Haen sinut bussipysäkiltä. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.