Ordliste

nn Appointment   »   bg Уговорка

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [двайсет и четири]

24 [dvayset i chetiri]

Уговорка

[Ugovorka]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bulgarian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? А-т-бус- -и--зп----? А------- л- и------- А-т-б-с- л- и-п-с-а- -------------------- Автобуса ли изпусна? 0
A--o-us- -i -zp--na? A------- l- i------- A-t-b-s- l- i-p-s-a- -------------------- Avtobusa li izpusna?
Eg har venta på deg ein halv time. А--т--чаках по-о--- -ас. А- т- ч---- п------ ч--- А- т- ч-к-х п-л-в-н ч-с- ------------------------ Аз те чаках половин час. 0
A- -e -h--ak--p-l--i- --as. A- t- c------ p------ c---- A- t- c-a-a-h p-l-v-n c-a-. --------------------------- Az te chakakh polovin chas.
Har du ikkje mobilen med deg? Няма--л--м-б--е---е-е-о--със с-----и? Н---- л- м------ т------ с-- с--- с-- Н-м-ш л- м-б-л-н т-л-ф-н с-с с-б- с-? ------------------------------------- Нямаш ли мобилен телефон със себе си? 0
Ny--as-----m----en--e-e--n -ys -------? N------ l- m------ t------ s-- s--- s-- N-a-a-h l- m-b-l-n t-l-f-n s-s s-b- s-? --------------------------------------- Nyamash li mobilen telefon sys sebe si?
Ver presis neste gong! Сле-ващи- -ъ---ъди-точ-н-/ --ч--! С-------- п-- б--- т---- / т----- С-е-в-щ-я п-т б-д- т-ч-н / т-ч-а- --------------------------------- Следващия път бъди точен / точна! 0
S-edva-h-hiy- p-t bydi -oc----- t--h--! S------------ p-- b--- t----- / t------ S-e-v-s-c-i-a p-t b-d- t-c-e- / t-c-n-! --------------------------------------- Sledvashchiya pyt bydi tochen / tochna!
Ta drosje neste gong! След-а--- -ъ--в-еми -ак--! С-------- п-- в---- т----- С-е-в-щ-я п-т в-е-и т-к-и- -------------------------- Следващия път вземи такси! 0
S-e----hch--a p-t -z-mi-taks-! S------------ p-- v---- t----- S-e-v-s-c-i-a p-t v-e-i t-k-i- ------------------------------ Sledvashchiya pyt vzemi taksi!
Ta med deg paraply neste gong! Сле---щ------ в---и --дър-със----е-си! С-------- п-- в---- ч---- с-- с--- с-- С-е-в-щ-я п-т в-е-и ч-д-р с-с с-б- с-! -------------------------------------- Следващия път вземи чадър със себе си! 0
Sl------c---a-pyt vz-m- ch--yr s-s-seb--s-! S------------ p-- v---- c----- s-- s--- s-- S-e-v-s-c-i-a p-t v-e-i c-a-y- s-s s-b- s-! ------------------------------------------- Sledvashchiya pyt vzemi chadyr sys sebe si!
I morgon har eg fri. Утр--с-м -вобод-н-/ св-б-д--. У--- с-- с------- / с-------- У-р- с-м с-о-о-е- / с-о-о-н-. ----------------------------- Утре съм свободен / свободна. 0
Ut-e --m-s-o--den---s---o---. U--- s-- s------- / s-------- U-r- s-m s-o-o-e- / s-o-o-n-. ----------------------------- Utre sym svoboden / svobodna.
Skal vi møtast i morgon? Д---е -ре---м --р-? Д- с- с------ у---- Д- с- с-е-н-м у-р-? ------------------- Да се срещнем утре? 0
D--s---res-chn-- -t--? D- s- s--------- u---- D- s- s-e-h-h-e- u-r-? ---------------------- Da se sreshchnem utre?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. С-жал--а-- утре-н- ст---. С--------- у--- н- с----- С-ж-л-в-м- у-р- н- с-а-а- ------------------------- Съжалявам, утре не става. 0
Sy-h---a---- --re -e st---. S----------- u--- n- s----- S-z-a-y-v-m- u-r- n- s-a-a- --------------------------- Syzhalyavam, utre ne stava.
Har du nokon planer i helga? И--ш л- ----------и---а ------а --дмица--? И--- л- н--- п------ з- к--- н- с--------- И-а- л- н-щ- п-е-в-д з- к-а- н- с-д-и-а-а- ------------------------------------------ Имаш ли нещо предвид за края на седмицата? 0
I-a-h--i---sh------e--id ---k--y--n---e--i-sata? I---- l- n------ p------ z- k---- n- s---------- I-a-h l- n-s-c-o p-e-v-d z- k-a-a n- s-d-i-s-t-? ------------------------------------------------ Imash li neshcho predvid za kraya na sedmitsata?
Eller har du allereie ei avtale? Или в-----маш---о-ор-а? И-- в--- и--- у-------- И-и в-ч- и-а- у-о-о-к-? ----------------------- Или вече имаш уговорка? 0
Il- ve--e---a-h-ug-vo-ka? I-- v---- i---- u-------- I-i v-c-e i-a-h u-o-o-k-? ------------------------- Ili veche imash ugovorka?
Eg føreslår at vi treffast i helga. Пре--аг----а--е-с-------- края-------м-ц-т-. П-------- д- с- с------ в к--- н- с--------- П-е-л-г-м д- с- с-е-н-м в к-а- н- с-д-и-а-а- -------------------------------------------- Предлагам да се срещнем в края на седмицата. 0
Predlag----- s---res--h----v --a-a -a ----i--ata. P-------- d- s- s--------- v k---- n- s---------- P-e-l-g-m d- s- s-e-h-h-e- v k-a-a n- s-d-i-s-t-. ------------------------------------------------- Predlagam da se sreshchnem v kraya na sedmitsata.
Skal vi dra på piknik? Да -а----им-----и-? Д- н------- п------ Д- н-п-а-и- п-к-и-? ------------------- Да направим пикник? 0
D---a-ravi- --kn-k? D- n------- p------ D- n-p-a-i- p-k-i-? ------------------- Da napravim piknik?
Skal vi reise til stranda? Да---и-е- на-п----? Д- о----- н- п----- Д- о-и-е- н- п-а-а- ------------------- Да отидем на плажа? 0
Da -t--e--n--p-azha? D- o----- n- p------ D- o-i-e- n- p-a-h-? -------------------- Da otidem na plazha?
Skal vi dra til fjells? Д- -ти----в----------? Д- о----- в п--------- Д- о-и-е- в п-а-и-а-а- ---------------------- Да отидем в планината? 0
D--ot-dem - pl---n--a? D- o----- v p--------- D- o-i-e- v p-a-i-a-a- ---------------------- Da otidem v planinata?
Eg hentar deg på kontoret. Ще -- --е-- -т -фиса. Щ- т- в---- о- о----- Щ- т- в-е-а о- о-и-а- --------------------- Ще те взема от офиса. 0
Sh--e t- v-em- ---ofisa. S---- t- v---- o- o----- S-c-e t- v-e-a o- o-i-a- ------------------------ Shche te vzema ot ofisa.
Eg hentar deg heime hjå deg. Щ---е взе---о- к-щи. Щ- т- в---- о- к---- Щ- т- в-е-а о- к-щ-. -------------------- Ще те взема от къщи. 0
S-c--------e-- ---ky-hc-i. S---- t- v---- o- k------- S-c-e t- v-e-a o- k-s-c-i- -------------------------- Shche te vzema ot kyshchi.
Eg hentar deg på busstoppet. Щ---е в---- о- а--о-у----а ---р-а. Щ- т- в---- о- а---------- с------ Щ- т- в-е-а о- а-т-б-с-а-а с-и-к-. ---------------------------------- Ще те взема от автобусната спирка. 0
Shche--- ----a ot-av--b-sn----sp-r-a. S---- t- v---- o- a---------- s------ S-c-e t- v-e-a o- a-t-b-s-a-a s-i-k-. ------------------------------------- Shche te vzema ot avtobusnata spirka.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.