Ordliste

nn Appointment   »   be Дамоўленасць

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [дваццаць чатыры]

24 [dvatstsats’ chatyry]

Дамоўленасць

[Damoulenasts’]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? Т---па-ні-с- н---ўт--ус? Т- с-------- н- а------- Т- с-а-н-ў-я н- а-т-б-с- ------------------------ Ты спазніўся на аўтобус? 0
T- sp-z---sya n- a--ob-s? T- s--------- n- a------- T- s-a-n-u-y- n- a-t-b-s- ------------------------- Ty spaznіusya na autobus?
Eg har venta på deg ein halv time. Я--а--- - -а------ябе-па--а--іны. Я ч---- / ч----- ц--- п---------- Я ч-к-ў / ч-к-л- ц-б- п-ў-а-з-н-. --------------------------------- Я чакаў / чакала цябе паўгадзіны. 0
Ya-cha--- /-----ala-t--a-- -a--a-zіny. Y- c----- / c------ t----- p---------- Y- c-a-a- / c-a-a-a t-y-b- p-u-a-z-n-. -------------------------------------- Ya chakau / chakala tsyabe paugadzіny.
Har du ikkje mobilen med deg? У -яб--ня-а - саб-й -а--льн-г- т-л---на? У ц--- н--- з с---- м--------- т-------- У ц-б- н-м- з с-б-й м-б-л-н-г- т-л-ф-н-? ---------------------------------------- У цябе няма з сабой мабільнага тэлефона? 0
U --yabe-n--ma-z s-----m--і-’n-g- te---ona? U t----- n---- z s---- m--------- t-------- U t-y-b- n-a-a z s-b-y m-b-l-n-g- t-l-f-n-? ------------------------------------------- U tsyabe nyama z saboy mabіl’naga telefona?
Ver presis neste gong! К--і-ласка, у н--т-пны-раз--е с-а--яйся! К--- л----- у н------- р-- н- с--------- К-л- л-с-а- у н-с-у-н- р-з н- с-а-н-й-я- ---------------------------------------- Калі ласка, у наступны раз не спазняйся! 0
Kal- -a-ka, u n----p-y-r-z n--sp----a-s--! K--- l----- u n------- r-- n- s----------- K-l- l-s-a- u n-s-u-n- r-z n- s-a-n-a-s-a- ------------------------------------------ Kalі laska, u nastupny raz ne spaznyaysya!
Ta drosje neste gong! Н-сту-ны- ---ам ед-ь-н--та-с-! Н-------- р---- е--- н- т----- Н-с-у-н-м р-з-м е-з- н- т-к-і- ------------------------------ Наступным разам едзь на таксі! 0
Nas-up--m-r---m-ye-z’--a t-ksі! N-------- r---- y---- n- t----- N-s-u-n-m r-z-m y-d-’ n- t-k-і- ------------------------------- Nastupnym razam yedz’ na taksі!
Ta med deg paraply neste gong! Н-с-уп-ым-р-з-м -аз-м--пар-с-н! Н-------- р---- в----- п------- Н-с-у-н-м р-з-м в-з-м- п-р-с-н- ------------------------------- Наступным разам вазьмі парасон! 0
N--tup--- ---a---a-’------a-on! N-------- r---- v----- p------- N-s-u-n-m r-z-m v-z-m- p-r-s-n- ------------------------------- Nastupnym razam vaz’mі parason!
I morgon har eg fri. Заўтра-- -яне-ня-а-п--цы. З----- у м--- н--- п----- З-ў-р- у м-н- н-м- п-а-ы- ------------------------- Заўтра у мяне няма працы. 0
Za-t-a u-m-ane ny--a -rat--. Z----- u m---- n---- p------ Z-u-r- u m-a-e n-a-a p-a-s-. ---------------------------- Zautra u myane nyama pratsy.
Skal vi møtast i morgon? Да-----у---э-емс- заўт-а. Д---- с---------- з------ Д-в-й с-с-р-н-м-я з-ў-р-. ------------------------- Давай сустрэнемся заўтра. 0
D--ay----tr---msy--z-u-ra. D---- s----------- z------ D-v-y s-s-r-n-m-y- z-u-r-. -------------------------- Davay sustrenemsya zautra.
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Н--ж-ль--я з-ў-ра -- ма--. Н- ж---- я з----- н- м---- Н- ж-л-, я з-ў-р- н- м-г-. -------------------------- На жаль, я заўтра не магу. 0
N- z-al’,-y--zaut---n--mag-. N- z----- y- z----- n- m---- N- z-a-’- y- z-u-r- n- m-g-. ---------------------------- Na zhal’, ya zautra ne magu.
Har du nokon planer i helga? У-ц--е--ж------ -л-н-----г-тыя--ых-----? У ц--- ў-- ё--- п---- н- г---- в-------- У ц-б- ў-о ё-ц- п-а-ы н- г-т-я в-х-д-ы-? ---------------------------------------- У цябе ўжо ёсць планы на гэтыя выхадныя? 0
U-t------u--o --s--- --any----g---ya v-kh-dn-ya? U t----- u--- y----- p---- n- g----- v---------- U t-y-b- u-h- y-s-s- p-a-y n- g-t-y- v-k-a-n-y-? ------------------------------------------------ U tsyabe uzho yosts’ plany na getyya vykhadnyya?
Eller har du allereie ei avtale? Ці--ы-ў---- --м---- да-о-і-ся? Ц- т- ў-- з к------ д--------- Ц- т- ў-о з к-м-ь-і д-м-в-ў-я- ------------------------------ Ці ты ўжо з кімсьці дамовіўся? 0
T-і-t----h--z-k--s-ts- -a----u-y-? T-- t- u--- z k------- d---------- T-і t- u-h- z k-m-’-s- d-m-v-u-y-? ---------------------------------- Tsі ty uzho z kіms’tsі damovіusya?
Eg føreslår at vi treffast i helga. Я п-а-а-ую--у-тр-цц- на вых--ны-. Я п------- с-------- н- в-------- Я п-а-а-у- с-с-р-ц-а н- в-х-д-ы-. --------------------------------- Я прапаную сустрэцца на выхадных. 0
Y--p--pan-y- -u--re--tsa-na -y--adn-kh. Y- p-------- s---------- n- v---------- Y- p-a-a-u-u s-s-r-t-t-a n- v-k-a-n-k-. --------------------------------------- Ya prapanuyu sustretstsa na vykhadnykh.
Skal vi dra på piknik? Д-ва----а--і- -ік-і-. Д---- з------ п------ Д-в-й з-а-з-м п-к-і-. --------------------- Давай зладзім пікнік. 0
Davay z-----m pіk--k. D---- z------ p------ D-v-y z-a-z-m p-k-і-. --------------------- Davay zladzіm pіknіk.
Skal vi reise til stranda? Дав-- паед-ем-на пл--! Д---- п------ н- п---- Д-в-й п-е-з-м н- п-я-! ---------------------- Давай паедзем на пляж! 0
D---y--a--ze- -- -l---h! D---- p------ n- p------ D-v-y p-e-z-m n- p-y-z-! ------------------------ Davay paedzem na plyazh!
Skal vi dra til fjells? Д--------дзем-у-г--ы! Д---- п------ у г---- Д-в-й п-е-з-м у г-р-! --------------------- Давай паедзем у горы! 0
D--ay--a-d-e--- g-ry! D---- p------ u g---- D-v-y p-e-z-m u g-r-! --------------------- Davay paedzem u gory!
Eg hentar deg på kontoret. Я-зае-у п- ц-бе ў--фіс. Я з---- п- ц--- ў о---- Я з-е-у п- ц-б- ў о-і-. ----------------------- Я заеду па цябе ў офіс. 0
Y-----du p--t-y----u--f-s. Y- z---- p- t----- u o---- Y- z-e-u p- t-y-b- u o-і-. -------------------------- Ya zaedu pa tsyabe u ofіs.
Eg hentar deg heime hjå deg. Я-за--у-п- ця-е д-д-му. Я з---- п- ц--- д------ Я з-е-у п- ц-б- д-д-м-. ----------------------- Я заеду па цябе дадому. 0
Y---ae----a-t-ya---d--o--. Y- z---- p- t----- d------ Y- z-e-u p- t-y-b- d-d-m-. -------------------------- Ya zaedu pa tsyabe dadomu.
Eg hentar deg på busstoppet. Я--аб-ру --б- --пр-п-нк- ----б-са. Я з----- ц--- з п------- а-------- Я з-б-р- ц-б- з п-ы-ы-к- а-т-б-с-. ---------------------------------- Я забяру цябе з прыпынку аўтобуса. 0
Ya-z-b-a-- t----- z--r-pynk---u-o---a. Y- z------ t----- z p------- a-------- Y- z-b-a-u t-y-b- z p-y-y-k- a-t-b-s-. -------------------------------------- Ya zabyaru tsyabe z prypynku autobusa.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.