Ordliste

nn Appointment   »   ka შეთანხმება

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [ოცდაოთხი]

24 [otsdaotkhi]

შეთანხმება

[shetankhmeba]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? ავტ--უ-----ო---რ---გ-გ--ა--ა? ა-------- ხ-- ა- დ----------- ა-ტ-ბ-ს-ე ხ-მ ა- დ-გ-გ-ი-ნ-ა- ----------------------------- ავტობუსზე ხომ არ დაგაგვიანდა? 0
avt'obu-ze-kh-------agagvianda? a--------- k--- a- d----------- a-t-o-u-z- k-o- a- d-g-g-i-n-a- ------------------------------- avt'obusze khom ar dagagvianda?
Eg har venta på deg ein halv time. მ--შ-ნ ---ე---ი -ა--ი გე---ე. მ- შ-- ნ------- ს---- გ------ მ- შ-ნ ნ-ხ-ვ-რ- ს-ა-ი გ-ლ-დ-. ----------------------------- მე შენ ნახევარი საათი გელოდე. 0
m--s--n-nak---a-- -a-t- -e--d-. m- s--- n-------- s---- g------ m- s-e- n-k-e-a-i s-a-i g-l-d-. ------------------------------- me shen nakhevari saati gelode.
Har du ikkje mobilen med deg? მ-ბ-ლ--ი თ-- -რ -აქვს? მ------- თ-- ა- გ----- მ-ბ-ლ-რ- თ-ნ ა- გ-ქ-ს- ---------------------- მობილური თან არ გაქვს? 0
m-bil-ri -an a--ga-v-? m------- t-- a- g----- m-b-l-r- t-n a- g-k-s- ---------------------- mobiluri tan ar gakvs?
Ver presis neste gong! გთ----მ--ა--ლ-ი--რ -აიგვ--ნო! გ---- მ-------- ა- დ--------- გ-ხ-ვ მ-მ-ვ-ლ-ი ა- დ-ი-ვ-ა-ო- ----------------------------- გთხოვ მომავალში არ დაიგვიანო! 0
gt-h-----ma-als-i -r-dai----n-! g----- m--------- a- d--------- g-k-o- m-m-v-l-h- a- d-i-v-a-o- ------------------------------- gtkhov momavalshi ar daigviano!
Ta drosje neste gong! შე-დეგ------სით--ა--დ-! შ------- ტ----- წ------ შ-მ-ე-შ- ტ-ქ-ი- წ-მ-დ-! ----------------------- შემდეგში ტაქსით წამოდი! 0
s-em-e-sh- ----si---s'---di! s--------- t------ t-------- s-e-d-g-h- t-a-s-t t-'-m-d-! ---------------------------- shemdegshi t'aksit ts'amodi!
Ta med deg paraply neste gong! შე--ეგში -ო-გ--წ-მ-ი--! შ------- ქ---- წ------- შ-მ-ე-შ- ქ-ლ-ა წ-მ-ი-ე- ----------------------- შემდეგში ქოლგა წამოიღე! 0
shemdegshi -o--a ts---o-gh-! s--------- k---- t---------- s-e-d-g-h- k-l-a t-'-m-i-h-! ---------------------------- shemdegshi kolga ts'amoighe!
I morgon har eg fri. ხ----თავი--ფ-ლი-დ---მ---ს. ხ--- თ--------- დ-- მ----- ხ-ა- თ-ვ-ს-ფ-ლ- დ-ე მ-ქ-ს- -------------------------- ხვალ თავისუფალი დღე მაქვს. 0
k-v---t-v-s-pa-i d-he--a---. k---- t--------- d--- m----- k-v-l t-v-s-p-l- d-h- m-k-s- ---------------------------- khval tavisupali dghe makvs.
Skal vi møtast i morgon? ხ--ლ-ხო- -რ -ე--ვდეთ? ხ--- ხ-- ა- შ-------- ხ-ა- ხ-მ ა- შ-ვ-ვ-ე-? --------------------- ხვალ ხომ არ შევხვდეთ? 0
k---- k-o- -r --e-khv--t? k---- k--- a- s---------- k-v-l k-o- a- s-e-k-v-e-? ------------------------- khval khom ar shevkhvdet?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. ვ-უხვა------ლ--- შ--იძ-ია. ვ------- ხ--- ა- შ-------- ვ-უ-ვ-რ- ხ-ა- ა- შ-მ-ძ-ი-. -------------------------- ვწუხვარ, ხვალ არ შემიძლია. 0
vt-'ukhva-,-k-val-a----e-i-z-i-. v---------- k---- a- s---------- v-s-u-h-a-, k-v-l a- s-e-i-z-i-. -------------------------------- vts'ukhvar, khval ar shemidzlia.
Har du nokon planer i helga? ამ-შაბა--კვ-რა--უ--- დ-გ-გ-მე-რა-ე? ა- შ----------- უ--- დ------- რ---- ა- შ-ბ-თ-კ-ი-ა- უ-ვ- დ-გ-გ-მ- რ-მ-? ----------------------------------- ამ შაბათ-კვირას უკვე დაგეგემე რამე? 0
am-shab-t-k'v---s -k-v- d-geg--e-rame? a- s------------- u---- d------- r---- a- s-a-a---'-i-a- u-'-e d-g-g-m- r-m-? -------------------------------------- am shabat-k'viras uk've dagegeme rame?
Eller har du allereie ei avtale? უ-ვე-შ-თ-------ლი ხარ? უ--- შ----------- ხ--- უ-ვ- შ-თ-ნ-მ-ბ-ლ- ხ-რ- ---------------------- უკვე შეთანხმებული ხარ? 0
u-'-- s----nk--eb-----h-r? u---- s------------- k---- u-'-e s-e-a-k-m-b-l- k-a-? -------------------------- uk've shetankhmebuli khar?
Eg føreslår at vi treffast i helga. მ- ---ვაზ-ბ,-რ---შ--ა---ვი-ას----ხ-დეთ. მ- გ-------- რ-- შ----------- შ-------- მ- გ-ა-ა-ო-, რ-მ შ-ბ-თ-კ-ი-ა- შ-ვ-ვ-ე-. --------------------------------------- მე გთავაზობ, რომ შაბათ-კვირას შევხვდეთ. 0
me gtav-z--,-r-- ---b---k'v-ra- -h--k-v-e-. m- g-------- r-- s------------- s---------- m- g-a-a-o-, r-m s-a-a---'-i-a- s-e-k-v-e-. ------------------------------------------- me gtavazob, rom shabat-k'viras shevkhvdet.
Skal vi dra på piknik? პ----კ--ხომ არ მოვ-წ-ოთ? პ------ ხ-- ა- მ-------- პ-კ-ი-ი ხ-მ ა- მ-ვ-წ-ო-? ------------------------ პიკნიკი ხომ არ მოვაწყოთ? 0
p-ik----'- -ho--ar m-v---'---? p--------- k--- a- m---------- p-i-'-i-'- k-o- a- m-v-t-'-o-? ------------------------------ p'ik'nik'i khom ar movats'qot?
Skal vi reise til stranda? სა-ა---ოზე-ხო- ---წავი-ე-? ს--------- ხ-- ა- წ------- ს-ნ-პ-რ-ზ- ხ-მ ა- წ-ვ-დ-თ- -------------------------- სანაპიროზე ხომ არ წავიდეთ? 0
s-na--i--z--kh----r-t--av-de-? s---------- k--- a- t--------- s-n-p-i-o-e k-o- a- t-'-v-d-t- ------------------------------ sanap'iroze khom ar ts'avidet?
Skal vi dra til fjells? მ--შ--ხ-მ ა-----იდ-თ? მ---- ხ-- ა- წ------- მ-ა-ი ხ-მ ა- წ-ვ-დ-თ- --------------------- მთაში ხომ არ წავიდეთ? 0
mt---i k--- ---t-'a--d-t? m----- k--- a- t--------- m-a-h- k-o- a- t-'-v-d-t- ------------------------- mtashi khom ar ts'avidet?
Eg hentar deg på kontoret. ო-ის-ი გ-მო-ივ-ი. ო----- გ--------- ო-ი-შ- გ-მ-გ-ვ-ი- ----------------- ოფისში გამოგივლი. 0
opis-h----mog-vli. o------ g--------- o-i-s-i g-m-g-v-i- ------------------ opisshi gamogivli.
Eg hentar deg heime hjå deg. სახ--ი-გ-მ------. ს----- გ--------- ს-ხ-შ- გ-მ-გ-ვ-ი- ----------------- სახლში გამოგივლი. 0
s----sh- -a--g---i. s------- g--------- s-k-l-h- g-m-g-v-i- ------------------- sakhlshi gamogivli.
Eg hentar deg på busstoppet. ავ--ბუ-ის--ა---ე-აზე--ა-ო-ი-ლი. ა-------- გ--------- გ--------- ა-ტ-ბ-ს-ს გ-ჩ-რ-ბ-ზ- გ-მ-გ-ვ-ი- ------------------------------- ავტობუსის გაჩერებაზე გამოგივლი. 0
a-t'---sis ga--ere-a-e-----g--l-. a--------- g---------- g--------- a-t-o-u-i- g-c-e-e-a-e g-m-g-v-i- --------------------------------- avt'obusis gacherebaze gamogivli.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.