Ordliste

nn Appointment   »   mk Состанок / Средба

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [дваесет и четири]

24 [dvayesyet i chyetiri]

Состанок / Средба

[Sostanok / Sryedba]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Macedonian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? Г- -р--ушти----авто----т? Г- п------- л- а--------- Г- п-о-у-т- л- а-т-б-с-т- ------------------------- Го пропушти ли автобусот? 0
G-- -ropo--hti -i-a------s--? G-- p--------- l- a---------- G-o p-o-o-s-t- l- a-t-b-o-o-? ----------------------------- Guo propooshti li avtoboosot?
Eg har venta på deg ein halv time. Т- чек-в пол-в-на-ч-с. Т- ч---- п------- ч--- Т- ч-к-в п-л-в-н- ч-с- ---------------------- Те чекав половина час. 0
T----h--kav -ol-v-na ----. T-- c------ p------- c---- T-e c-y-k-v p-l-v-n- c-a-. -------------------------- Tye chyekav polovina chas.
Har du ikkje mobilen med deg? Нем---л- мобиле- -о --бе? Н---- л- м------ с- с---- Н-м-ш л- м-б-л-н с- с-б-? ------------------------- Немаш ли мобилен со себе? 0
Ny----h li m----yen--------y-? N------ l- m------- s- s------ N-e-a-h l- m-b-l-e- s- s-e-y-? ------------------------------ Nyemash li mobilyen so syebye?
Ver presis neste gong! Следни-т пат---д--точе- /-то-на! С------- п-- б--- т---- / т----- С-е-н-о- п-т б-д- т-ч-н / т-ч-а- -------------------------------- Следниот пат биди точен / точна! 0
Sl---n-o- ----b-di -oc-yen /-t--hna! S-------- p-- b--- t------ / t------ S-y-d-i-t p-t b-d- t-c-y-n / t-c-n-! ------------------------------------ Slyedniot pat bidi tochyen / tochna!
Ta drosje neste gong! Сл-д-ио---ат зе-и----си! С------- п-- з--- т----- С-е-н-о- п-т з-м- т-к-и- ------------------------ Следниот пат земи такси! 0
Sl-edniot--------mi-t-ks-! S-------- p-- z---- t----- S-y-d-i-t p-t z-e-i t-k-i- -------------------------- Slyedniot pat zyemi taksi!
Ta med deg paraply neste gong! Сле----т---т----и е--н ч--о- с--себе! С------- п-- з--- е--- ч---- с- с---- С-е-н-о- п-т з-м- е-е- ч-д-р с- с-б-! ------------------------------------- Следниот пат земи еден чадор со себе! 0
S--e-ni---p-t-z-e-i-yedyen--had---s- --e-y-! S-------- p-- z---- y----- c----- s- s------ S-y-d-i-t p-t z-e-i y-d-e- c-a-o- s- s-e-y-! -------------------------------------------- Slyedniot pat zyemi yedyen chador so syebye!
I morgon har eg fri. У-р- -ум--ло---е--- ----од--. У--- с-- с------- / с-------- У-р- с-м с-о-о-е- / с-о-о-н-. ----------------------------- Утре сум слободен / слободна. 0
O------s----slobodyen-----ob-d--. O----- s--- s-------- / s-------- O-t-y- s-o- s-o-o-y-n / s-o-o-n-. --------------------------------- Ootrye soom slobodyen / slobodna.
Skal vi møtast i morgon? Ќе -е -------е--и--т-е? Ќ- с- с------- л- у---- Ќ- с- с-е-н-м- л- у-р-? ----------------------- Ќе се сретнеме ли утре? 0
K-ye-sye-sryet--e--- l- o-try-? K--- s-- s---------- l- o------ K-y- s-e s-y-t-y-m-e l- o-t-y-? ------------------------------- Kjye sye sryetnyemye li ootrye?
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Ж-л--и-е,--о--а- -- -о-а- ---е. Ж-- м- е- н- ј-- н- м---- у---- Ж-л м- е- н- ј-с н- м-ж-м у-р-. ------------------------------- Жал ми е, но јас не можам утре. 0
ʐ----i ye, -- јas ny- -oʐ-m --t--e. ʐ-- m- y-- n- ј-- n-- m---- o------ ʐ-l m- y-, n- ј-s n-e m-ʐ-m o-t-y-. ----------------------------------- ʐal mi ye, no јas nye moʐam ootrye.
Har du nokon planer i helga? Им-ш----н-ш-- -ла---ан--з- ---е-дов? И--- л- н---- п-------- з- в-------- И-а- л- н-ш-о п-а-и-а-о з- в-к-н-о-? ------------------------------------ Имаш ли нешто планирано за викендов? 0
Ima-h li ---s-to-pl----an- z----ky-ndo-? I---- l- n------ p-------- z- v--------- I-a-h l- n-e-h-o p-a-i-a-o z- v-k-e-d-v- ---------------------------------------- Imash li nyeshto planirano za vikyendov?
Eller har du allereie ei avtale? И-и------и в--е----ово--н - до--во-е--? И-- п-- с- в--- д-------- / д---------- И-и п-к с- в-ќ- д-г-в-р-н / д-г-в-р-н-? --------------------------------------- Или пак си веќе договорен / договорена? 0
I-i-pa- -i ----j-e--og-o-o---- ---oguov-ry-n-? I-- p-- s- v------ d---------- / d------------ I-i p-k s- v-e-j-e d-g-o-o-y-n / d-g-o-o-y-n-? ---------------------------------------------- Ili pak si vyekjye doguovoryen / doguovoryena?
Eg føreslår at vi treffast i helga. П-е-лага- -- с--с---нем---- -и----от. П-------- д- с- с------- з- в-------- П-е-л-г-м д- с- с-е-н-м- з- в-к-н-о-. ------------------------------------- Предлагам да се сретнеме за викендот. 0
Pr-e---gua--da -ye -----n----e -- v-k--n--t. P---------- d- s-- s---------- z- v--------- P-y-d-a-u-m d- s-e s-y-t-y-m-e z- v-k-e-d-t- -------------------------------------------- Pryedlaguam da sye sryetnyemye za vikyendot.
Skal vi dra på piknik? Ќ---р--име л---ик-ик? Ќ- п------ л- п------ Ќ- п-а-и-е л- п-к-и-? --------------------- Ќе правиме ли пикник? 0
Kj-e --av--y- li--i-ni-? K--- p------- l- p------ K-y- p-a-i-y- l- p-k-i-? ------------------------ Kjye pravimye li piknik?
Skal vi reise til stranda? Ќе----м- ли ----лаж-? Ќ- о---- л- н- п----- Ќ- о-и-е л- н- п-а-а- --------------------- Ќе одиме ли на плажа? 0
K----od---e -i----pla--? K--- o----- l- n- p----- K-y- o-i-y- l- n- p-a-a- ------------------------ Kjye odimye li na plaʐa?
Skal vi dra til fjells? Ќ--од--- ли -а--л-ни--? Ќ- о---- л- н- п------- Ќ- о-и-е л- н- п-а-и-а- ----------------------- Ќе одиме ли на планина? 0
Kj-e o-i-ye-l- ---p----na? K--- o----- l- n- p------- K-y- o-i-y- l- n- p-a-i-a- -------------------------- Kjye odimye li na planina?
Eg hentar deg på kontoret. Ќе -е-------о--ка-це---и-а-а. Ќ- т- з---- о- к------------- Ќ- т- з-м-м о- к-н-е-а-и-а-а- ----------------------------- Ќе те земам од канцеларијата. 0
K-y- --- -y-ma------an-z-e--riј--a. K--- t-- z----- o- k--------------- K-y- t-e z-e-a- o- k-n-z-e-a-i-a-a- ----------------------------------- Kjye tye zyemam od kantzyelariјata.
Eg hentar deg heime hjå deg. Ќе--е--ем-м-о- до--. Ќ- т- з---- о- д---- Ќ- т- з-м-м о- д-м-. -------------------- Ќе те земам од дома. 0
K--- t-- z-ema- -d---m-. K--- t-- z----- o- d---- K-y- t-e z-e-a- o- d-m-. ------------------------ Kjye tye zyemam od doma.
Eg hentar deg på busstoppet. Ќе -е-----м-од -втоб--к-та---ан-ца. Ќ- т- з---- о- а---------- с------- Ќ- т- з-м-м о- а-т-б-с-а-а с-а-и-а- ----------------------------------- Ќе те земам од автобуската станица. 0
K-y--ty--z---am----avt--oo----a st-----a. K--- t-- z----- o- a----------- s-------- K-y- t-e z-e-a- o- a-t-b-o-k-t- s-a-i-z-. ----------------------------------------- Kjye tye zyemam od avtobooskata stanitza.

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.