Ordliste

nn Appointment   »   ro Întâlnire

24 [tjuefire]

Appointment

Appointment

24 [douăzeci şi patru]

Întâlnire

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Rakk du ikkje bussen? Ai--i----- -u-ob--ul? A- p------ a--------- A- p-e-d-t a-t-b-z-l- --------------------- Ai pierdut autobuzul? 0
Eg har venta på deg ein halv time. T--a-----e---- - j-mătate d- ---. T---- a------- o j------- d- o--- T---m a-t-p-a- o j-m-t-t- d- o-ă- --------------------------------- Te-am aşteptat o jumătate de oră. 0
Har du ikkje mobilen med deg? Nu -- t-le-o--l-mo-il--a t---? N- a- t-------- m---- l- t---- N- a- t-l-f-n-l m-b-l l- t-n-? ------------------------------ Nu ai telefonul mobil la tine? 0
Ver presis neste gong! Să-fii----a -i--o--- ---ct---! S- f-- d--- v------- p-------- S- f-i d-t- v-i-o-r- p-n-t-a-! ------------------------------ Să fii data viitoare punctual! 0
Ta drosje neste gong! S- -e- da----i-t-a-e ----a--! S- i-- d--- v------- u- t---- S- i-i d-t- v-i-o-r- u- t-x-! ----------------------------- Să iei data viitoare un taxi! 0
Ta med deg paraply neste gong! Să -ei d--- -ii-o-r- o--m--elă-c--t--e! S- i-- d--- v------- o u------ c- t---- S- i-i d-t- v-i-o-r- o u-b-e-ă c- t-n-! --------------------------------------- Să iei data viitoare o umbrelă cu tine! 0
I morgon har eg fri. Mâi-- --nt----er-- ă. M---- s--- l---- / ă- M-i-e s-n- l-b-r / ă- --------------------- Mâine sunt liber / ă. 0
Skal vi møtast i morgon? Ne --tâl-----â---? N- î------- m----- N- î-t-l-i- m-i-e- ------------------ Ne întâlnim mâine? 0
Beklagar, eg kan ikkje i morgon. Î-- -a-e-r--- ----m-ine nu p-t eu. Î-- p--- r--- d-- m---- n- p-- e-- Î-i p-r- r-u- d-r m-i-e n- p-t e-. ---------------------------------- Îmi pare rău, dar mâine nu pot eu. 0
Har du nokon planer i helga? A- pl-n--i--en-ru-w-----d-l-----ta? A- p------ p----- w-------- a------ A- p-a-u-i p-n-r- w-e-e-d-l a-e-t-? ----------------------------------- Ai planuri pentru weekendul acesta? 0
Eller har du allereie ei avtale? Sau-ai--eja - înt-l-i-e? S-- a- d--- o î--------- S-u a- d-j- o î-t-l-i-e- ------------------------ Sau ai deja o întâlnire? 0
Eg føreslår at vi treffast i helga. Îţ- --op-- -- -e-în---nim--n---e--n-. Î-- p----- s- n- î------- î- w------- Î-i p-o-u- s- n- î-t-l-i- î- w-e-e-d- ------------------------------------- Îţi propun să ne întâlnim în weekend. 0
Skal vi dra på piknik? F--e--u--pi---c? F---- u- p------ F-c-m u- p-c-i-? ---------------- Facem un picnic? 0
Skal vi reise til stranda? Me-gem l- ştra-d? M----- l- ş------ M-r-e- l- ş-r-n-? ----------------- Mergem la ştrand? 0
Skal vi dra til fjells? M---e--la m-n--? M----- l- m----- M-r-e- l- m-n-e- ---------------- Mergem la munte? 0
Eg hentar deg på kontoret. Te ia- d- l- bir--. T- i-- d- l- b----- T- i-u d- l- b-r-u- ------------------- Te iau de la birou. 0
Eg hentar deg heime hjå deg. T- --u -- a-a-ă. T- i-- d- a----- T- i-u d- a-a-ă- ---------------- Te iau de acasă. 0
Eg hentar deg på busstoppet. Te-iau---n--t---a-de--------. T- i-- d-- s----- d- a------- T- i-u d-n s-a-i- d- a-t-b-z- ----------------------------- Te iau din staţia de autobuz. 0

Tips for å lære framandspråk

Det er alltid slitsamt å lære eit nytt språk. Uttale, grammatikkreglar og ordforråd krev mykje disiplin. Likevel finst det ulike triks som gjer læringa lettare! Fyrst av alt er det viktig å tenkje positivt. Gled deg over det nye språket og over nye røynsler! Kva du byrjar med, er i prinsippet likegyldig. Finn eit emne som du er spesielt interessert i. Det er fornuftig å konsentrere seg fyrst om å høyre og prate. Seinare les og skriv du tekstar. Lag eit system som passar til deg og kvardagen din. Når du lærer adjektiv, kan du gjerne lære dei motsette adjektiva med det same. Eller heng opp plakatar overalt i huset ditt med ord du vil lære. Du kan bruke lydfiler å høyre på når du driv idrett eller køyrer bil. Om du synest eit emne er særleg vanskeleg, stoppar du opp. Ta ein pause, eller lær om noko anna! Slik mistar du ikkje lysten til å lære det nye språket. Det er moro å løyse kryssord på det nye språket. Filmar på framandspråket syter for avveksling. Med framandspråklege aviser lærer du mykje om land og folk. På internett finst det mange øvingar som supplerer bøkene bra. Og finn vener som òg synest det er moro med språk. Ikkje studer nytt stoff for seg sjølv, men alltid i samanheng! Repeter stoffet ofte! På denne måten kan hjernen din få innprenta stoffet betre. Den som har fått nok av teori, bør pakke kofferten sin! For du lærer ikkje språket så snøgt nokon stad som hjå morsmålsbrukarar. På reisa di kan du skrive dagbok over det du lærer. Men det viktigaste er dette: Gje aldri opp!
Visste du?
Koreansk snakkes av omtrent 77 millioner mennesker. Disse menneskene bor i hovedsakelig i Nord- og Sør-Korea. Men det er også Koreanske minoriteter i Kina og Japan. Det er fortsatt debatt om hvilken språkfamilie Koreansk tilhører. Det faktum at Korea er delt i to er også merkbart i språket til de to landene. For eksempel henter Sør-Korea mange ord fra Engelsk. Nordkoreanerne forstår ofte ikke disse ordene. Standardspråk i begge land er basert på dialekter fra sine respektive hovedsteder. En annen ting ved det Koreanske språket er dens nøyaktighet. Språket indikerer for eksempel samlivet til de som snakker sammen. Det er mange høflighetsfraser og mange ulike vilkår for de talende. Den koreanske skriftsystemet er et alfabetisk system. Enkeltbokstaver kombineres som stavelser i imaginære firkanter. Spesielt interessant er konsonanter som fungerer som bilder gjennom sin form. Den viser hvilken posisjon munn, tunge, gane og svelg skal ha i uttalen.