Ordliste

nn At the airport   »   es En el aeropuerto

35 [trettifem]

At the airport

At the airport

35 [treinta y cinco]

En el aeropuerto

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Spanish Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Q--r--- -a------a rese-va--- ----- p--a-A--n--. Q------ h---- u-- r------ d- a---- p--- A------ Q-e-r-a h-c-r u-a r-s-r-a d- a-i-n p-r- A-e-a-. ----------------------------------------------- Querría hacer una reserva de avión para Atenas.
Er det direktefly? ¿-- un vuelo--i-e-to? ¿-- u- v---- d------- ¿-s u- v-e-o d-r-c-o- --------------------- ¿Es un vuelo directo?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. En -a v--t--- y -ar- no fu-ad------por--a-or. E- l- v------ y p--- n- f--------- p-- f----- E- l- v-n-a-a y p-r- n- f-m-d-r-s- p-r f-v-r- --------------------------------------------- En la ventana y para no fumadores, por favor.
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Q-e--í---on-ir-a--mi re-er--. Q------ c-------- m- r------- Q-e-r-a c-n-i-m-r m- r-s-r-a- ----------------------------- Querría confirmar mi reserva.
Eg vil gjerne avbestille. Q-errí- ---la- -i-res-rv-. Q------ a----- m- r------- Q-e-r-a a-u-a- m- r-s-r-a- -------------------------- Querría anular mi reserva.
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Q--rr-a -a------mi r----v-. Q------ c------ m- r------- Q-e-r-a c-m-i-r m- r-s-r-a- --------------------------- Querría cambiar mi reserva.
Når går neste fly til Roma? ¿Cuándo s-l- e- pró-i-o --e----ar--R---? ¿------ s--- e- p------ v---- p--- R---- ¿-u-n-o s-l- e- p-ó-i-o v-e-o p-r- R-m-? ---------------------------------------- ¿Cuándo sale el próximo vuelo para Roma?
Har de to ledige plassar? ¿-u-d-n --s------s -----s? ¿------ d-- p----- l------ ¿-u-d-n d-s p-a-a- l-b-e-? -------------------------- ¿Quedan dos plazas libres?
Nei, vi har berre ein ledig plass. No----lo---eda-un--pla-a l--re. N-- s--- q---- u-- p---- l----- N-, s-l- q-e-a u-a p-a-a l-b-e- ------------------------------- No, sólo queda una plaza libre.
Når landar vi? ¿-uá-d----e-rizamo-? ¿------ a----------- ¿-u-n-o a-e-r-z-m-s- -------------------- ¿Cuándo aterrizamos?
Når er vi framme? ¿-u-ndo---eg-m--? ¿------ l-------- ¿-u-n-o l-e-a-o-? ----------------- ¿Cuándo llegamos?
Når går det buss til sentrum? ¿-uánd--s--e e- a-tobús q-- ----- c---ro de l--ci---d? ¿------ s--- e- a------ q-- v- a- c----- d- l- c------ ¿-u-n-o s-l- e- a-t-b-s q-e v- a- c-n-r- d- l- c-u-a-? ------------------------------------------------------ ¿Cuándo sale el autobús que va al centro de la ciudad?
Er dette kofferten din? ¿Es é--a su -a--t-? ¿-- é--- s- m------ ¿-s é-t- s- m-l-t-? ------------------- ¿Es ésta su maleta?
Er dette veska di? ¿Es -----su --ls-? ¿-- é--- s- b----- ¿-s é-t- s- b-l-a- ------------------ ¿Es ésta su bolsa?
Er dette bagasjen din? ¿Es -st---u e-u-paj-? ¿-- é--- s- e-------- ¿-s é-t- s- e-u-p-j-? --------------------- ¿Es éste su equipaje?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? ¿C-á-t--e-uip-j- -u--o -le-ar? ¿------ e------- p---- l------ ¿-u-n-o e-u-p-j- p-e-o l-e-a-? ------------------------------ ¿Cuánto equipaje puedo llevar?
Tjue kilo. V-i-t- k-l-s. V----- k----- V-i-t- k-l-s- ------------- Veinte kilos.
Kva? Berre tjue kilo? ¿--m-?-¿-ó-o -e-nt- -i-os? ¿----- ¿---- v----- k----- ¿-ó-o- ¿-ó-o v-i-t- k-l-s- -------------------------- ¿Cómo? ¿Sólo veinte kilos?

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.