Ordliste

nn På flyplassen   »   mr विमानतळावर

35 [trettifem]

På flyplassen

På flyplassen

३५ [पस्तीस]

35 [Pastīsa]

विमानतळावर

vimānataḷāvara

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Marathi Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. मल- -थ---सस-ठी विम--ाचे---क-ट ----षि--क------आ--. म_ अ_____ वि___ ति__ आ____ क___ आ__ म-ा अ-े-्-स-ठ- व-म-न-च- त-क-ट आ-क-ष-त क-ा-च- आ-े- ------------------------------------------------- मला अथेन्ससाठी विमानाचे तिकीट आरक्षित करायचे आहे. 0
m----a--ēn---āṭ-ī -i--------ikī-a-ā-a--i------āyac- ā--. m___ a___________ v_______ t_____ ā_______ k_______ ā___ m-l- a-h-n-a-ā-h- v-m-n-c- t-k-ṭ- ā-a-ṣ-t- k-r-y-c- ā-ē- -------------------------------------------------------- malā athēnsasāṭhī vimānācē tikīṭa ārakṣita karāyacē āhē.
Er det direktefly? व---न--े- --ेन्सल--जात- क-? वि__ थे_ अ____ जा_ का_ व-म-न थ-ट अ-े-्-ल- ज-त- क-? --------------------------- विमान थेट अथेन्सला जाते का? 0
V-m-na thēṭa -thēn-a-ā--ātē-kā? V_____ t____ a________ j___ k__ V-m-n- t-ē-a a-h-n-a-ā j-t- k-? ------------------------------- Vimāna thēṭa athēnsalā jātē kā?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. कृ--ा----खि--ीजवळ-े-स--, -ु------ न-षि-्ध. कृ__ ए_ खि______ सी__ धु____ नि____ क-प-ा ए- ख-ड-ी-व-च- स-ट- ध-म-र-ा- न-ष-द-ध- ------------------------------------------ कृपया एक खिडकीजवळचे सीट, धुम्रपान निषिद्ध. 0
K--p-----k- kh----īj--aḷ-c--sīṭ-, ---m-a-ā-----ṣid'd--. K_____ ē__ k______________ s____ d_________ n_________ K-̥-a-ā ē-a k-i-a-ī-a-a-a-ē s-ṭ-, d-u-r-p-n- n-ṣ-d-d-a- ------------------------------------------------------- Kr̥payā ēka khiḍakījavaḷacē sīṭa, dhumrapāna niṣid'dha.
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. मला-म-झ- -र-्---न-श---- क-ाय-े आहे. म_ मा_ आ____ नि___ क___ आ__ म-ा म-झ- आ-क-ष- न-श-च-त क-ा-च- आ-े- ----------------------------------- मला माझे आरक्षण निश्चित करायचे आहे. 0
M--ā-mā--- ā-a-ṣ-ṇ- ni--ita--arā-a-ē āhē. M___ m____ ā_______ n______ k_______ ā___ M-l- m-j-ē ā-a-ṣ-ṇ- n-ś-i-a k-r-y-c- ā-ē- ----------------------------------------- Malā mājhē ārakṣaṇa niścita karāyacē āhē.
Eg vil gjerne avbestille. मला---झे आ----ण-र-्द--र---- आहे. म_ मा_ आ____ र__ क___ आ__ म-ा म-झ- आ-क-ष- र-्- क-ा-च- आ-े- -------------------------------- मला माझे आरक्षण रद्द करायचे आहे. 0
M--ā -ā-h--ā---ṣ-ṇ- -a-da-k-rā-acē---ē. M___ m____ ā_______ r____ k_______ ā___ M-l- m-j-ē ā-a-ṣ-ṇ- r-d-a k-r-y-c- ā-ē- --------------------------------------- Malā mājhē ārakṣaṇa radda karāyacē āhē.
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. मल--मा---आर--षण-बदलायचे----. म_ मा_ आ____ ब____ आ__ म-ा म-झ- आ-क-ष- ब-ल-य-े आ-े- ---------------------------- मला माझे आरक्षण बदलायचे आहे. 0
M--ā-māj----r--ṣ-ṇa --d-l----ē --ē. M___ m____ ā_______ b_________ ā___ M-l- m-j-ē ā-a-ṣ-ṇ- b-d-l-y-c- ā-ē- ----------------------------------- Malā mājhē ārakṣaṇa badalāyacē āhē.
Når går neste fly til Roma? रोम--ठी -ुढ-े -ि-ा- -धी आ-े? रो___ पु__ वि__ क_ आ__ र-म-ा-ी प-ढ-े व-म-न क-ी आ-े- ---------------------------- रोमसाठी पुढचे विमान कधी आहे? 0
R-mas--h- -u-h----v------k-dhī--hē? R________ p______ v_____ k____ ā___ R-m-s-ṭ-ī p-ḍ-a-ē v-m-n- k-d-ī ā-ē- ----------------------------------- Rōmasāṭhī puḍhacē vimāna kadhī āhē?
Har de to ledige plassar? दोन-स-- -पलब्---हेत--ा? दो_ सी_ उ____ आ__ का_ द-न स-ट उ-ल-्- आ-े- क-? ----------------------- दोन सीट उपलब्ध आहेत का? 0
D--a -īṭa-up-l-bd-- āhēta k-? D___ s___ u________ ā____ k__ D-n- s-ṭ- u-a-a-d-a ā-ē-a k-? ----------------------------- Dōna sīṭa upalabdha āhēta kā?
Nei, vi har berre ein ledig plass. न--ी---मच-य-जव- -क----क--ीट-उ----ध--हे. ना__ आ______ फ__ ए_ सी_ उ____ आ__ न-ह-, आ-च-य-ज-ळ फ-्- ए- स-ट उ-ल-्- आ-े- --------------------------------------- नाही, आमच्याजवळ फक्त एक सीट उपलब्ध आहे. 0
Nāhī, -ma----a-a-- phak-a ēka--īṭa-u-a---dh---hē. N____ ā___________ p_____ ē__ s___ u________ ā___ N-h-, ā-a-y-j-v-ḷ- p-a-t- ē-a s-ṭ- u-a-a-d-a ā-ē- ------------------------------------------------- Nāhī, āmacyājavaḷa phakta ēka sīṭa upalabdha āhē.
Når landar vi? आपले व-म-न-कित- वा-ता -त-ण--? आ__ वि__ कि_ वा__ उ_____ आ-ल- व-म-न क-त- व-ज-ा उ-र-ा-? ----------------------------- आपले विमान किती वाजता उतरणार? 0
Ā-alē -i---a k-tī--ā-a-ā----raṇār-? Ā____ v_____ k___ v_____ u_________ Ā-a-ē v-m-n- k-t- v-j-t- u-a-a-ā-a- ----------------------------------- Āpalē vimāna kitī vājatā utaraṇāra?
Når er vi framme? आ-ण ति----ध-----ो-ण--? आ__ ति_ क_ पो_____ आ-ण त-थ- क-ी प-ह-च-ा-? ---------------------- आपण तिथे कधी पोहोचणार? 0
Ā---a------ ---hī pōh-c-----? Ā____ t____ k____ p__________ Ā-a-a t-t-ē k-d-ī p-h-c-ṇ-r-? ----------------------------- Āpaṇa tithē kadhī pōhōcaṇāra?
Når går det buss til sentrum? श-रा- बस -धी जा-े? श___ ब_ क_ जा__ श-र-त ब- क-ी ज-त-? ------------------ शहरात बस कधी जाते? 0
Śa--rāt-----a-k---- -ā-ē? Ś_______ b___ k____ j____ Ś-h-r-t- b-s- k-d-ī j-t-? ------------------------- Śaharāta basa kadhī jātē?
Er dette kofferten din? ह---ु-क---आपल----- --? ही सु___ आ__ आ_ का_ ह- स-ट-े- आ-ल- आ-े क-? ---------------------- ही सुटकेस आपली आहे का? 0
H- s--akēsa-ā---- -h---ā? H_ s_______ ā____ ā__ k__ H- s-ṭ-k-s- ā-a-ī ā-ē k-? ------------------------- Hī suṭakēsa āpalī āhē kā?
Er dette veska di? ही------प-ी ------? ही बॅ_ आ__ आ_ का_ ह- ब-ग आ-ल- आ-े क-? ------------------- ही बॅग आपली आहे का? 0
H---ĕ-----a-ī -hē---? H_ b___ ā____ ā__ k__ H- b-g- ā-a-ī ā-ē k-? --------------------- Hī bĕga āpalī āhē kā?
Er dette bagasjen din? ह- --मा--आपल- आह---ा? हे सा__ आ__ आ_ का_ ह- स-म-न आ-ल- आ-े क-? --------------------- हे सामान आपले आहे का? 0
H--sāmān- -p-l- -hē-kā? H_ s_____ ā____ ā__ k__ H- s-m-n- ā-a-ē ā-ē k-? ----------------------- Hē sāmāna āpalē āhē kā?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? मी -ा-्या---त-क--ी---म-- घेऊ -कतो--/ --त-? मी मा_____ कि_ सा__ घे_ श___ / श___ म- म-झ-य-स-ब- क-त- स-म-न घ-ऊ श-त-? / श-त-? ------------------------------------------ मी माझ्यासोबत किती सामान घेऊ शकतो? / शकते? 0
Mī mājh--sōbata-ki-----m-na g-----ś-kat-? /--ak-t-? M_ m___________ k___ s_____ g____ ś______ / Ś______ M- m-j-y-s-b-t- k-t- s-m-n- g-ē-ū ś-k-t-? / Ś-k-t-? --------------------------------------------------- Mī mājhyāsōbata kitī sāmāna ghē'ū śakatō? / Śakatē?
Tjue kilo. वीस-कि--. वी_ कि__ व-स क-ल-. --------- वीस किलो. 0
V--- ki-ō. V___ k____ V-s- k-l-. ---------- Vīsa kilō.
Kva? Berre tjue kilo? क-य--फ-्त--ी--क---! का__ फ__ वी_ कि__ क-य- फ-्- व-स क-ल-! ------------------- काय! फक्त वीस किलो! 0
Kāy-!-Ph--t--v-sa k-l-! K____ P_____ v___ k____ K-y-! P-a-t- v-s- k-l-! ----------------------- Kāya! Phakta vīsa kilō!

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.