Ordliste

nn At the airport   »   ro La aeroport

35 [trettifem]

At the airport

At the airport

35 [treizeci şi cinci]

La aeroport

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Romanian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Vrea--s- r--e-v -n ---r-sp---Aten-. V---- s- r----- u- z--- s--- A----- V-e-u s- r-z-r- u- z-o- s-r- A-e-a- ----------------------------------- Vreau să rezerv un zbor spre Atena. 0
Er det direktefly? E--e -n z--- -i--ct? E--- u- z--- d------ E-t- u- z-o- d-r-c-? -------------------- Este un zbor direct? 0
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Vă rog -n-----la---a-, nef-m--ori. V- r-- u- l-- l- g---- n---------- V- r-g u- l-c l- g-a-, n-f-m-t-r-. ---------------------------------- Vă rog un loc la geam, nefumători. 0
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. V---u-s- c-n-irm--e-er--re--mea. V---- s- c------ r--------- m--- V-e-u s- c-n-i-m r-z-r-a-e- m-a- -------------------------------- Vreau să confirm rezervarea mea. 0
Eg vil gjerne avbestille. Vrea--s- -n--e----z--vare--me-. V---- s- a----- r--------- m--- V-e-u s- a-u-e- r-z-r-a-e- m-a- ------------------------------- Vreau să anulez rezervarea mea. 0
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. V-e-- să --h--b--e-e-varea-mea. V---- s- s----- r--------- m--- V-e-u s- s-h-m- r-z-r-a-e- m-a- ------------------------------- Vreau să schimb rezervarea mea. 0
Når går neste fly til Roma? C-nd p----- -rmăto--l---i-n s-r----m-? C--- p----- u-------- a---- s--- R---- C-n- p-e-c- u-m-t-r-l a-i-n s-r- R-m-? -------------------------------------- Când pleacă următorul avion spre Roma? 0
Har de to ledige plassar? Mai ---t--ouă loc----li--re? M-- s--- d--- l----- l------ M-i s-n- d-u- l-c-r- l-b-r-? ---------------------------- Mai sunt două locuri libere? 0
Nei, vi har berre ein ledig plass. N----ai a-e----mai ----o- -----. N-- m-- a--- n---- u- l-- l----- N-, m-i a-e- n-m-i u- l-c l-b-r- -------------------------------- Nu, mai avem numai un loc liber. 0
Når landar vi? C--- --e---ă-? C--- a-------- C-n- a-e-i-ă-? -------------- Când aterizăm? 0
Når er vi framme? Câ-- -j---em? C--- a------- C-n- a-u-g-m- ------------- Când ajungem? 0
Når går det buss til sentrum? Câ-d -leac---n -utob-- --re-----ru -r-şu--i? C--- p----- u- a------ s--- c----- o-------- C-n- p-e-c- u- a-t-b-z s-r- c-n-r- o-a-u-u-? -------------------------------------------- Când pleacă un autobuz spre centru oraşului? 0
Er dette kofferten din? A--s-a-este-g--mant---l---mn-a-o-stră? A----- e--- g---------- d------------- A-e-t- e-t- g-a-a-t-n-l d-m-e-v-a-t-ă- -------------------------------------- Acesta este geamantanul dumneavoastră? 0
Er dette veska di? A-e----e----gea--a-dumn--v--s-ră? A----- e--- g----- d------------- A-e-t- e-t- g-a-t- d-m-e-v-a-t-ă- --------------------------------- Acesta este geanta dumneavoastră? 0
Er dette bagasjen din? Ace--- -s-e--ag--u- -u----vo-stră? A----- e--- b------ d------------- A-e-t- e-t- b-g-j-l d-m-e-v-a-t-ă- ---------------------------------- Acesta este bagajul dumneavoastră? 0
Kor mykje bagasje kan eg ta med? Câ- bag------ lua -u -i-e? C-- b---- p-- l-- c- m---- C-t b-g-j p-t l-a c- m-n-? -------------------------- Cât bagaj pot lua cu mine? 0
Tjue kilo. Dou-z--i d- k--og-ame. D------- d- k--------- D-u-z-c- d- k-l-g-a-e- ---------------------- Douăzeci de kilograme. 0
Kva? Berre tjue kilo? Ce, numai --u-ze------ki--g-a--? C-- n---- d------- d- k--------- C-, n-m-i d-u-z-c- d- k-l-g-a-e- -------------------------------- Ce, numai douăzeci de kilograme? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.