Ordliste

nn At the airport   »   te విమానాశ్రయం వద్ద

35 [trettifem]

At the airport

At the airport

35 [ముప్పై ఐదు]

35 [Muppai aidu]

విమానాశ్రయం వద్ద

[Vimānāśrayaṁ vadda]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Telugu Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. న-న- --ెన--్ -- -క -్ల--్ -ి-ెట్----్ -ే-ాలనుక-ంట---న--ు న--- ఎ------ క- ఒ- ఫ----- ట----- బ--- చ----------------- న-న- ఎ-ె-్-్ క- ఒ- ఫ-ల-ట- ట-క-ట- బ-క- చ-య-ల-ు-ు-ట-న-న-న- -------------------------------------------------------- నేను ఎథెన్స్ కి ఒక ఫ్లైట్ టికెట్ బుక్ చేయాలనుకుంటున్నాను 0
Nēn- et---s ki -ka p----ṭ----e- --k----ālan--uṇṭun--nu N--- e----- k- o-- p----- ṭ---- b-- c----------------- N-n- e-h-n- k- o-a p-l-i- ṭ-k-ṭ b-k c-y-l-n-k-ṇ-u-n-n- ------------------------------------------------------ Nēnu ethens ki oka phlaiṭ ṭikeṭ buk cēyālanukuṇṭunnānu
Er det direktefly? అ-- --రెక్-్ ఫ్లైట-? అ-- డ------- ఫ------ అ-ి డ-ర-క-ట- ఫ-ల-ట-? -------------------- అది డైరెక్ట్ ఫ్లైటా? 0
A----ai--kṭ -hl-i--? A-- ḍ------ p------- A-i ḍ-i-e-ṭ p-l-i-ā- -------------------- Adi ḍairekṭ phlaiṭā?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. ఒక ---డ------,---మో-ి--- చ-యక--ని-ి ఒ- వ---- స---- స-------- చ--------- ఒ- వ-ం-ో స-ట-, స-మ-క-ం-్ చ-య-ూ-న-ద- ----------------------------------- ఒక విండో సీట్, స్మోకింగ్ చేయకూడనిది 0
Ok--v---ō ---,---ōk--g-cē---ū--nidi O-- v---- s--- s------ c----------- O-a v-ṇ-ō s-ṭ- s-ō-i-g c-y-k-ḍ-n-d- ----------------------------------- Oka viṇḍō sīṭ, smōkiṅg cēyakūḍanidi
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. న-ను-న--రి-ర్వ---్-న- క-్ఫర-మ- -ేయా---కు-ట-న్-ాను న--- న- ర--------- న- క------- చ----------------- న-న- న- ర-జ-్-ే-న- న- క-్-ర-మ- చ-య-ల-ు-ు-ట-న-న-న- ------------------------------------------------- నేను నా రిజర్వేషన్ ని కన్ఫర్మ్ చేయాలనుకుంటున్నాను 0
N-nu-nā---j-----a- ----a--h-r--cē----nu--ṇṭunn--u N--- n- r--------- n- k------- c----------------- N-n- n- r-j-r-ē-a- n- k-n-h-r- c-y-l-n-k-ṇ-u-n-n- ------------------------------------------------- Nēnu nā rijarvēṣan ni kanpharm cēyālanukuṇṭunnānu
Eg vil gjerne avbestille. న--ు న--రి-ర-వ--న్ -ి--్య-ం--ల--చే-ాలను-ు-టు-్---ు న--- న- ర--------- న- క-------- చ----------------- న-న- న- ర-జ-్-ే-న- న- క-య-ం-ి-్ చ-య-ల-ు-ు-ట-న-న-న- -------------------------------------------------- నేను నా రిజర్వేషన్ ని క్యాంసిల్ చేయాలనుకుంటున్నాను 0
Nē-u n- r---r-ēṣan -i-k--n--l cē--l--uku---n-ānu N--- n- r--------- n- k------ c----------------- N-n- n- r-j-r-ē-a- n- k-ā-s-l c-y-l-n-k-ṇ-u-n-n- ------------------------------------------------ Nēnu nā rijarvēṣan ni kyānsil cēyālanukuṇṭunnānu
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. నేను ---రిజ--వే-న్ ----ా--చాలను-ు---న్నాను న--- న- ర--------- న- మ------------------- న-న- న- ర-జ-్-ే-న- న- మ-ర-చ-ల-ు-ు-ట-న-న-న- ------------------------------------------ నేను నా రిజర్వేషన్ ని మార్చాలనుకుంటున్నాను 0
N--u--ā-r-j---ē-an ni-mārcāl--u-u--u-nā-u N--- n- r--------- n- m------------------ N-n- n- r-j-r-ē-a- n- m-r-ā-a-u-u-ṭ-n-ā-u ----------------------------------------- Nēnu nā rijarvēṣan ni mārcālanukuṇṭunnānu
Når går neste fly til Roma? రోమ--కి ---్-్---ఫ్లై-- --్--డు? ర--- క- న------- ఫ----- ఎ------- ర-మ- క- న-క-స-ట- ఫ-ల-ట- ఎ-్-ు-ు- -------------------------------- రోమ్ కి నెక్స్ట్ ఫ్లైటా ఎప్పుడు? 0
R-m -- ne--ṭ --lai-----p--u? R-- k- n---- p------ e------ R-m k- n-k-ṭ p-l-i-ā e-p-ḍ-? ---------------------------- Rōm ki neksṭ phlaiṭā eppuḍu?
Har de to ledige plassar? ఇ------ండు --ట--ు ---్---ా? ఇ--- ర---- స----- వ-------- ఇ-క- ర-ం-ు స-ట-ల- వ-న-న-య-? --------------------------- ఇంకా రెండు సీట్లు వున్నాయా? 0
Iṅ-ā -e-ḍ---ī--- v-n----? I--- r---- s---- v------- I-k- r-ṇ-u s-ṭ-u v-n-ā-ā- ------------------------- Iṅkā reṇḍu sīṭlu vunnāyā?
Nei, vi har berre ein ledig plass. లేవ-, -ే-ల--------ీట- మా--రమ- ఉం-ి ల---- క---- ఒ--- స--- మ------ ఉ--- ల-వ-, క-వ-ం ఒ-్- స-ట- మ-త-ర-ే ఉ-ద- ---------------------------------- లేవు, కేవలం ఒక్క సీట్ మాత్రమే ఉంది 0
Lēvu,--ēva--ṁ-ok-a-sī----t-a---undi L---- k------ o--- s-- m------ u--- L-v-, k-v-l-ṁ o-k- s-ṭ m-t-a-ē u-d- ----------------------------------- Lēvu, kēvalaṁ okka sīṭ mātramē undi
Når landar vi? మ---ఎప--ు-ు--ి---ా-ు? మ-- ఎ------ ద-------- మ-ం ఎ-్-ు-ు ద-గ-త-మ-? --------------------- మనం ఎప్పుడు దిగుతాము? 0
M-na--epp----di-----u? M---- e----- d-------- M-n-ṁ e-p-ḍ- d-g-t-m-? ---------------------- Manaṁ eppuḍu digutāmu?
Når er vi framme? మనం-ఎప----ు చేర--ు-ట-ము? మ-- ఎ------ చ----------- మ-ం ఎ-్-ు-ు చ-ర-క-ం-ా-ు- ------------------------ మనం ఎప్పుడు చేరుకుంటాము? 0
Ma--- -pp--u-cēr--u----u? M---- e----- c----------- M-n-ṁ e-p-ḍ- c-r-k-ṇ-ā-u- ------------------------- Manaṁ eppuḍu cērukuṇṭāmu?
Når går det buss til sentrum? సి----ెంటర్----బ-- ఎప్-ు-- వ---త-ంద-? స--- స----- క- బ-- ఎ------ వ--------- స-ట- స-ం-ర- క- బ-్ ఎ-్-ు-ు వ-ళ-త-ం-ి- ------------------------------------- సిటీ సెంటర్ కి బస్ ఎప్పుడు వెళ్తుంది? 0
Siṭī se-ṭa- -i-bas--pp--- v-ḷ----i? S--- s----- k- b-- e----- v-------- S-ṭ- s-ṇ-a- k- b-s e-p-ḍ- v-ḷ-u-d-? ----------------------------------- Siṭī seṇṭar ki bas eppuḍu veḷtundi?
Er dette kofferten din? అ----ీ-స-ట్ -ే-ా? అ-- మ- స--- క---- అ-ి మ- స-ట- క-స-? ----------------- అది మీ సూట్ కేసా? 0
A-i ---s-------? A-- m- s-- k---- A-i m- s-ṭ k-s-? ---------------- Adi mī sūṭ kēsā?
Er dette veska di? అ-- ----్యా-్--? అ-- మ- బ-------- అ-ి మ- బ-య-గ-గ-? ---------------- అది మీ బ్యాగ్గా? 0
Adi-m--byāgg-? A-- m- b------ A-i m- b-ā-g-? -------------- Adi mī byāggā?
Er dette bagasjen din? అద---- ----నా? అ-- మ- స------ అ-ి మ- స-మ-న-? -------------- అది మీ సామానా? 0
Ad--mī sāmā-ā? A-- m- s------ A-i m- s-m-n-? -------------- Adi mī sāmānā?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? న------త సామ-ను త-స-క-వ--్ళవ-్చ-? న--- ఎ-- స----- త---------------- న-న- ఎ-త స-మ-న- త-స-క-వ-ళ-ళ-చ-చ-? --------------------------------- నేను ఎంత సామాను తేసుకువెళ్ళవచ్చు? 0
N--- --ta --m--- tēs-k-v----va-c-? N--- e--- s----- t---------------- N-n- e-t- s-m-n- t-s-k-v-ḷ-a-a-c-? ---------------------------------- Nēnu enta sāmānu tēsukuveḷḷavaccu?
Tjue kilo. ఇ--ై -ిల-లు ఇ--- క----- ఇ-వ- క-ల-ల- ----------- ఇరవై కిలోలు 0
Iravai k---lu I----- k----- I-a-a- k-l-l- ------------- Iravai kilōlu
Kva? Berre tjue kilo? ఎంటీ?--ే-ల----వై క-ల--- --త్రమేనా? ఎ---- క---- ఇ--- క----- మ--------- ఎ-ట-? క-వ-ం ఇ-వ- క-ల-ల- మ-త-ర-ే-ా- ---------------------------------- ఎంటీ? కేవలం ఇరవై కిలోలు మాత్రమేనా? 0
Eṇ----Kēv---ṁ-ir--ai -i---u---tram--ā? E---- K------ i----- k----- m--------- E-ṭ-? K-v-l-ṁ i-a-a- k-l-l- m-t-a-ē-ā- -------------------------------------- Eṇṭī? Kēvalaṁ iravai kilōlu mātramēnā?

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.