Ordliste

nn At the airport   »   be У аэрапорце

35 [trettifem]

At the airport

At the airport

35 [трыццаць пяць]

35 [trytstsats’ pyats’]

У аэрапорце

[U aeraportse]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Belarusian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Я хаце---ы-- х--е-а-б- забр--іра-а-- ---ет -а--э-с у-А--н-. Я х---- б- / х----- б- з------------ б---- н- р--- у А----- Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- з-б-а-і-а-а-ь б-л-т н- р-й- у А-і-ы- ----------------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы забраніраваць білет на рэйс у Афіны. 0
Y--khat-eu-b- /-kh---ela--- ----anі-----s----le- na-r-ys u -fіn-. Y- k------ b- / k------- b- z------------- b---- n- r--- u A----- Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- z-b-a-і-a-a-s- b-l-t n- r-y- u A-і-y- ----------------------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by zabranіravats’ bіlet na reys u Afіny.
Er det direktefly? Г-т---ес-а---а-ны---йс? Г--- б----------- р---- Г-т- б-с-а-а-а-н- р-й-? ----------------------- Гэта беспасадачны рэйс? 0
G--a-b----s-d--hn---e--? G--- b------------ r---- G-t- b-s-a-a-a-h-y r-y-? ------------------------ Geta bespasadachny reys?
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. К-лі-ла---,---сца-ля---н- ----ло---дл-------ц--. К--- л----- м---- л- а--- ў с----- д-- н-------- К-л- л-с-а- м-с-а л- а-н- ў с-л-н- д-я н-к-р-о-. ------------------------------------------------ Калі ласка, месца ля акна ў салоне для некурцоў. 0
Ka---l-ska,-m-st----y- ak-a -----on- d-----e-urts--. K--- l----- m----- l-- a--- u s----- d--- n--------- K-l- l-s-a- m-s-s- l-a a-n- u s-l-n- d-y- n-k-r-s-u- ---------------------------------------------------- Kalі laska, mestsa lya akna u salone dlya nekurtsou.
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Я--а-еў------ха-е-а б---а-в-р-зі-- сваё --а-ірава--е. Я х---- б- / х----- б- п---------- с--- б------------ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- п-ц-е-д-і-ь с-а- б-а-і-а-а-н-. ----------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы пацвердзіць сваё браніраванне. 0
Y- -ha-seu----- ---t-e-a--- --t-v---zіts’ --a-------rav--n-. Y- k------ b- / k------- b- p------------ s--- b------------ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- p-t-v-r-z-t-’ s-a- b-a-і-a-a-n-. ------------------------------------------------------------ Ya khatseu by / khatsela by patsverdzіts’ svae branіravanne.
Eg vil gjerne avbestille. Я---цеў бы-- х--е-а -ы--ну---аць св-ё бр------а---. Я х---- б- / х----- б- а-------- с--- б------------ Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- а-у-я-а-ь с-а- б-а-і-а-а-н-. --------------------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы ануляваць сваё браніраванне. 0
Ya -ha-s----y-- k------a-b--an-l---a-s- -vae b-an--av-nne. Y- k------ b- / k------- b- a---------- s--- b------------ Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- a-u-y-v-t-’ s-a- b-a-і-a-a-n-. ---------------------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by anulyavats’ svae branіravanne.
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Я --ц-ў -ы-/-ха-ела -- ---а------а-ац-. Я х---- б- / х----- б- п--------------- Я х-ц-ў б- / х-ц-л- б- п-р-б-а-і-а-а-ь- --------------------------------------- Я хацеў бы / хацела бы перабраніраваць. 0
Y- --atse--b--- kh-ts--- -y pera-ra-і-a--ts-. Y- k------ b- / k------- b- p---------------- Y- k-a-s-u b- / k-a-s-l- b- p-r-b-a-і-a-a-s-. --------------------------------------------- Ya khatseu by / khatsela by perabranіravats’.
Når går neste fly til Roma? Калі-в-л-тае-на-т-----с-малёт-у-Ры-? К--- в------ н------- с------ у Р--- К-л- в-л-т-е н-с-у-н- с-м-л-т у Р-м- ------------------------------------ Калі вылятае наступны самалёт у Рым? 0
Kal--v--ya-a- -a---pn- sam-let-u----? K--- v------- n------- s------ u R--- K-l- v-l-a-a- n-s-u-n- s-m-l-t u R-m- ------------------------------------- Kalі vylyatae nastupny samalet u Rym?
Har de to ledige plassar? Ц- -сць я-ч- два --а--д-ы----сцы? Ц- ё--- я--- д-- с-------- м----- Ц- ё-ц- я-ч- д-а с-а-о-н-я м-с-ы- --------------------------------- Ці ёсць яшчэ два свабодныя месцы? 0
Tsі -o---- -a--c-- d-- sv--o--y-- -e---y? T-- y----- y------ d-- s--------- m------ T-і y-s-s- y-s-c-e d-a s-a-o-n-y- m-s-s-? ----------------------------------------- Tsі yosts’ yashche dva svabodnyya mestsy?
Nei, vi har berre ein ledig plass. Н-- --нас -о-ь-і а-н- -в---дн-- мес--. Н-- у н-- т----- а--- с-------- м----- Н-, у н-с т-л-к- а-н- с-а-о-н-е м-с-а- -------------------------------------- Не, у нас толькі адно свабоднае месца. 0
N-,-- n---t-l-k- a-no s-----n--------a. N-- u n-- t----- a--- s-------- m------ N-, u n-s t-l-k- a-n- s-a-o-n-e m-s-s-. --------------------------------------- Ne, u nas tol’kі adno svabodnae mestsa.
Når landar vi? К--і мы-пр---м-я-м-я? К--- м- п------------ К-л- м- п-ы-я-л-е-с-? --------------------- Калі мы прызямляемся? 0
Ka-і--y-pr-zy---y-y-msya? K--- m- p---------------- K-l- m- p-y-y-m-y-y-m-y-? ------------------------- Kalі my pryzyamlyayemsya?
Når er vi framme? Кал- мы-будзе- н---е-ц-? К--- м- б----- н- м----- К-л- м- б-д-е- н- м-с-ы- ------------------------ Калі мы будзем на месцы? 0
Kalі -- bu-z---n- -es---? K--- m- b----- n- m------ K-l- m- b-d-e- n- m-s-s-? ------------------------- Kalі my budzem na mestsy?
Når går det buss til sentrum? К-л----п-а-л----- -ўтоб-с - ц---р----а-а? К--- а----------- а------ у ц---- г------ К-л- а-п-а-л-е-ц- а-т-б-с у ц-н-р г-р-д-? ----------------------------------------- Калі адпраўляецца аўтобус у цэнтр горада? 0
K-l- adpra--yay-t-tsa-a---b-s-- ts-----gor-da? K--- a--------------- a------ u t----- g------ K-l- a-p-a-l-a-e-s-s- a-t-b-s u t-e-t- g-r-d-? ---------------------------------------------- Kalі adpraulyayetstsa autobus u tsentr gorada?
Er dette kofferten din? Г--а-Ва-----а---? Г--- В-- ч------- Г-т- В-ш ч-м-д-н- ----------------- Гэта Ваш чамадан? 0
G--a V----c-a-a-an? G--- V--- c-------- G-t- V-s- c-a-a-a-? ------------------- Geta Vash chamadan?
Er dette veska di? Гэта---ш- ---к-? Г--- В--- с----- Г-т- В-ш- с-м-а- ---------------- Гэта Ваша сумка? 0
G--a---s-a -umka? G--- V---- s----- G-t- V-s-a s-m-a- ----------------- Geta Vasha sumka?
Er dette bagasjen din? Гэ---Ва---а-а-? Г--- В-- б----- Г-т- В-ш б-г-ж- --------------- Гэта Ваш багаж? 0
Get---as- bag-z-? G--- V--- b------ G-t- V-s- b-g-z-? ----------------- Geta Vash bagazh?
Kor mykje bagasje kan eg ta med? Ко-ьк---а-ажу-- -агу ў-яц-----аб-й? К----- б----- я м--- ў---- з с----- К-л-к- б-г-ж- я м-г- ў-я-ь з с-б-й- ----------------------------------- Колькі багажу я магу ўзяць з сабой? 0
Ko---і bagaz-- ----agu --y--s’ --sabo-? K----- b------ y- m--- u------ z s----- K-l-k- b-g-z-u y- m-g- u-y-t-’ z s-b-y- --------------------------------------- Kol’kі bagazhu ya magu uzyats’ z saboy?
Tjue kilo. Д--ц-ац- --лагр--. Д------- к-------- Д-а-ц-ц- к-л-г-а-. ------------------ Дваццаць кілаграм. 0
Dvats---ts- --l-g---. D---------- k-------- D-a-s-s-t-’ k-l-g-a-. --------------------- Dvatstsats’ kіlagram.
Kva? Berre tjue kilo? Ш------ль---двац-аць-к-л-гр--? Ш--- т----- д------- к-------- Ш-о- т-л-к- д-а-ц-ц- к-л-г-а-? ------------------------------ Што, толькі дваццаць кілаграм? 0
S-t-,-to--kі--vat--s-t-- --l-g---? S---- t----- d---------- k-------- S-t-, t-l-k- d-a-s-s-t-’ k-l-g-a-? ---------------------------------- Shto, tol’kі dvatstsats’ kіlagram?

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.