Ordliste

nn At the airport   »   hy At the airport

35 [trettifem]

At the airport

At the airport

35 [երեսունհինգ]

35 [yeresunhing]

At the airport

[odanavakayanum]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Armenian Spel Meir
Eg vil gjerne kjøpe billett til Aten, takk. Ե- -ւզ-ւ- -- ----- ---ի --ե-ք-գնել: Ե- ո----- ե- թ---- դ--- Ա---- գ---- Ե- ո-զ-ւ- ե- թ-ի-ք դ-պ- Ա-ե-ք գ-ե-: ----------------------------------- Ես ուզում եմ թռիչք դեպի Աթենք գնել: 0
Ye--u--- y-m--’r-i-h’k- -epi A---en-’ g-el Y-- u--- y-- t--------- d--- A------- g--- Y-s u-u- y-m t-r-i-h-k- d-p- A-’-e-k- g-e- ------------------------------------------ Yes uzum yem t’rrich’k’ depi At’yenk’ gnel
Er det direktefly? Դ- -ւ-ի-- թռի-ք-է: Դ- ո----- թ---- է- Դ- ո-ղ-՞- թ-ի-ք է- ------------------ Դա ուղի՞ղ թռիչք է: 0
D- u---՞-h t-rr-c-’---e D- u------ t--------- e D- u-h-՞-h t-r-i-h-k- e ----------------------- Da ughi՞gh t’rrich’k’ e
Eg vil gjerne sitje ved vindauget, ikkje-røykar. Խ----ւմ--մ-----ո-- պատո-հ--ի--ո-: Խ------ ե- մ- տ--- պ-------- մ--- Խ-դ-ո-մ ե- մ- տ-մ- պ-տ-ւ-ա-ի մ-տ- --------------------------------- Խնդրում եմ մի տոմս պատուհանի մոտ: 0
K---r-- yem--i-t--s-p-t--ani -ot K------ y-- m- t--- p------- m-- K-n-r-m y-m m- t-m- p-t-h-n- m-t -------------------------------- Khndrum yem mi toms patuhani mot
Eg vil gjerne stadfeste bestillinga mi. Ե- ու--ւ- -մ--մ --տվե-ը հ--տ-տե-: Ե- ո----- ե- ի- պ------ հ-------- Ե- ո-զ-ւ- ե- ի- պ-տ-ե-ը հ-ս-ա-ե-: --------------------------------- Ես ուզում եմ իմ պատվերը հաստատել: 0
Yes -z-m yem-i---at--ry--a---tel Y-- u--- y-- i- p------ h------- Y-s u-u- y-m i- p-t-e-y h-s-a-e- -------------------------------- Yes uzum yem im patvery hastatel
Eg vil gjerne avbestille. Ե-----ո-- ---իմ--ատ---ը -եղ-ր-ել: Ե- ո----- ե- ի- պ------ չ-------- Ե- ո-զ-ւ- ե- ի- պ-տ-ե-ը չ-ղ-ր-ե-: --------------------------------- Ես ուզում եմ իմ պատվերը չեղարկել: 0
Y-- --um--em-i- ---v-ry-c-’y-gha--el Y-- u--- y-- i- p------ c----------- Y-s u-u- y-m i- p-t-e-y c-’-e-h-r-e- ------------------------------------ Yes uzum yem im patvery ch’yegharkel
Eg vil gjerne endre bestillinga mi. Ես---զո-- ե--իմ-պ-տ---- --խե-: Ե- ո----- ե- ի- պ------ փ----- Ե- ո-զ-ւ- ե- ի- պ-տ-ե-ը փ-խ-լ- ------------------------------ Ես ուզում եմ իմ պատվերը փոխել: 0
Yes-uzu---em -- --t-e-y---vok-el Y-- u--- y-- i- p------ p------- Y-s u-u- y-m i- p-t-e-y p-v-k-e- -------------------------------- Yes uzum yem im patvery p’vokhel
Når går neste fly til Roma? Ե՞րբ է մե--ո-- հա-ո-դ -դա-----դ--- Հռ-մ: Ե--- է մ------ հ----- օ------ դ--- Հ---- Ե-ր- է մ-կ-ո-մ հ-ջ-ր- օ-ա-ա-ը դ-պ- Հ-ո-: ---------------------------------------- Ե՞րբ է մեկնում հաջորդ օդանավը դեպի Հռոմ: 0
Ye՞-b---mek----h-j-rd-od--a---depi--r--m Y---- e m----- h----- o------ d--- H---- Y-՞-b e m-k-u- h-j-r- o-a-a-y d-p- H-r-m ---------------------------------------- Ye՞rb e meknum hajord odanavy depi Hrrom
Har de to ledige plassar? Եր-ու -----տեղե- -ե--կա-ն: Ե---- ա--- տ---- դ-- կ---- Ե-կ-ւ ա-ա- տ-ղ-ր դ-ռ կ-՞-: -------------------------- Երկու ազատ տեղեր դեռ կա՞ն: 0
Y--ku a--------er de-r ---n Y---- a--- t----- d--- k--- Y-r-u a-a- t-g-e- d-r- k-՞- --------------------------- Yerku azat tegher derr ka՞n
Nei, vi har berre ein ledig plass. Ո---ո----ք-մ-----մեկ--զ-տ-տ--: Ո-- ո----- մ---- մ-- ա--- տ--- Ո-, ո-ն-ն- մ-ա-ն մ-կ ա-ա- տ-ղ- ------------------------------ Ոչ, ունենք միայն մեկ ազատ տեղ: 0
Vo---, une--- m-ay----k ---t--egh V----- u----- m---- m-- a--- t--- V-c-’- u-e-k- m-a-n m-k a-a- t-g- --------------------------------- Voch’, unenk’ miayn mek azat tegh
Når landar vi? Ե՞-բ -----այ-է-----տա---մ: Ե--- ե-- վ------ կ-------- Ե-ր- ե-ք վ-յ-է-ք կ-տ-ր-ւ-: -------------------------- Ե՞րբ ենք վայրէջք կատարում: 0
Y---b ye-k- --y-ej---k-t-rum Y---- y---- v------- k------ Y-՞-b y-n-’ v-y-e-k- k-t-r-m ---------------------------- Ye՞rb yenk’ vayrejk’ katarum
Når er vi framme? Ե-րբ--ն- -ա--ում: Ե--- ե-- հ------- Ե-ր- ե-ք հ-ս-ո-մ- ----------------- Ե՞րբ ենք հասնում: 0
Ye՞---y-n-’-h--n-m Y---- y---- h----- Y-՞-b y-n-’ h-s-u- ------------------ Ye՞rb yenk’ hasnum
Når går det buss til sentrum? Ե-րբ է--եկ-ո-մ---տոբ--սը----ի-քաղա------տ--ն: Ե--- է մ------ ա-------- դ--- ք----- կ------- Ե-ր- է մ-կ-ո-մ ա-տ-բ-ւ-ը դ-պ- ք-ղ-ք- կ-ն-ր-ն- --------------------------------------------- Ե՞րբ է մեկնում ավտոբուսը դեպի քաղաքի կենտրոն: 0
Ye՞rb-e m--n-m av--bu-- d-p--k---hak-- --n--on Y---- e m----- a------- d--- k-------- k------ Y-՞-b e m-k-u- a-t-b-s- d-p- k-a-h-k-i k-n-r-n ---------------------------------------------- Ye՞rb e meknum avtobusy depi k’aghak’i kentron
Er dette kofferten din? Ս--Ձ-՞- -ա---ո-կ---: Ս- Ձ--- ճ-------- է- Ս- Ձ-՞- ճ-մ-ր-ւ-ն է- -------------------- Սա Ձե՞ր ճամպրուկն է: 0
Sa-D---r---a--r--- e S- D---- c-------- e S- D-e-r c-a-p-u-n e -------------------- Sa Dze՞r champrukn e
Er dette veska di? Ս---ե՞--պ-յո--ա-ն--: Ս- Ձ--- պ-------- է- Ս- Ձ-՞- պ-յ-ւ-ա-ն է- -------------------- Սա Ձե՞ր պայուսակն է: 0
Sa Dze---p---sa---e S- D---- p------- e S- D-e-r p-y-s-k- e ------------------- Sa Dze՞r payusakn e
Er dette bagasjen din? Սա -ե՞--ճամ-րո-կն է: Ս- Ձ--- ճ-------- է- Ս- Ձ-՞- ճ-մ-ր-ւ-ն է- -------------------- Սա Ձե՞ր ճամպրուկն է: 0
Sa-D-e՞r-champr--n e S- D---- c-------- e S- D-e-r c-a-p-u-n e -------------------- Sa Dze՞r champrukn e
Kor mykje bagasje kan eg ta med? Ք-նի- -ա-պ-ո-- --ր---ե- վ-րցնե-: Ք---- ճ------- կ---- ե- վ------- Ք-ն-՞ ճ-մ-ր-ւ- կ-ր-ղ ե- վ-ր-ն-լ- -------------------------------- Քանի՞ ճամպրուկ կարող եմ վերցնել: 0
K----՞-ch--pru- k-r-gh --- -----’-el K----- c------- k----- y-- v-------- K-a-i- c-a-p-u- k-r-g- y-m v-r-s-n-l ------------------------------------ K’ani՞ champruk karogh yem verts’nel
Tjue kilo. քսա------գ--մ ք--- կ------- ք-ա- կ-լ-գ-ա- ------------- քսան կիլոգրամ 0
k-----kil-g-am k---- k------- k-s-n k-l-g-a- -------------- k’san kilogram
Kva? Berre tjue kilo? Ին-պ-՞----ի--- -սա- կ--ոգ--՞-: Ի------- մ---- ք--- կ--------- Ի-չ-ե-ս- մ-ա-ն ք-ա- կ-լ-գ-ա-մ- ------------------------------ Ինչպե՞ս; միայն քսան կիլոգրա՞մ: 0
I---’---s- m---n-k-s-- kil--ra-m I--------- m---- k---- k-------- I-c-’-e-s- m-a-n k-s-n k-l-g-a-m -------------------------------- Inch’pe՞s; miayn k’san kilogra՞m

Læring endrar hjernen

Den som driv mykje med sport, formar kroppen sin. Men det er tydelegvis mogleg å forme hjernen sin òg. Det tyder at den som vil lære språk, ikkje berre treng talent. Like viktig er det å øve jamnt. Fordi å øve har god påverknad på strukturar i hjernen. Sjølvsagt er språkøyra for det meste arveleg. Trass det kan intensiv trening endre visse hjernestrukturar. Storleiken på talesenteret aukar. Nervecellene hjå folk som øver mykje, blir òg endra. Lenge trudde vi at hjernen ikkje kan endrast. Vi trudde at det vi ikkje lærte som born, kom vi aldri til å lære. Hjerneforskarar har kome til ei heilt anna slutning. Dei kan vise at hjernen vår kan endrast heile livet. Du kan seie at hjernen fungerer som ein muskel. Difor kan han halde fram å vekse til langt opp i åra. Kvart sanseinntrykk blir handsama i hjernen. Når hjernen er godt trena, handsamar han inntrykk mykje betre. Det tyder at han arbeider snøggare og meir effektivt. Dette gjeld like mykje både hjå unge og gamle. Men du treng ikkje plent studere for at hjernen skal få trening. Lesing er òg god øving. Særleg er vanskeleg litteratur bra for språksenteret vårt. Det tyder at ordtilfanget vårt veks. Vidare blir språkkjensla vår betre. Det er interessant å merke seg at ikkje berre språksenteret arbeider med språk. Motorikkområdet handsamar òg nytt stoff. Difor er det viktig å stimulere heile hjernen så ofte som råd. Altså: Tren både hjernen OG kroppen!
Visste du?
Portugisisk er et av de Romanske språkene. Det er nært beslektet med Spansk og Katalansk. Det utviklet seg fra den vulgære latinen til Romerske soldater. Europeisk Portugisisk er morsmål for om lag 10 millioner mennesker. Det er et av de store språkene i verden. Dette er på grunn av Portugals fortid som en kolonimakt. I det 15. og 16. århundre brakte sjøfolk språket til andre kontinenter. Portugisisk er fortsatt snakket i deler av Afrika og Asia. Europeisk Portugisisk blir brukt i disse kontinentene. I Brasil er det annerledes. Språket snakkes med noen spesielle funksjoner og regnes som en egen form. Men Portugisere og Brasilianere forstår hverandre helt greit. Totalt sett over hele verden er det mer enn 240 millioner mennesker som snakker Portugisisk. I tillegg er det ca. 20 Kreolske språk som er basert på Portugisisk. Portugisisk er et verdens språk.