Ordliste

nn Adjectives 2   »   tr Sıfatlar 2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79 [yetmiş dokuz]

Sıfatlar 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Ü---m-e -a-i -ir elb-s- -a-. Ü------ m--- b-- e----- v--- Ü-t-m-e m-v- b-r e-b-s- v-r- ---------------------------- Üstümde mavi bir elbise var. 0
Eg har ein raud kjole på meg. Ü---md- k-r-ızı -i- elbi-----r. Ü------ k------ b-- e----- v--- Ü-t-m-e k-r-ı-ı b-r e-b-s- v-r- ------------------------------- Üstümde kırmızı bir elbise var. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. Ü--ü----y-şi----r--l-ise-va-. Ü------ y---- b-- e----- v--- Ü-t-m-e y-ş-l b-r e-b-s- v-r- ----------------------------- Üstümde yeşil bir elbise var. 0
Eg kjøper ei svart veske. Si----b-- --n-- satın----yo-u-. S---- b-- ç---- s---- a-------- S-y-h b-r ç-n-a s-t-n a-ı-o-u-. ------------------------------- Siyah bir çanta satın alıyorum. 0
Eg kjøper ei brun veske. Ka---re--i-bir ç------a--n alı--ru-. K--------- b-- ç---- s---- a-------- K-h-e-e-g- b-r ç-n-a s-t-n a-ı-o-u-. ------------------------------------ Kahverengi bir çanta satın alıyorum. 0
Eg kjøper ei kvit veske. Be-a--bir -an-a --tı---lıyo---. B---- b-- ç---- s---- a-------- B-y-z b-r ç-n-a s-t-n a-ı-o-u-. ------------------------------- Beyaz bir çanta satın alıyorum. 0
Eg treng ein ny bil. Y--- -i- a----ya iht--ac-- v-r. Y--- b-- a------ i-------- v--- Y-n- b-r a-a-a-a i-t-y-c-m v-r- ------------------------------- Yeni bir arabaya ihtiyacım var. 0
Eg treng ein rask bil. H--l----r a-aba-- ih-iy--ım var. H---- b-- a------ i-------- v--- H-z-ı b-r a-a-a-a i-t-y-c-m v-r- -------------------------------- Hızlı bir arabaya ihtiyacım var. 0
Eg treng ein komfortabel bil. R-ha- --r--rab-ya -h-i----m -a-. R---- b-- a------ i-------- v--- R-h-t b-r a-a-a-a i-t-y-c-m v-r- -------------------------------- Rahat bir arabaya ihtiyacım var. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. Şu-y---r-a yaşlı--ir-kad-n-oturu---. Ş- y------ y---- b-- k---- o-------- Ş- y-k-r-a y-ş-ı b-r k-d-n o-u-u-o-. ------------------------------------ Şu yukarda yaşlı bir kadın oturuyor. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. Ş--yu-ar--------n---- ka--n -tu--yor. Ş- y------ ş----- b-- k---- o-------- Ş- y-k-r-a ş-ş-a- b-r k-d-n o-u-u-o-. ------------------------------------- Şu yukarda şişman bir kadın oturuyor. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. Ş- a-ağı---me-ak----ir------ o-ur-y-r. Ş- a------ m------ b-- k---- o-------- Ş- a-a-ı-a m-r-k-ı b-r k-d-n o-u-u-o-. -------------------------------------- Şu aşağıda meraklı bir kadın oturuyor. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. M--a-i---ri-iz cana-y-kı--in-a---r-ı. M------------- c--- y---- i---------- M-s-f-r-e-i-i- c-n- y-k-n i-s-n-a-d-. ------------------------------------- Misafirlerimiz cana yakın insanlardı. 0
Gjestane våre var høflege folk. M-s-fir-e--m------a---n-a--a--ı. M------------- k---- i---------- M-s-f-r-e-i-i- k-b-r i-s-n-a-d-. -------------------------------- Misafirlerimiz kibar insanlardı. 0
Gjestane våre var interessante folk. M-sa---l---mi---l---------n--r--. M------------- i----- i---------- M-s-f-r-e-i-i- i-g-n- i-s-n-a-d-. --------------------------------- Misafirlerimiz ilginç insanlardı. 0
Eg har snille born. Benim s-vimli ---u--arım --r. B---- s------ ç--------- v--- B-n-m s-v-m-i ç-c-k-a-ı- v-r- ----------------------------- Benim sevimli çocuklarım var. 0
Men naboane har frekke born. A-- -o-ş--arın-a-sız --cu------v--. A-- k--------- a---- ç-------- v--- A-a k-m-u-a-ı- a-s-z ç-c-k-a-ı v-r- ----------------------------------- Ama komşuların arsız çocukları var. 0
Er borna dine lydige? Ç--u--ar--ız-u-l- m-? Ç----------- u--- m-- Ç-c-k-a-ı-ı- u-l- m-? --------------------- Çocuklarınız uslu mu? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...