Ordliste

nn Adjectives 2   »   it Aggettivi 2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79 [settantanove]

Aggettivi 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Italian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. I--oss- -----i----z--rro. I------ u- a---- a------- I-d-s-o u- a-i-o a-z-r-o- ------------------------- Indosso un abito azzurro. 0
Eg har ein raud kjole på meg. I--oss---n--bit- ro--o. I------ u- a---- r----- I-d-s-o u- a-i-o r-s-o- ----------------------- Indosso un abito rosso. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. In---s---- -b-to-v--de. I------ u- a---- v----- I-d-s-o u- a-i-o v-r-e- ----------------------- Indosso un abito verde. 0
Eg kjøper ei svart veske. Com--- una -o--a---r-. C----- u-- b---- n---- C-m-r- u-a b-r-a n-r-. ---------------------- Compro una borsa nera. 0
Eg kjøper ei brun veske. Com--- u----o-----a--one. C----- u-- b---- m------- C-m-r- u-a b-r-a m-r-o-e- ------------------------- Compro una borsa marrone. 0
Eg kjøper ei kvit veske. C----- u-a bo-sa bianca. C----- u-- b---- b------ C-m-r- u-a b-r-a b-a-c-. ------------------------ Compro una borsa bianca. 0
Eg treng ein ny bil. Ho--i-ogno d- -na mac--i-a n----. H- b------ d- u-- m------- n----- H- b-s-g-o d- u-a m-c-h-n- n-o-a- --------------------------------- Ho bisogno di una macchina nuova. 0
Eg treng ein rask bil. Ho ------o------a-ma--hin- -eloce. H- b------ d- u-- m------- v------ H- b-s-g-o d- u-a m-c-h-n- v-l-c-. ---------------------------------- Ho bisogno di una macchina veloce. 0
Eg treng ein komfortabel bil. Ho--isogn--d- una--ac-hina--o--da. H- b------ d- u-- m------- c------ H- b-s-g-o d- u-a m-c-h-n- c-m-d-. ---------------------------------- Ho bisogno di una macchina comoda. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. L--sù----t---n---on-- -nzia--. L---- a---- u-- d---- a------- L-s-ù a-i-a u-a d-n-a a-z-a-a- ------------------------------ Lassù abita una donna anziana. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. L---ù--b-ta -na--onna gr-s-a. L---- a---- u-- d---- g------ L-s-ù a-i-a u-a d-n-a g-a-s-. ----------------------------- Lassù abita una donna grassa. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. L-gg-----ita---- ----a c--io-a. L----- a---- u-- d---- c------- L-g-i- a-i-a u-a d-n-a c-r-o-a- ------------------------------- Laggiù abita una donna curiosa. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. I---s--i o-pit- --a-o-ca--ni. I n----- o----- e---- c------ I n-s-r- o-p-t- e-a-o c-r-n-. ----------------------------- I nostri ospiti erano carini. 0
Gjestane våre var høflege folk. I-no-t-- os-i-i--rano gen--l-. I n----- o----- e---- g------- I n-s-r- o-p-t- e-a-o g-n-i-i- ------------------------------ I nostri ospiti erano gentili. 0
Gjestane våre var interessante folk. I nostr--o-p--- e-an- i--e--ssan--. I n----- o----- e---- i------------ I n-s-r- o-p-t- e-a-o i-t-r-s-a-t-. ----------------------------------- I nostri ospiti erano interessanti. 0
Eg har snille born. H- -ei-ca-i -------. H- d-- c--- b------- H- d-i c-r- b-m-i-i- -------------------- Ho dei cari bambini. 0
Men naboane har frekke born. M------cini--a-no --- b-mb-ni---p-rti-----. M- i v----- h---- d-- b------ i------------ M- i v-c-n- h-n-o d-i b-m-i-i i-p-r-i-e-t-. ------------------------------------------- Ma i vicini hanno dei bambini impertinenti. 0
Er borna dine lydige? S------on--i S--i------n-? S--- b---- i S--- b------- S-n- b-o-i i S-o- b-m-i-i- -------------------------- Sono buoni i Suoi bambini? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...