Ordliste

nn Adjectives 2   »   zh 形容词2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79[七十九]

79 [qīshíjiǔ]

形容词2

[xíngróngcí 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Chinese (Simplified) Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. 我 穿---件---- -服-。 我 穿- 一- 蓝-- 衣- 。 我 穿- 一- 蓝-的 衣- 。 ---------------- 我 穿着 一件 蓝色的 衣服 。 0
w-----ā-zhu-----j-à- lá- s- d- y-fú. w- c-------- y- j--- l-- s- d- y---- w- c-u-n-h-ó y- j-à- l-n s- d- y-f-. ------------------------------------ wǒ chuānzhuó yī jiàn lán sè de yīfú.
Eg har ein raud kjole på meg. 我 -着 -件--------。 我 穿- 一- 红-- 衣- 。 我 穿- 一- 红-的 衣- 。 ---------------- 我 穿着 一件 红色的 衣服 。 0
Wǒ-chu----u--y--jiàn h--g-- de y---. W- c-------- y- j--- h----- d- y---- W- c-u-n-h-ó y- j-à- h-n-s- d- y-f-. ------------------------------------ Wǒ chuānzhuó yī jiàn hóngsè de yīfú.
Eg har ein grøn kjole på meg. 我--着 -件------服 。 我 穿- 一- 绿-- 衣- 。 我 穿- 一- 绿-的 衣- 。 ---------------- 我 穿着 一件 绿色的 衣服 。 0
Wǒ-c-u-n-huó y--jiàn-lǜsè d--y-f-. W- c-------- y- j--- l--- d- y---- W- c-u-n-h-ó y- j-à- l-s- d- y-f-. ---------------------------------- Wǒ chuānzhuó yī jiàn lǜsè de yīfú.
Eg kjøper ei svart veske. 我 - -个 -色--手-- 。 我 买 一- 黑-- 手-- 。 我 买 一- 黑-的 手-包 。 ---------------- 我 买 一个 黑色的 手提包 。 0
Wǒ-m-i-yī-è h-i-è -e sh--t--bāo. W- m-- y--- h---- d- s----- b--- W- m-i y-g- h-i-è d- s-ǒ-t- b-o- -------------------------------- Wǒ mǎi yīgè hēisè de shǒutí bāo.
Eg kjøper ei brun veske. 我 -------- --- 。 我 买 一- 棕-- 手-- 。 我 买 一- 棕-的 手-包 。 ---------------- 我 买 一个 棕色的 手提包 。 0
W--m---y-gè--ō--s- d--s-ǒ-t--bāo. W- m-- y--- z----- d- s----- b--- W- m-i y-g- z-n-s- d- s-ǒ-t- b-o- --------------------------------- Wǒ mǎi yīgè zōngsè de shǒutí bāo.
Eg kjøper ei kvit veske. 我-买-一个 白色------。 我 买 一- 白-- 手-- 。 我 买 一- 白-的 手-包 。 ---------------- 我 买 一个 白色的 手提包 。 0
W- -ǎi y--è--á-s- d---h--t- bāo. W- m-- y--- b---- d- s----- b--- W- m-i y-g- b-i-è d- s-ǒ-t- b-o- -------------------------------- Wǒ mǎi yīgè báisè de shǒutí bāo.
Eg treng ein ny bil. 我 需--一- --车-。 我 需- 一- 新-- 。 我 需- 一- 新-车 。 ------------- 我 需要 一辆 新汽车 。 0
Wǒ x-y---y--liàn---ī---ì---. W- x---- y- l---- x-- q----- W- x-y-o y- l-à-g x-n q-c-ē- ---------------------------- Wǒ xūyào yī liàng xīn qìchē.
Eg treng ein rask bil. 我-----辆 ------车 我 需- 一- 跑--- 汽- 我 需- 一- 跑-快- 汽- --------------- 我 需要 一辆 跑得快的 汽车 0
W- -ūy----ī l-à---p-o -é ku-i-d- --c--. W- x---- y- l---- p-- d- k--- d- q----- W- x-y-o y- l-à-g p-o d- k-à- d- q-c-ē- --------------------------------------- Wǒ xūyào yī liàng pǎo dé kuài de qìchē.
Eg treng ein komfortabel bil. 我--要-一辆 --- -车-。 我 需- 一- 舒-- 汽- 。 我 需- 一- 舒-的 汽- 。 ---------------- 我 需要 一辆 舒适的 汽车 。 0
W--x-yào yī liàng -h--hì-d- ---hē. W- x---- y- l---- s----- d- q----- W- x-y-o y- l-à-g s-ū-h- d- q-c-ē- ---------------------------------- Wǒ xūyào yī liàng shūshì de qìchē.
Der oppe bur det ei gamal dame. 那-上---着--位--女--。 那 上- 住- 一- 老-- 。 那 上- 住- 一- 老-士 。 ---------------- 那 上面 住着 一位 老女士 。 0
Nà sh--g-ià- z----e-yī---i--ǎ- --s--. N- s-------- z----- y- w-- l-- n----- N- s-à-g-i-n z-ù-h- y- w-i l-o n-s-ì- ------------------------------------- Nà shàngmiàn zhùzhe yī wèi lǎo nǚshì.
Der oppe bur det ei tjukk dame. 那 -- 住着 -位---士-。 那 上- 住- 一- 胖-- 。 那 上- 住- 一- 胖-士 。 ---------------- 那 上面 住着 一位 胖女士 。 0
Nà shàn-m-à-----zhe -ī--èi --ng -ǚs-ì. N- s-------- z----- y- w-- p--- n----- N- s-à-g-i-n z-ù-h- y- w-i p-n- n-s-ì- -------------------------------------- Nà shàngmiàn zhùzhe yī wèi pàng nǚshì.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. 那 下--住着--位----- 女--。 那 下- 住- 一- 很--- 女- 。 那 下- 住- 一- 很-奇- 女- 。 -------------------- 那 下面 住着 一位 很好奇的 女士 。 0
N---iàmi-n--hù-he--ī wè---ěn hà-q- -e nǚs--. N- x------ z----- y- w-- h-- h---- d- n----- N- x-à-i-n z-ù-h- y- w-i h-n h-o-í d- n-s-ì- -------------------------------------------- Nà xiàmiàn zhùzhe yī wèi hěn hàoqí de nǚshì.
Gjestane våre var hyggelege folk. 我们的 客- 是 友-- 人-。 我-- 客- 是 友-- 人 。 我-的 客- 是 友-的 人 。 ---------------- 我们的 客人 是 友好的 人 。 0
W---- -e -è--n -h- --uhǎo--e r--. W---- d- k---- s-- y----- d- r--- W-m-n d- k-r-n s-ì y-u-ǎ- d- r-n- --------------------------------- Wǒmen de kèrén shì yǒuhǎo de rén.
Gjestane våre var høflege folk. 我们-------有-貌- --。 我-- 客- 是 有--- 人 。 我-的 客- 是 有-貌- 人 。 ----------------- 我们的 客人 是 有礼貌的 人 。 0
W-me- -- k------h--y---l-m-- -e-r--. W---- d- k---- s-- y-- l---- d- r--- W-m-n d- k-r-n s-ì y-u l-m-o d- r-n- ------------------------------------ Wǒmen de kèrén shì yǒu lǐmào de rén.
Gjestane våre var interessante folk. 我们的-客人-是-很有-的---。 我-- 客- 是 很--- 人 。 我-的 客- 是 很-趣- 人 。 ----------------- 我们的 客人 是 很有趣的 人 。 0
W---n-d- --rén--hì h-n-y--qù -- r-n. W---- d- k---- s-- h-- y---- d- r--- W-m-n d- k-r-n s-ì h-n y-u-ù d- r-n- ------------------------------------ Wǒmen de kèrén shì hěn yǒuqù de rén.
Eg har snille born. 我 --爱的--子-。 我 有--- 孩- 。 我 有-爱- 孩- 。 ----------- 我 有可爱的 孩子 。 0
Wǒ --- kě-à- -- -áiz-. W- y-- k---- d- h----- W- y-u k-'-i d- h-i-i- ---------------------- Wǒ yǒu kě'ài de háizi.
Men naboane har frekke born. 但是 -- --调-的 ---。 但- 邻- 有 调-- 孩- 。 但- 邻- 有 调-的 孩- 。 ---------------- 但是 邻居 有 调皮的 孩子 。 0
Dàn--- -ínj----- ti-o-í -e-há-z-. D----- l---- y-- t----- d- h----- D-n-h- l-n-ū y-u t-á-p- d- h-i-i- --------------------------------- Dànshì línjū yǒu tiáopí de háizi.
Er borna dine lydige? 您---- - 吗 ? 您- 孩- 乖 吗 ? 您- 孩- 乖 吗 ? ----------- 您的 孩子 乖 吗 ? 0
Ní-----h---i--------? N-- d- h---- g--- m-- N-n d- h-i-i g-ā- m-? --------------------- Nín de háizi guāi ma?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...