Ordliste

nn Shopping   »   tr Alışveriş yapmak

54 [femtifire]

Shopping

Shopping

54 [elli dört]

Alışveriş yapmak

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Eg vil kjøpe ein presang. B-- h---ye--l-ak--s-iy-rum. B-- h----- a---- i--------- B-r h-d-y- a-m-k i-t-y-r-m- --------------------------- Bir hediye almak istiyorum. 0
Men ikkje noko alt for dyrt. A-- -ok f-zl---ah-l- ol--y-n. A-- ç-- f---- p----- o------- A-a ç-k f-z-a p-h-l- o-m-y-n- ----------------------------- Ama çok fazla pahalı olmayan. 0
Kanskje ei veske? Be--i-bir--l---n-as-? B---- b-- e- ç------- B-l-i b-r e- ç-n-a-ı- --------------------- Belki bir el çantası? 0
Kva farge vil du ha? Ha--i--e-gi------sini-? H---- r---- i---------- H-n-i r-n-i i-t-r-i-i-? ----------------------- Hangi rengi istersiniz? 0
Svart, brun eller kvit? S-ya-, -ah--r--gi--e-a b--az? S----- k--------- v--- b----- S-y-h- k-h-e-e-g- v-y- b-y-z- ----------------------------- Siyah, kahverengi veya beyaz? 0
Stor eller lita? B---- v-ya -üç--? B---- v--- k----- B-y-k v-y- k-ç-k- ----------------- Büyük veya küçük? 0
Kan eg få sjå på denne? Bunu b----örebil---m---m? B--- b-- g-------- m----- B-n- b-r g-r-b-l-r m-y-m- ------------------------- Bunu bir görebilir miyim? 0
Er det skinn? Bu-de------m-? B- d------ m-- B- d-r-d-n m-? -------------- Bu deriden mi? 0
Eller er det kunststoff? Yoks- pl-s-i-t-n-mi? Y---- p--------- m-- Y-k-a p-a-t-k-e- m-? -------------------- Yoksa plastikten mi? 0
Skinn, sjølvsagt. De-- --bi-. D--- t----- D-r- t-b-i- ----------- Deri tabii. 0
Det er svært god kvalitet. Bu ö---li--e-i---bir---l-te. B- ö-------- i-- b-- k------ B- ö-e-l-k-e i-i b-r k-l-t-. ---------------------------- Bu özellikle iyi bir kalite. 0
Og denne veska er verkeleg rimeleg. Ve b- e----n-as-nın --a-ı-g-rç-k--n--y--n. V- b- e- ç--------- f---- g-------- u----- V- b- e- ç-n-a-ı-ı- f-a-ı g-r-e-t-n u-g-n- ------------------------------------------ Ve bu el çantasının fiatı gerçekten uygun. 0
Eg likar ho. B- hoşu----it-i. B- h----- g----- B- h-ş-m- g-t-i- ---------------- Bu hoşuma gitti. 0
Eg tek ho. B--- -lı-o---. B--- a-------- B-n- a-ı-o-u-. -------------- Bunu alıyorum. 0
Kan eg eventuelt få byte ho? B--u g---k---e de-i-----------mi-i-? B--- g-------- d------------- m----- B-n- g-r-k-r-e d-ğ-ş-i-e-i-i- m-y-m- ------------------------------------ Bunu gerekirse değiştirebilir miyim? 0
Sjølvsagt. T--iî --. T---- k-- T-b-î k-. --------- Tabiî ki. 0
Vi kan pakke ho inn som presang. H-d----ol---k--ak-t-e------z. H----- o----- p-------------- H-d-y- o-a-a- p-k-t-e-e-e-i-. ----------------------------- Hediye olarak paketleyeceğiz. 0
Der borte er kassa. K-s- -r--a--a---d-. K--- o---- k------- K-s- o-a-a k-r-ı-a- ------------------- Kasa orada karşıda. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kven forstår kven?

Det er om lag 7 milliardar menneske i verda. Dei har alle eit språk. Uheldigvis er det ikkje alltid same språket. Så for å prate med folk frå andre nasjonar, må vi lære språk. Det er ofte særs slitsamt. Men det finst språk som liknar mykje på kvarandre. Språkbrukarane forstår kvarandre utan å meistre det andre språket. Dette fenomenet heiter gjensidig forståing. Vi skil mellom to variantar. Den fyrste varianten er munnleg gjensidig forståing. Her forstår språkbrukarane einannan, når dei snakkar. Likevel forstår dei ikkje den skriftlege forma av det andre språket. Det er fordi språka har ulike skriftformer. Eit døme på det er språka hindi og urdu. Skriftleg gjensidig forståing er den andre varianten. Her blir det andre språket forstått i skriftleg form. Men når språkbrukarane snakkar, forstår dei einannan dårleg. Grunnen til det er at dei har veldig ulik uttale. Nederlandsk og tysk er døme på det. Dei nærast skylde språka har båe variantane. Det tyder at dei er gjensidig forståelege både munnleg og skriftleg. Russisk og ukrainsk, eller thai og laotisk, er døme på det. Men det finst òg ei asymmetrisk for for gjensidig forståing. Det er tilfellet der språkbrukarane forstår kvarandre ulikt godt. Portugisarar forstår spanjolar betre enn spanjolar forstår portugisarar. Og austerrikarar forstår tyskarar betre enn andre vegen. I desse tilfella er uttalen eller dialekten eit hinder. Den som verkeleg vil ha gode samtaler, må lære noko nytt...