Ordliste

nn Adjektiv 2   »   hi विशेषण २

79 [syttini]

Adjektiv 2

Adjektiv 2

७९ [उन्यासी]

79 [unyaasee]

विशेषण २

visheshan 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Hindi Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. मैं-े-न--- क-ड़- -ह-- --ं मैं_ नी_ क__ प__ हैं म-ं-े न-ल- क-ड-े प-न- ह-ं ------------------------- मैंने नीले कपड़े पहने हैं 0
m-i-ne --e-e --pa-e pa--n----in m_____ n____ k_____ p_____ h___ m-i-n- n-e-e k-p-d- p-h-n- h-i- ------------------------------- mainne neele kapade pahane hain
Eg har ein raud kjole på meg. म-ं-े-ल---कपड़--प-न- ह-ं मैं_ ला_ क__ प__ हैं म-ं-े ल-ल क-ड-े प-न- ह-ं ------------------------ मैंने लाल कपड़े पहने हैं 0
m--nne----l---p-d--pa--ne-ha-n m_____ l___ k_____ p_____ h___ m-i-n- l-a- k-p-d- p-h-n- h-i- ------------------------------ mainne laal kapade pahane hain
Eg har ein grøn kjole på meg. म---- ह-े---ड़े-पह---ह-ं मैं_ ह_ क__ प__ हैं म-ं-े ह-े क-ड-े प-न- ह-ं ------------------------ मैंने हरे कपड़े पहने हैं 0
m---n--ha----apad- -aha-e---in m_____ h___ k_____ p_____ h___ m-i-n- h-r- k-p-d- p-h-n- h-i- ------------------------------ mainne hare kapade pahane hain
Eg kjøper ei svart veske. मैं----- --ग ----ता / ---द-- --ँ मैं का_ बै_ ख___ / ख___ हूँ म-ं क-ल- ब-ग ख-ी-त- / ख-ी-त- ह-ँ -------------------------------- मैं काला बैग खरीदता / खरीदती हूँ 0
m--n --ala bai--k-a-eeda-- /-kha----a----hoon m___ k____ b___ k_________ / k__________ h___ m-i- k-a-a b-i- k-a-e-d-t- / k-a-e-d-t-e h-o- --------------------------------------------- main kaala baig khareedata / khareedatee hoon
Eg kjøper ei brun veske. मैं--ू-ा --- ---दत- - खरी--ी हूँ मैं भू_ बै_ ख___ / ख___ हूँ म-ं भ-र- ब-ग ख-ी-त- / ख-ी-त- ह-ँ -------------------------------- मैं भूरा बैग खरीदता / खरीदती हूँ 0
ma-n b--ora bai---ha---da-- /---ar--dat-e hoon m___ b_____ b___ k_________ / k__________ h___ m-i- b-o-r- b-i- k-a-e-d-t- / k-a-e-d-t-e h-o- ---------------------------------------------- main bhoora baig khareedata / khareedatee hoon
Eg kjøper ei kvit veske. म-ं स--द-ब-- ख-ी--- /--री--ी-हूँ मैं स__ बै_ ख___ / ख___ हूँ म-ं स-े- ब-ग ख-ी-त- / ख-ी-त- ह-ँ -------------------------------- मैं सफ़ेद बैग खरीदता / खरीदती हूँ 0
ma----a--d -a----haree------ k-a-eeda-e---oon m___ s____ b___ k_________ / k__________ h___ m-i- s-f-d b-i- k-a-e-d-t- / k-a-e-d-t-e h-o- --------------------------------------------- main safed baig khareedata / khareedatee hoon
Eg treng ein ny bil. म--- -क नयी--ा-ी च-हिए मु_ ए_ न_ गा_ चा__ म-झ- ए- न-ी ग-ड़- च-ह-ए ---------------------- मुझे एक नयी गाड़ी चाहिए 0
m-jhe e- ---ee g-adee ---a-ie m____ e_ n____ g_____ c______ m-j-e e- n-y-e g-a-e- c-a-h-e ----------------------------- mujhe ek nayee gaadee chaahie
Eg treng ein rask bil. म--- एक -ेज़ --ड़- चा--ए मु_ ए_ ते_ गा_ चा__ म-झ- ए- त-ज- ग-ड़- च-ह-ए ----------------------- मुझे एक तेज़ गाड़ी चाहिए 0
mu-h--e- t-- ga-d-- ----hie m____ e_ t__ g_____ c______ m-j-e e- t-z g-a-e- c-a-h-e --------------------------- mujhe ek tez gaadee chaahie
Eg treng ein komfortabel bil. मु-- -क-आर----यी गाड़ी ---िए मु_ ए_ आ____ गा_ चा__ म-झ- ए- आ-ा-द-य- ग-ड़- च-ह-ए --------------------------- मुझे एक आरामदायी गाड़ी चाहिए 0
m-j-- ek---r---a-a-y-- -a---e-cha-h-e m____ e_ a____________ g_____ c______ m-j-e e- a-r-a-a-a-y-e g-a-e- c-a-h-e ------------------------------------- mujhe ek aaraamadaayee gaadee chaahie
Der oppe bur det ei gamal dame. व--ँ ऊ-र एक-ब--़ी-स---र--र--ी है व_ ऊ__ ए_ बू_ स्__ र__ है व-ा- ऊ-र ए- ब-ढ-ी स-त-र- र-त- ह- -------------------------------- वहाँ ऊपर एक बूढ़ी स्त्री रहती है 0
va---- o-pa- ek b--dhee -tre- r--a-e--h-i v_____ o____ e_ b______ s____ r______ h__ v-h-a- o-p-r e- b-o-h-e s-r-e r-h-t-e h-i ----------------------------------------- vahaan oopar ek boodhee stree rahatee hai
Der oppe bur det ei tjukk dame. व-ा--ऊपर-एक-म-टी -्त-र- -ह-- है व_ ऊ__ ए_ मो_ स्__ र__ है व-ा- ऊ-र ए- म-ट- स-त-र- र-त- ह- ------------------------------- वहाँ ऊपर एक मोटी स्त्री रहती है 0
v-haan-oo-ar----motee-stree rahate--hai v_____ o____ e_ m____ s____ r______ h__ v-h-a- o-p-r e- m-t-e s-r-e r-h-t-e h-i --------------------------------------- vahaan oopar ek motee stree rahatee hai
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. वह-- नीचे--क-ज--्ञ-स- स--्र- --ती--ै व_ नी_ ए_ जि___ स्__ र__ है व-ा- न-च- ए- ज-ज-ञ-स- स-त-र- र-त- ह- ------------------------------------ वहाँ नीचे एक जिज्ञासु स्त्री रहती है 0
vah--- nee-he--- j-g----- s--e- rah-t-----i v_____ n_____ e_ j_______ s____ r______ h__ v-h-a- n-e-h- e- j-g-a-s- s-r-e r-h-t-e h-i ------------------------------------------- vahaan neeche ek jigyaasu stree rahatee hai
Gjestane våre var hyggelege folk. ह-ार--मे---- ---छे-ल-ग--े ह__ मे___ अ__ लो_ थे ह-ा-े म-ह-ा- अ-्-े ल-ग थ- ------------------------- हमारे मेहमान अच्छे लोग थे 0
h--a----m----aa- a--chh--l-g --e h______ m_______ a______ l__ t__ h-m-a-e m-h-m-a- a-h-h-e l-g t-e -------------------------------- hamaare mehamaan achchhe log the
Gjestane våre var høflege folk. हम-र- --हमा---ि-म्--लोग थे ह__ मे___ वि___ लो_ थे ह-ा-े म-ह-ा- व-न-्- ल-ग थ- -------------------------- हमारे मेहमान विनम्र लोग थे 0
h-ma--e--e-ama-n -i---r lo- the h______ m_______ v_____ l__ t__ h-m-a-e m-h-m-a- v-n-m- l-g t-e ------------------------------- hamaare mehamaan vinamr log the
Gjestane våre var interessante folk. ह---- ----ान-दि-च------- थे ह__ मे___ दि____ लो_ थे ह-ा-े म-ह-ा- द-ल-स-प ल-ग थ- --------------------------- हमारे मेहमान दिलचस्प लोग थे 0
ha---r- ---ama-n dil-c--s- ------e h______ m_______ d________ l__ t__ h-m-a-e m-h-m-a- d-l-c-a-p l-g t-e ---------------------------------- hamaare mehamaan dilachasp log the
Eg har snille born. मे----च----प्---े-ह-ं मे_ ब__ प्__ हैं म-र- ब-्-े प-य-र- ह-ं --------------------- मेरे बच्चे प्यारे हैं 0
m-re-ba-h--e---aar--ha-n m___ b______ p_____ h___ m-r- b-c-c-e p-a-r- h-i- ------------------------ mere bachche pyaare hain
Men naboane har frekke born. ल------ड़--ि-ो---- -च्-े-ढ-- -ैं ले__ प___ के ब__ ढी_ हैं ल-क-न प-ो-ि-ो- क- ब-्-े ढ-ठ ह-ं ------------------------------- लेकिन पड़ोसियों के बच्चे ढीठ हैं 0
l---- p-dos--on--e ba-h-h- -h-e-h---in l____ p________ k_ b______ d_____ h___ l-k-n p-d-s-y-n k- b-c-c-e d-e-t- h-i- -------------------------------------- lekin padosiyon ke bachche dheeth hain
Er borna dine lydige? क--ा-आप-- -च्-- -ज्-ाक-र---ै-? क्_ आ__ ब__ आ____ हैं_ क-य- आ-क- ब-्-े आ-्-ा-ा-ी ह-ं- ------------------------------ क्या आपके बच्चे आज्ञाकारी हैं? 0
k-a -apak- ba--che aa----kaar-- -a--? k__ a_____ b______ a___________ h____ k-a a-p-k- b-c-c-e a-g-a-k-a-e- h-i-? ------------------------------------- kya aapake bachche aagyaakaaree hain?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...