Ordliste

nn Adjectives 2   »   em Adjectives 2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79 [seventy-nine]

Adjectives 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk English (US) Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. I -- -ea-in- - -lu---r--s. I a- w------ a b--- d----- I a- w-a-i-g a b-u- d-e-s- -------------------------- I am wearing a blue dress. 0
Eg har ein raud kjole på meg. I--m-wearin--a-r---d----. I a- w------ a r-- d----- I a- w-a-i-g a r-d d-e-s- ------------------------- I am wearing a red dress. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. I--m -ear-ng-a --ee------s. I a- w------ a g---- d----- I a- w-a-i-g a g-e-n d-e-s- --------------------------- I am wearing a green dress. 0
Eg kjøper ei svart veske. I----uyi------l-ck-ba-. I-- b----- a b---- b--- I-m b-y-n- a b-a-k b-g- ----------------------- I’m buying a black bag. 0
Eg kjøper ei brun veske. I-----y----a -row-----. I-- b----- a b---- b--- I-m b-y-n- a b-o-n b-g- ----------------------- I’m buying a brown bag. 0
Eg kjøper ei kvit veske. I-------ng-a--hite b--. I-- b----- a w---- b--- I-m b-y-n- a w-i-e b-g- ----------------------- I’m buying a white bag. 0
Eg treng ein ny bil. I --e--a-n---car. I n--- a n-- c--- I n-e- a n-w c-r- ----------------- I need a new car. 0
Eg treng ein rask bil. I -e---a -a-t----. I n--- a f--- c--- I n-e- a f-s- c-r- ------------------ I need a fast car. 0
Eg treng ein komfortabel bil. I -eed --com--r---l---a-. I n--- a c---------- c--- I n-e- a c-m-o-t-b-e c-r- ------------------------- I need a comfortable car. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. A- o-- --dy l---s -- th- -op. A- o-- l--- l---- a- t-- t--- A- o-d l-d- l-v-s a- t-e t-p- ----------------------------- An old lady lives at the top. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. A --t --dy--ives-at the-top. A f-- l--- l---- a- t-- t--- A f-t l-d- l-v-s a- t-e t-p- ---------------------------- A fat lady lives at the top. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. A cu-ious l-dy -ives ----w. A c------ l--- l---- b----- A c-r-o-s l-d- l-v-s b-l-w- --------------------------- A curious lady lives below. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. Ou----e--s--er- ni---pe---e. O-- g----- w--- n--- p------ O-r g-e-t- w-r- n-c- p-o-l-. ---------------------------- Our guests were nice people. 0
Gjestane våre var høflege folk. Ou- gu--ts-we-- p-l--e-peop-e. O-- g----- w--- p----- p------ O-r g-e-t- w-r- p-l-t- p-o-l-. ------------------------------ Our guests were polite people. 0
Gjestane våre var interessante folk. O-r --es-s --r- -nte---t-n--p---le. O-- g----- w--- i---------- p------ O-r g-e-t- w-r- i-t-r-s-i-g p-o-l-. ----------------------------------- Our guests were interesting people. 0
Eg har snille born. I---ve---ve-- ch-ldre-. I h--- l----- c-------- I h-v- l-v-l- c-i-d-e-. ----------------------- I have lovely children. 0
Men naboane har frekke born. B-t --e-nei---our- --ve -a-g-ty -h-----n. B-- t-- n--------- h--- n------ c-------- B-t t-e n-i-h-o-r- h-v- n-u-h-y c-i-d-e-. ----------------------------------------- But the neighbours have naughty children. 0
Er borna dine lydige? Ar- y-ur chi-d-en we-l be-aved? A-- y--- c------- w--- b------- A-e y-u- c-i-d-e- w-l- b-h-v-d- ------------------------------- Are your children well behaved? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...