Ordliste

nn Adjectives 2   »   pt Adjetivos 2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79 [setenta e nove]

Adjetivos 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Portuguese (PT) Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. Eu estou-- u--r u--v-s-id-----l. E- e---- a u--- u- v------ a---- E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o a-u-. -------------------------------- Eu estou a usar um vestido azul. 0
Eg har ein raud kjole på meg. E- ----u-a-------m v---i-o-e-c-rn---/ve-melho. E- e---- a u--- u- v------ e------------------ E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o e-c-r-a-o-v-r-e-h-. ---------------------------------------------- Eu estou a usar um vestido encarnado/vermelho. 0
Eg har ein grøn kjole på meg. Eu-esto- - usar--m ve-tido -e--e. E- e---- a u--- u- v------ v----- E- e-t-u a u-a- u- v-s-i-o v-r-e- --------------------------------- Eu estou a usar um vestido verde. 0
Eg kjøper ei svart veske. E--c--pr----a m-l- preta. E- c----- u-- m--- p----- E- c-m-r- u-a m-l- p-e-a- ------------------------- Eu compro uma mala preta. 0
Eg kjøper ei brun veske. Eu-co-p-- -ma ---a--asta-ha. E- c----- u-- m--- c-------- E- c-m-r- u-a m-l- c-s-a-h-. ---------------------------- Eu compro uma mala castanha. 0
Eg kjøper ei kvit veske. Eu -omp-o-uma--al----a-ca. E- c----- u-- m--- b------ E- c-m-r- u-a m-l- b-a-c-. -------------------------- Eu compro uma mala branca. 0
Eg treng ein ny bil. Eu -r----- d- u- ---r- --v-. E- p------ d- u- c---- n---- E- p-e-i-o d- u- c-r-o n-v-. ---------------------------- Eu preciso de um carro novo. 0
Eg treng ein rask bil. E- prec-----e u----rro--áp-d-. E- p------ d- u- c---- r------ E- p-e-i-o d- u- c-r-o r-p-d-. ------------------------------ Eu preciso de um carro rápido. 0
Eg treng ein komfortabel bil. E--p--c-s--d- -m ---r- con--r-á---. E- p------ d- u- c---- c----------- E- p-e-i-o d- u- c-r-o c-n-o-t-v-l- ----------------------------------- Eu preciso de um carro confortável. 0
Der oppe bur det ei gamal dame. A-i e- --ma m-ra-u---mul----v-l--. A-- e- c--- m--- u-- m----- v----- A-i e- c-m- m-r- u-a m-l-e- v-l-a- ---------------------------------- Ali em cima mora uma mulher velha. 0
Der oppe bur det ei tjukk dame. A-i em----a m--- --a-----er-gorda. A-- e- c--- m--- u-- m----- g----- A-i e- c-m- m-r- u-a m-l-e- g-r-a- ---------------------------------- Ali em cima mora uma mulher gorda. 0
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. A-i em---ix--mor--uma -u-her-cu-ios-. A-- e- b---- m--- u-- m----- c------- A-i e- b-i-o m-r- u-a m-l-e- c-r-o-a- ------------------------------------- Ali em baixo mora uma mulher curiosa. 0
Gjestane våre var hyggelege folk. O- n-ss-s conv--ados er----e----- --m---ic-s. O- n----- c--------- e--- p------ s---------- O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s s-m-á-i-a-. --------------------------------------------- Os nossos convidados eram pessoas simpáticas. 0
Gjestane våre var høflege folk. Os-no-s-- --nvi----- e-a--p-s-oas--em--d-cadas. O- n----- c--------- e--- p------ b------------ O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s b-m-e-u-a-a-. ----------------------------------------------- Os nossos convidados eram pessoas bem-educadas. 0
Gjestane våre var interessante folk. O- -o---- -onv------ e--m-pe-so-s-i--e--ssan--s. O- n----- c--------- e--- p------ i------------- O- n-s-o- c-n-i-a-o- e-a- p-s-o-s i-t-r-s-a-t-s- ------------------------------------------------ Os nossos convidados eram pessoas interessantes. 0
Eg har snille born. Tenh--c--an--s-am-v-is. T---- c------- a------- T-n-o c-i-n-a- a-á-e-s- ----------------------- Tenho crianças amáveis. 0
Men naboane har frekke born. Mas-----iz--h-s têm -r--n----m---o-p-rt-das. M-- o- v------- t-- c------- m-------------- M-s o- v-z-n-o- t-m c-i-n-a- m-l-o-p-r-a-a-. -------------------------------------------- Mas os vizinhos têm crianças malcomportadas. 0
Er borna dine lydige? A--suas c-i-nç-s-são -em---m-o--a-a-? A- s--- c------- s-- b--------------- A- s-a- c-i-n-a- s-o b-m-c-m-o-t-d-s- ------------------------------------- As suas crianças são bem-comportadas? 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...