Ordliste

nn Adjectives 2   »   ka ზედსართავები 2

79 [syttini]

Adjectives 2

Adjectives 2

79 [სამოცდაცხრამეტი]

79 [samotsdatskhramet\'i]

ზედსართავები 2

[zedsartavebi 2]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Georgian Spel Meir
Eg har ein blå kjole på meg. ლ-რჯ- -ა-ა-მაცვ-ა. ლ---- კ--- მ------ ლ-რ-ი კ-ბ- მ-ც-ი-. ------------------ ლურჯი კაბა მაცვია. 0
l-----k'-ba--a-svia. l---- k---- m------- l-r-i k-a-a m-t-v-a- -------------------- lurji k'aba matsvia.
Eg har ein raud kjole på meg. წ-თე-ი კა-ა მა-ვ-ა. წ----- კ--- მ------ წ-თ-ლ- კ-ბ- მ-ც-ი-. ------------------- წითელი კაბა მაცვია. 0
ts'i---i --a-- m-tsv--. t------- k---- m------- t-'-t-l- k-a-a m-t-v-a- ----------------------- ts'iteli k'aba matsvia.
Eg har ein grøn kjole på meg. მ---ნე---ბა მა----. მ----- კ--- მ------ მ-ვ-ნ- კ-ბ- მ-ც-ი-. ------------------- მწვანე კაბა მაცვია. 0
m-s'v----k'ab----t-via. m------- k---- m------- m-s-v-n- k-a-a m-t-v-a- ----------------------- mts'vane k'aba matsvia.
Eg kjøper ei svart veske. შ-ვ--ა-თ-ს ვყი-ულ-ბ. შ-- ჩ----- ვ-------- შ-ვ ჩ-ნ-ა- ვ-ი-უ-ო-. -------------------- შავ ჩანთას ვყიდულობ. 0
shav--hant-- ---du-ob. s--- c------ v-------- s-a- c-a-t-s v-i-u-o-. ---------------------- shav chantas vqidulob.
Eg kjøper ei brun veske. ყ-----ერ-ჩ-ნ--- ვ-იდ-ლო-. ყ------- ჩ----- ვ-------- ყ-ვ-ს-ე- ჩ-ნ-ა- ვ-ი-უ-ო-. ------------------------- ყავისფერ ჩანთას ვყიდულობ. 0
qa-is-er c---t----qi---o-. q------- c------ v-------- q-v-s-e- c-a-t-s v-i-u-o-. -------------------------- qavisper chantas vqidulob.
Eg kjøper ei kvit veske. თ----ჩ----ს --ი-უ-ო-. თ--- ჩ----- ვ-------- თ-თ- ჩ-ნ-ა- ვ-ი-უ-ო-. --------------------- თეთრ ჩანთას ვყიდულობ. 0
tetr c----as vqi-ulob. t--- c------ v-------- t-t- c-a-t-s v-i-u-o-. ---------------------- tetr chantas vqidulob.
Eg treng ein ny bil. ახა-ი მ----ნ--მ-ი--ებ-. ა---- მ------ მ-------- ა-ა-ი მ-ნ-ა-ა მ-ი-დ-ბ-. ----------------------- ახალი მანქანა მჭირდება. 0
akhali m-nkana mch--rde--. a----- m------ m---------- a-h-l- m-n-a-a m-h-i-d-b-. -------------------------- akhali mankana mch'irdeba.
Eg treng ein rask bil. ს----ი მანქა-- -ჭ--დ-ბ-. ს----- მ------ მ-------- ს-რ-ფ- მ-ნ-ა-ა მ-ი-დ-ბ-. ------------------------ სწრაფი მანქანა მჭირდება. 0
sts-ra-- -a-k--a----'-----a. s------- m------ m---------- s-s-r-p- m-n-a-a m-h-i-d-b-. ---------------------------- sts'rapi mankana mch'irdeba.
Eg treng ein komfortabel bil. მო-----ხ-ბ-ლი მ-ნქან--მჭი-დ--ა. მ------------ მ------ მ-------- მ-ს-ხ-რ-ე-ე-ი მ-ნ-ა-ა მ-ი-დ-ბ-. ------------------------------- მოსახერხებელი მანქანა მჭირდება. 0
m-sa--e-k--b--i m-nkana -ch'irdeb-. m-------------- m------ m---------- m-s-k-e-k-e-e-i m-n-a-a m-h-i-d-b-. ----------------------------------- mosakherkhebeli mankana mch'irdeba.
Der oppe bur det ei gamal dame. ზ--ო---ო-უ-ი-ქა---ცხოვრ-ბ-. ზ---- მ----- ქ--- ც-------- ზ-მ-თ მ-ხ-ც- ქ-ლ- ც-ო-რ-ბ-. --------------------------- ზემოთ მოხუცი ქალი ცხოვრობს. 0
zem-- mokh-tsi -a-- --k--v--b-. z---- m------- k--- t---------- z-m-t m-k-u-s- k-l- t-k-o-r-b-. ------------------------------- zemot mokhutsi kali tskhovrobs.
Der oppe bur det ei tjukk dame. ზე-ო----უ--ნ---ალი------ობ-. ზ---- მ------ ქ--- ც-------- ზ-მ-თ მ-უ-ა-ი ქ-ლ- ც-ო-რ-ბ-. ---------------------------- ზემოთ მსუქანი ქალი ცხოვრობს. 0
ze-ot -su-ani k-l- -------o-s. z---- m------ k--- t---------- z-m-t m-u-a-i k-l- t-k-o-r-b-. ------------------------------ zemot msukani kali tskhovrobs.
Der nede bur det ei nysgjerrig dame. ქ----თ ც--ბ-სმ--ვა-ე --ლი-ცხ-ვ--ბს. ქ----- ც------------ ქ--- ც-------- ქ-ე-ო- ც-ო-ი-მ-ყ-ა-ე ქ-ლ- ც-ო-რ-ბ-. ----------------------------------- ქვემოთ ცნობისმოყვარე ქალი ცხოვრობს. 0
k-e-----snob---oq--re ---i tskh-v-ob-. k----- t------------- k--- t---------- k-e-o- t-n-b-s-o-v-r- k-l- t-k-o-r-b-. -------------------------------------- kvemot tsnobismoqvare kali tskhovrobs.
Gjestane våre var hyggelege folk. ჩვ--- --უმ-ები ს---ამ---- ხ-ლ-- -ყ-ნენ. ჩ---- ს------- ს--------- ხ---- ი------ ჩ-ე-ი ს-უ-რ-ბ- ს-ს-ა-ო-ნ- ხ-ლ-ი ი-ვ-ე-. --------------------------------------- ჩვენი სტუმრები სასიამოვნო ხალხი იყვნენ. 0
c-ven---t--mreb------am--no---a-k-i -q-n--. c----- s-------- s--------- k------ i------ c-v-n- s-'-m-e-i s-s-a-o-n- k-a-k-i i-v-e-. ------------------------------------------- chveni st'umrebi sasiamovno khalkhi iqvnen.
Gjestane våre var høflege folk. ჩვ--ი -ტ--რე-ი ----ლ--ი----ხალ-ი --ვნენ. ჩ---- ს------- ზ---------- ხ---- ი------ ჩ-ე-ი ს-უ-რ-ბ- ზ-დ-ლ-ბ-ა-ი ხ-ლ-ი ი-ვ-ე-. ---------------------------------------- ჩვენი სტუმრები ზრდილობიანი ხალხი იყვნენ. 0
c-ve----t---re-i zr--l-b--------lkhi-iq-ne-. c----- s-------- z---------- k------ i------ c-v-n- s-'-m-e-i z-d-l-b-a-i k-a-k-i i-v-e-. -------------------------------------------- chveni st'umrebi zrdilobiani khalkhi iqvnen.
Gjestane våre var interessante folk. ჩ---ი-სტ-მ--ბ---აი-ტე-ეს- ხა----იყვნე-. ჩ---- ს------- ს--------- ხ---- ი------ ჩ-ე-ი ს-უ-რ-ბ- ს-ი-ტ-რ-ს- ხ-ლ-ი ი-ვ-ე-. --------------------------------------- ჩვენი სტუმრები საინტერესო ხალხი იყვნენ. 0
c-v--i-st--m-ebi s-i---e---- -h-l--- iq---n. c----- s-------- s---------- k------ i------ c-v-n- s-'-m-e-i s-i-t-e-e-o k-a-k-i i-v-e-. -------------------------------------------- chveni st'umrebi saint'ereso khalkhi iqvnen.
Eg har snille born. მ- -ა-ვ-რ-ლი---ვშვები-მ-ა-ს. მ- ს-------- ბ------- მ----- მ- ს-ყ-ა-ე-ი ბ-ვ-ვ-ბ- მ-ა-ს- ---------------------------- მე საყვარელი ბავშვები მყავს. 0
m- saq--reli b-v-hv----mqa-s. m- s-------- b-------- m----- m- s-q-a-e-i b-v-h-e-i m-a-s- ----------------------------- me saqvareli bavshvebi mqavs.
Men naboane har frekke born. მ-გრ-მ ---ო---ბ--ჰყ--თ -ა-ხე---ბ-ვ-ვ---. მ----- მ-------- ჰ---- თ------ ბ-------- მ-გ-ა- მ-ზ-ბ-ე-ს ჰ-ა-თ თ-ვ-ე-ი ბ-ვ-ვ-ბ-. ---------------------------------------- მაგრამ მეზობლებს ჰყავთ თავხედი ბავშვები. 0
ma--am-mezo-leb--hqa---ta-kh----ba------i. m----- m-------- h---- t------- b--------- m-g-a- m-z-b-e-s h-a-t t-v-h-d- b-v-h-e-i- ------------------------------------------ magram mezoblebs hqavt tavkhedi bavshvebi.
Er borna dine lydige? თ-ვე-----ვ-ვ-ბ--დ---ე-ები-არ-ან? თ----- ბ------- დ-------- ა----- თ-ვ-ნ- ბ-ვ-ვ-ბ- დ-მ-ე-ე-ი ა-ი-ნ- -------------------------------- თქვენი ბავშვები დამჯერები არიან? 0
t-veni-bavs-ve-- --m--r--i a--an? t----- b-------- d-------- a----- t-v-n- b-v-h-e-i d-m-e-e-i a-i-n- --------------------------------- tkveni bavshvebi damjerebi arian?

Eitt språk, mange variantar

Sjølv om vi berre snakkar eitt språk, snakkar vi mange språk. Fordi ingen språk er lukka system. I kvart språk finn vi mange ulike dimensjonar. Språket er eit levande system. Språkbrukarane tilpassar seg alltid samtalepartnaren sin. Difor varierer menneske det språket dei snakkar. Desse variantane viser seg i ulike former. Til dømes har kvart språk ei historie. Ho har forandra seg, og vil halde fram med å forandre seg. Det skjønar du på at gamle menneske snakkar annleis enn unge. Og i dei fleste språk finst det ulike dialektar. Mange dialektbrukarar kan tilpasse seg omgjevnadene sine. I visse situasjonar brukar dei standardspråket. Ulike sosiale grupper har ulike språk. Ungdomsspråket eller jegerspråket er døme på det. Dei fleste menneske snakkar annleis på jobb enn dei gjer heime. Mange brukar ein fagsjargong på jobben. Det er òg skilnader på munnleg og skriftleg språk. Talespråket er vanlegvis mykje enklare enn skriftspråket. Denne skilnaden kan vere ganske stor. Det er tilfellet når skriftspråka ikkje endrar seg på lang tid. Då må brukarane fyrst lære å bruke språket skriftleg. Ofte er språket til menn og kvinner ulikt. I vestlege samfunn er ikkje skilnaden så stor. Men det finst land der kvinner pratar heilt annleis enn menn. I fleire kulturar har òg høflegheit eigne språklege former. Å snakke er dermed slett ikkje så lett! Vi må vere merksame på fleire ting på likt...