Ordliste

nn Negation 2   »   tr Olumsuz yanıt 2

65 [sekstifem]

Negation 2

Negation 2

65 [altmış beş]

Olumsuz yanıt 2

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Er den ringen dyr? Yü-ü- paha---mı? Y---- p----- m-- Y-z-k p-h-l- m-? ---------------- Yüzük pahalı mı? 0
Nei, han kostar berre hundre euro. Hayı-, ---e-e-1-- Avro. H----- s----- 1-- A---- H-y-r- s-d-c- 1-0 A-r-. ----------------------- Hayır, sadece 100 Avro. 0
Men eg har berre femti. A-a --n-e -a------lli -a-. A-- b---- s----- e--- v--- A-a b-n-e s-d-c- e-l- v-r- -------------------------- Ama bende sadece elli var. 0
Er du ferdig? Ha--r-m--ın? H---- m----- H-z-r m-s-n- ------------ Hazır mısın? 0
Nei, ikkje enno. H--ı-, --nüz değ-l. H----- h---- d----- H-y-r- h-n-z d-ğ-l- ------------------- Hayır, henüz değil. 0
Men eg er snart ferdig. Am--h--e- ha-ı---lu-u-. A-- h---- h---- o------ A-a h-m-n h-z-r o-u-u-. ----------------------- Ama hemen hazır olurum. 0
Vil du ha meir suppe? Daha çor-a---termi-in? D--- ç---- i---------- D-h- ç-r-a i-t-r-i-i-? ---------------------- Daha çorba istermisin? 0
Nei takk, eg vil ikkje ha meir. Hayı-, -------. H----- i------- H-y-r- i-t-m-m- --------------- Hayır, istemem. 0
Men eg vil ha meir is. A-----r -o--u----d--a --t-rim. A-- b-- d------- d--- i------- A-a b-r d-n-u-m- d-h- i-t-r-m- ------------------------------ Ama bir dondurma daha isterim. 0
Har du budd her lenge? Uzun---ma-d-r mı--u--d--ot-r---rsu-? U--- z------- m- b----- o----------- U-u- z-m-n-ı- m- b-r-d- o-u-u-o-s-n- ------------------------------------ Uzun zamandır mı burada oturuyorsun? 0
Nei, berre ein månad. Ha--r------a--ı-. H----- b-- a----- H-y-r- b-r a-d-r- ----------------- Hayır, bir aydır. 0
Men eg kjenner mange folk alt. Ama-ş--d---n----ço- i-----t--ıyorum. A-- ş------- b----- i---- t--------- A-a ş-m-i-e- b-r-o- i-s-n t-n-y-r-m- ------------------------------------ Ama şimdiden birçok insan tanıyorum. 0
Køyrer du heim i morgon? Y-r-n--ve -i---ek m-s-n? Y---- e-- g------ m----- Y-r-n e-e g-d-c-k m-s-n- ------------------------ Yarın eve gidecek misin? 0
Nei, ikkje før i helga. Hayı-- ---ak h-ft- s--un--. H----- a---- h---- s------- H-y-r- a-c-k h-f-a s-n-n-a- --------------------------- Hayır, ancak hafta sonunda. 0
Men eg kjem tilbake alt på sundagen. A------a ----r g-nü d----eğ--. A-- d--- P---- g--- d--------- A-a d-h- P-z-r g-n- d-n-c-ğ-m- ------------------------------ Ama daha Pazar günü döneceğim. 0
Er dottera di vaksen? Kı-ın y--iş--- m-? K---- y------- m-- K-z-n y-t-ş-i- m-? ------------------ Kızın yetişkin mi? 0
Nei, ho er berre sytten. H-y-r- -aha--n-yed------. H----- d--- o- y--------- H-y-r- d-h- o- y-d-s-n-e- ------------------------- Hayır, daha on yedisinde. 0
Men ho har allereie ein kjærast. Ama -i-did-n ---e--a-kada---v--. A-- ş------- e---- a------- v--- A-a ş-m-i-e- e-k-k a-k-d-ş- v-r- -------------------------------- Ama şimdiden erkek arkadaşı var. 0

Nedlasting MP3 (.zip filer)

Ingen video funne!

Kva orda fortel oss

Det finst mange millionar bøker i verda. Vi veit ikkje kor mange som er skrivne fram til i dag. I desse bøkene er store mengder kunnskap lagra. Viss du kunne lese alle, ville du visst mykje om livet. Fordi bøker viser oss korleis verda endrar seg. Kvar tid har sine eigne bøker. I dei kan du skjøne kva som er viktig for mennesket. Diverre kan ingen lese alle bøker. Men moderne teknologi kan hjelpe til å undersøkje bøkene. Gjennom digitalisering kan vi lagre bøker som data. Så kan vi analysere innhaldet. Slik ser språkforskarar korleis språket vårt endrar seg. Det er endå meir interessant å telje ordfrekvensen. Når dei gjer det, kan dei slå fast kor viktige visse ting er. Vitskapsfolk har studert meir enn 5 millionar bøker. Det var bøker frå dei siste fem hundreåra. Til saman vart omlag 500 milliardar ord analyserte. Frekvensen for orda viser korleis menneska levde tidlegare og i dag. Idear og trendar speglar seg i språket. Ordet ‘menn’ har mista noko av tydinga si, til dømes. Det blir sjeldnare brukt no enn før. Ordet ‘kvinner’ blir derimot brukt mykje oftare enn før. Vi kan òg sjå på orda kva vi likar å ete. I 50-åra var ordet ‘iskrem’ særs viktig. Så kom pizza og pasta på moten. I nokre år har ordet ‘sushi’ dominert. Det er godt nytt for alle språkvener... Språket vårt får fleire ord kvart einaste år!