Ordliste

nn to be allowed to   »   tr bir şeylere muktedir olmak, yapabilmek

73 [syttitre]

to be allowed to

to be allowed to

73 [yetmiş üç]

bir şeylere muktedir olmak, yapabilmek

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Turkish Spel Meir
Har du lov til å køyre bil enno? A-tı------- ku--a--------i- -ar-mı? A---- a---- k--------- i--- v-- m-- A-t-k a-a-a k-l-a-m-n- i-i- v-r m-? ----------------------------------- Artık araba kullanmana izin var mı? 0
Har du lov til å drikke alkohol enno? Ar-ık--l-o---lma-a izi- -a----? A---- a---- a----- i--- v-- m-- A-t-k a-k-l a-m-n- i-i- v-r m-? ------------------------------- Artık alkol almana izin var mı? 0
Har du lov til å reise åleine til utlandet? A-tık-yurt--ış--- yalnı--çı-mana ---n-----mı? A---- y--- d----- y----- ç------ i--- v-- m-- A-t-k y-r- d-ş-n- y-l-ı- ç-k-a-a i-i- v-r m-? --------------------------------------------- Artık yurt dışına yalnız çıkmana izin var mı? 0
få lov til mu-t-----ol--k---ap-bi-mek m------- o----- y--------- m-k-e-i- o-m-k- y-p-b-l-e- -------------------------- muktedir olmak, yapabilmek 0
Kan vi røykje her? B---d--sig-ra iç--ili--m-y-z? B----- s----- i------- m----- B-r-d- s-g-r- i-e-i-i- m-y-z- ----------------------------- Burada sigara içebilir miyiz? 0
Er det lov å røykje her? Bu-a-- si--r----il---l-y-- mu? B----- s----- i----------- m-- B-r-d- s-g-r- i-i-e-i-i-o- m-? ------------------------------ Burada sigara içilebiliyor mu? 0
Kan eg betale med kredittkort? K-edi -ar---la -de-ebil---r--u? K---- k------- ö----------- m-- K-e-i k-r-ı-l- ö-e-e-i-i-o- m-? ------------------------------- Kredi kartıyla ödenebiliyor mu? 0
Kan eg betale med sjekk? Çek -l----e--b-liyor -u? Ç-- i-- ö----------- m-- Ç-k i-e ö-e-e-i-i-o- m-? ------------------------ Çek ile ödenebiliyor mu? 0
Kan eg berre betale kontant? Ya---z -e-i-----öd-------y-r? Y----- p---- m- ö------------ Y-l-ı- p-ş-n m- ö-e-e-i-i-o-? ----------------------------- Yalnız peşin mi ödenebiliyor? 0
Kan eg få ringje til nokon? B-- t-lefo-----b--ir -iyi-? B-- t------ e------- m----- B-r t-l-f-n e-e-i-i- m-y-m- --------------------------- Bir telefon edebilir miyim? 0
Kan eg få spørje om noko? B-r şey so--bi-i- mi---? B-- ş-- s-------- m----- B-r ş-y s-r-b-l-r m-y-m- ------------------------ Bir şey sorabilir miyim? 0
Kan eg få seie noko? Bir -ey s-yleye-ilir -i-im? B-- ş-- s----------- m----- B-r ş-y s-y-e-e-i-i- m-y-m- --------------------------- Bir şey söyleyebilir miyim? 0
Han har ikkje lov til å sove i parken. O -e--ek -çin- --rkta ---a-a----z-n --l-mı--a). O (----- i---- p----- y------ (---- a---------- O (-r-e- i-i-) p-r-t- y-t-m-z (-z-n a-l-m-n-a-. ----------------------------------------------- O (erkek için) parkta yatamaz (izin anlamında). 0
Han har ikkje lov til å sove i bilen. O-(erk-- i-in- o-om---ld- ya----z-(i-in-an---ı-d--. O (----- i---- o--------- y------ (---- a---------- O (-r-e- i-i-) o-o-o-i-d- y-t-m-z (-z-n a-l-m-n-a-. --------------------------------------------------- O (erkek için) otomobilde yatamaz (izin anlamında). 0
Han har ikkje lov til å sove på togstasjonen. O (--k-k-içi-) -re--ist--y-n--d---a-------i----an-a-ı---). O (----- i---- t--- i----------- y------ (---- a---------- O (-r-e- i-i-) t-e- i-t-s-o-u-d- y-t-m-z (-z-n a-l-m-n-a-. ---------------------------------------------------------- O (erkek için) tren istasyonunda yatamaz (izin anlamında). 0
Kan vi setje oss? O-u-ab--i-----i-? O--------- m----- O-u-a-i-i- m-y-z- ----------------- Oturabilir miyiz? 0
Kan vi få menyen? Me-ü -artı-ı a---i--- m--i-? M--- k------ a------- m----- M-n- k-r-ı-ı a-a-i-i- m-y-z- ---------------------------- Menü kartını alabilir miyiz? 0
Kan vi betale kvar for oss? Ayr- ---- ö--yeb-lir-mi--z? A--- a--- ö--------- m----- A-r- a-r- ö-e-e-i-i- m-y-z- --------------------------- Ayrı ayrı ödeyebilir miyiz? 0

Korleis hjernen lærer nye ord

Når vi lærer nye ord, lagrar hjernen vår nytt innhald. Læringa verkar rett nok berre ved konstant repetisjon. Kor godt hjernen vår lagrar ord, kjem an på fleire faktorar. Det viktigaste er at vi går gjennom ordforrådet med jamne mellomrom. Berre dei orda vi les eller skriv ofte, blir lagra. Du kan seie at desse orda blir arkivert som eit bilete. Dette prinsippet gjeld like mykje hjå aper. Aper kan lære å ‘lese’ ord dersom dei ser dei ofte nok. Sjølv om dei ikkje kan forstå orda, kjenner dei att forma. For å prate eit språk flytande, treng vi mange ord. Difor må ordforrådet vere godt organisert. Fordi minnet vårt fungerer som eit arkiv. For å finne eit ord snøgt, må minnet vite kvar det skal leite. Difor er det betre å lære ord i ein viss kontekst. Slik kan minnet vårt alltid finne den rette ‘mappa’. Men til og med det vi har lært godt, kan gå i gløymeboka. I slike tilfelle går kunnskapen frå det aktive til det passive lageret. Når vi gløymer, frigjer vi oss frå kunnskap vi ikkje treng. Det er slik hjernen lagar plass for nye og viktigare ting. Difor er det viktig at vi aktiverer kunnskapen vår med jamne mellomrom. Det som er i det passive lageret, er ikkje tapt for alltid. Når vi ser eit gløymt ord, hugsar vi det att. Det du har lært ein gong, lærer du snøggare andre gong. Den som vil utvide ordforrådet sitt, må utvide hobbyane sine òg. Fordi kvar einskild av oss har visse interesser. Difor er vi mest opptekne av dei same tinga. Men eit språk har mange ulike ordfelt. Så den som er interessert i politikk, burde òg lesa sportsartiklar no og då!