Ordliste

nn Conjunctions   »   ca Conjuncions 4

97 [nittisju / sju og nitti]

Conjunctions

Conjunctions

97 [noranta-set]

Conjuncions 4

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Han sovna sjølv om TVen sto på. E- -a--u--a- --o-m-- e-c-r--qu- -- tele--sió--stava-e-ces-. E- v- q----- a------ e----- q-- l- t-------- e----- e------ E- v- q-e-a- a-o-m-t e-c-r- q-e l- t-l-v-s-ó e-t-v- e-c-s-. ----------------------------------------------------------- Es va quedar adormit encara que la televisió estava encesa. 0
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint. E- va-q---a----t i-q----a-er- ---d. E- v- q----- t-- i q-- j- e-- t---- E- v- q-e-a- t-t i q-e j- e-a t-r-. ----------------------------------- Es va quedar tot i que ja era tard. 0
Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale. E-l-no-va-ve-i----t-- -u----s-hav--m--i--t. E-- n- v- v---- t-- i q-- e-- h----- c----- E-l n- v- v-n-r t-t i q-e e-s h-v-e- c-t-t- ------------------------------------------- Ell no va venir tot i que ens haviem citat. 0
TVen sto på, men han sovna likevel. La -e-evi--- -s-ava -nces-. T---i ai--,-es va-q-ed-r--d-rm-t. L- t-------- e----- e------ T-- i a---- e- v- q----- a------- L- t-l-v-s-ó e-t-v- e-c-s-. T-t i a-x-, e- v- q-e-a- a-o-m-t- ------------------------------------------------------------- La televisió estava encesa. Tot i això, es va quedar adormit. 0
Det var seint, men han vart verande likevel. Ja era--ar-.---nm-teix- enc--a e---a-q-e---. J- e-- t---- T--------- e----- e- v- q------ J- e-a t-r-. T-n-a-e-x- e-c-r- e- v- q-e-a-. -------------------------------------------- Ja era tard. Tanmateix, encara es va quedar. 0
Vi hadde ei avtale, men han kom ikkje likevel. E-s -av--m ---a-. -anm-tei-,-e-- -- va-v----. E-- h----- c----- T--------- e-- n- v- v----- E-s h-v-e- c-t-t- T-n-a-e-x- e-l n- v- v-n-r- --------------------------------------------- Ens haviem citat. Tanmateix, ell no va venir. 0
Han køyrer bil sjølv om han ikkje har førarkort. E----a --e n--té -e-mí--d- ---d--r, --n--e-x. E----- q-- n- t- p----- d- c------- c-------- E-c-r- q-e n- t- p-r-í- d- c-n-u-r- c-n-u-i-. --------------------------------------------- Encara que no té permís de conduir, condueix. 0
Sjølv om vegen er glatt, køyrer han fort. Enca-- qu- -----r-e-e---est--c--e--- de ge-, cond--ix----t ----dament. E----- q-- l- c-------- e--- c------ d- g--- c------- m--- r---------- E-c-r- q-e l- c-r-e-e-a e-t- c-b-r-a d- g-l- c-n-u-i- m-l- r-p-d-m-n-. ---------------------------------------------------------------------- Encara que la carretera està coberta de gel, condueix molt ràpidament. 0
Sjølv om han er full, syklar han. Enc--- q-e est---or-a-xo- -a--------cleta. E----- q-- e--- b-------- v- e- b--------- E-c-r- q-e e-t- b-r-a-x-, v- e- b-c-c-e-a- ------------------------------------------ Encara que està borratxo, va en bicicleta. 0
Han har ikkje førarkort. Likevel køyrer han bil. N--té-p-r-ís d----ndu-r----n-a---x--co--ueix. N- t- p----- d- c------- T--------- c-------- N- t- p-r-í- d- c-n-u-r- T-n-a-e-x- c-n-u-i-. --------------------------------------------- No té permís de conduir. Tanmateix, condueix. 0
Vegen er glatt. Likevel køyrer han for fort. L--ca-r-t-ra-e--à--o-ert--de -e-. T------i-- con------m-lt------ess-. L- c-------- e--- c------ d- g--- T--------- c------- m--- d- p------ L- c-r-e-e-a e-t- c-b-r-a d- g-l- T-n-a-e-x- c-n-u-i- m-l- d- p-e-s-. --------------------------------------------------------------------- La carretera està coberta de gel. Tanmateix, condueix molt de pressa. 0
Han er full. Likevel syklar han. E-tà bor-at-o.-Tot i això, va--n -ic-cle-a. E--- b-------- T-- i a---- v- e- b--------- E-t- b-r-a-x-. T-t i a-x-, v- e- b-c-c-e-a- ------------------------------------------- Està borratxo. Tot i això, va en bicicleta. 0
Ho finn ikkje arbeid, sjølv om ho har studert. No--r--a ---na -----a--ue -a-est--iat. N- t---- f---- e----- q-- h- e-------- N- t-o-a f-i-a e-c-r- q-e h- e-t-d-a-. -------------------------------------- No troba feina encara que ha estudiat. 0
Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt. (--l-)--o va -l -etg----c-r----e -i--a m-l. (----- n- v- a- m---- e----- q-- l- f- m--- (-l-a- n- v- a- m-t-e e-c-r- q-e l- f- m-l- ------------------------------------------- (Ella) no va al metge encara que li fa mal. 0
Ho kjøper bil, sjølv om ho ikkje har pengar. (--la--co---a -n -otx--e--------e n- t--din-rs. (----- c----- u- c---- e----- q-- n- t- d------ (-l-a- c-m-r- u- c-t-e e-c-r- q-e n- t- d-n-r-. ----------------------------------------------- (Ella) compra un cotxe encara que no té diners. 0
Ho har studert. Likevel finn ho ikkje arbeid. E-l- ---estu-ia----ot --a--ò, n------a --a-fe--a. E--- h- e-------- T-- i a---- n- t---- u-- f----- E-l- h- e-t-d-a-. T-t i a-x-, n- t-o-a u-a f-i-a- ------------------------------------------------- Ella ha estudiat. Tot i això, no troba una feina. 0
Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen. (- -ll-)-li ---m-l. Tot---a------- va a- m-t--. (- e---- l- f- m--- T-- i a---- n- v- a- m----- (- e-l-) l- f- m-l- T-t i a-x-, n- v- a- m-t-e- ----------------------------------------------- (A ella) li fa mal. Tot i així, no va al metge. 0
Ho har ikkje pengar. Likevel kjøper ho bil. No t- -i--r-.---t-i--ix-,-es co---- -n-co-xe. N- t- d------ T-- i a---- e- c----- u- c----- N- t- d-n-r-. T-t i a-x-, e- c-m-r- u- c-t-e- --------------------------------------------- No té diners. Tot i això, es compra un cotxe. 0

Unge menneske lærer annleis enn gamle menneske

Born lærer språk ganske snøgt. Hjå vaksne tek det oftast lengre tid. Men born lærer ikkje betre enn vaksne. Dei lærer berre annleis. Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje. Han må gjere fleire ting på ein gong. Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det. Du må òg lære å uttale orda. Då må taleorgana lære nye rørsler. Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar. Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk. Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase. Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære. Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid. Så hjernen er godt trena. Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå. Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje. Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla. Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap. I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om. Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk. Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid. Dei kan øve ofte. Det er særs viktig for språk. Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt. Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder. Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten. Og det gjer han gjerne...