Ordliste

nn At the doctor   »   ca A cal metge

57 [femtisju / sju og femti]

At the doctor

At the doctor

57 [cinquanta-set]

A cal metge

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Eg har time hjå legen. Tin- ----ci-a------- me-ge. T--- u-- c--- a-- e- m----- T-n- u-a c-t- a-b e- m-t-e- --------------------------- Tinc una cita amb el metge. 0
Eg har time klokka ti. Ti-- u-a-c-t------s --u -n p--t. T--- u-- c--- a l-- d-- e- p---- T-n- u-a c-t- a l-s d-u e- p-n-. -------------------------------- Tinc una cita a les deu en punt. 0
Kva er namnet ditt? C-- -s diu vo--è? C-- e- d-- v----- C-m e- d-u v-s-è- ----------------- Com es diu vostè? 0
Set deg på venterommet, er du snill. S- us-p--u----s-gu-’s-- la --la --espe-a. S- u- p---- a-------- a l- s--- d-------- S- u- p-a-, a-s-g-i-s a l- s-l- d-e-p-r-. ----------------------------------------- Si us plau, assegui’s a la sala d’espera. 0
Legen kjem snart. E- -et------ar-iba. E- m---- j- a------ E- m-t-e j- a-r-b-. ------------------- El metge ja arriba. 0
Kvar er du forsikra? On --t----s-gu--t-(---a-? O- e--- a-------- (------ O- e-t- a-s-g-r-t (-a-a-? ------------------------- On està assegurat (-ada)? 0
Kva kan eg hjelpe deg med? En -uè-l- p-c-a-u-a-? E- q-- l- p-- a------ E- q-è l- p-c a-u-a-? --------------------- En què li puc ajudar? 0
Har du smerter? Q------f- mal-----n- cos-? Q-- l- f- m-- a----- c---- Q-e l- f- m-l a-g-n- c-s-? -------------------------- Que li fa mal alguna cosa? 0
Kvar gjer det vondt? O- ---f---al? O- l- f- m--- O- l- f- m-l- ------------- On li fa mal? 0
Eg har alltid vondt i ryggen. Enc-ra-e- f---al-l’es---n-. E----- e- f- m-- l--------- E-c-r- e- f- m-l l-e-q-e-a- --------------------------- Encara em fa mal l’esquena. 0
Eg har ofte vondt i hovudet. Tinc --vin- ma---------. T--- s----- m--- d- c--- T-n- s-v-n- m-l- d- c-p- ------------------------ Tinc sovint mals de cap. 0
Eg har av og til vondt i magen. A --gad-s-e-----m-l-la-p--xa. A v------ e- f- m-- l- p----- A v-g-d-s e- f- m-l l- p-n-a- ----------------------------- A vegades em fa mal la panxa. 0
Kan du ta av deg på overkroppen? Tregu-’s--a-p--t-de-d-l---s- us pla-! T------- l- p--- d- d---- s- u- p---- T-e-u-’- l- p-r- d- d-l-, s- u- p-a-! ------------------------------------- Tregui’s la part de dalt, si us plau! 0
Legg deg på benken, er du snill. Si--s--l-u, est--i---a -a-lli-era! S- u- p---- e------- a l- l------- S- u- p-a-, e-t-r-’- a l- l-i-e-a- ---------------------------------- Si us plau, estiri’s a la llitera! 0
Blodtrykket er i orden. L----n-ió -----r---. L- t----- é- n------ L- t-n-i- é- n-r-a-. -------------------- La tensió és normal. 0
Eg gjev deg ei sprøyte. Ara -i-p-s--- una-i-j-cc-ó. A-- l- p----- u-- i-------- A-a l- p-s-r- u-a i-j-c-i-. --------------------------- Ara li posaré una injecció. 0
Eg gjev deg tablettar. Li p--sc-i---n-s pas-----s. L- p------- u--- p--------- L- p-e-c-i- u-e- p-s-i-l-s- --------------------------- Li prescric unes pastilles. 0
Eg gjev deg ein resept til apoteket. Li---no-un- re-ep-- pe--- la-f-r-àc-a. L- d--- u-- r------ p-- a l- f-------- L- d-n- u-a r-c-p-a p-r a l- f-r-à-i-. -------------------------------------- Li dono una recepta per a la farmàcia. 0

Lange ord, korte ord

Kor langt eit ord er, avheng av kor mykje informasjon det inneheld. Det er vist ved ein amerikansk studie. Forskarane undersøkte ord frå ti europeiske språk. Det skjedde med hjelp av ei datamaskin. Datamaskina køyrte eit program som analyserte forskjellige ord. Med ein formel rekna maskina ut informasjonsinnhaldet. Resultata var eintydige. Di kortare eit ord er, di mindre informasjon ber det. Det er interessant at vi brukar korte ord oftare enn lange. Grunnen kan vere effektiviteten til språket. Når vi snakkar, konsentrerer vi oss om det viktigaste. Difor må ord som inneheld lite informasjon, vere korte. Det garanterer at vi ikkje brukar for mykje tid på det uviktige. Samenhengen mellom lengd og innhald har endå ein fordel. Det sikrar at informasjonsinnhaldet er konstant. Det tyder at vi kan seie like mykje på eit visst tidsrom. For eksempel kan vi bruke få lange ord. Eller vi kan bruke mange korte ord. Det spelar inga rolle kva vi vel: Informasjonsinnhaldet er det same. Difor får språket vårt ein regelbunden rytme. Det gjer det lettare for tilhøyrarar å fylgje oss. Viss informasjonsmengda alltid varierte, ville det vere vanskeleg. Tilhøyrarane ville ha vanskar med å tilpasse seg språket vårt. Dermed ville forståinga vorte vanskelegare. Den som vil bli best mogleg forstått, bør velje korte ord. Sidan korte ord blir betre forstått enn lange. Difor gjeld prinsippet ‘keep it short and simple!’ Forkorta: KISS!