Ordliste

nn Past tense of modal verbs 1   »   ca Passat dels verbs modals 1

87 [åttisju]

Past tense of modal verbs 1

Past tense of modal verbs 1

87 [vuitanta-set]

Passat dels verbs modals 1

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Catalan Spel Meir
Vi måtte vatne blomane. H--íem d----gar-l-s ---rs. H----- d- r---- l-- f----- H-v-e- d- r-g-r l-s f-o-s- -------------------------- Havíem de regar les flors. 0
Vi måtte rydde i leilegheita. H---e--d’end-eç-r l-apa-tamen-. H----- d--------- l------------ H-v-e- d-e-d-e-a- l-a-a-t-m-n-. ------------------------------- Havíem d’endreçar l’apartament. 0
Vi måtte ta oppvasken. H-------- -ent-r e----l---. H----- d- r----- e-- p----- H-v-e- d- r-n-a- e-s p-a-s- --------------------------- Havíem de rentar els plats. 0
Måtte de betale rekninga? V-u --ver-de p-ga---a -actura? V-- h---- d- p---- l- f------- V-u h-v-r d- p-g-r l- f-c-u-a- ------------------------------ Vau haver de pagar la factura? 0
Måtte de betale inngangspengar? Vau -a-er d---agar--’--t-a-a? V-- h---- d- p---- l--------- V-u h-v-r d- p-g-r l-e-t-a-a- ----------------------------- Vau haver de pagar l’entrada? 0
Måtte de betale ei bot? Vau ----r -- p--a- la ---t-? V-- h---- d- p---- l- m----- V-u h-v-r d- p-g-r l- m-l-a- ---------------------------- Vau haver de pagar la multa? 0
Kven måtte seie ha det? Qu--ha--a d’-c---a--r--e? Q-- h---- d-------------- Q-i h-v-a d-a-o-i-d-r-s-? ------------------------- Qui havia d’acomiadar-se? 0
Kven måtte gå heim tidleg? Qu- havia-d-an-r--e’- ----s- -’--r-? Q-- h---- d---------- a c--- d------ Q-i h-v-a d-a-a---e-n a c-s- d-h-r-? ------------------------------------ Qui havia d’anar-se’n a casa d’hora? 0
Kven måtte ta toget? Qu----vi- -- --en--- e- --e-? Q-- h---- d- p------ e- t---- Q-i h-v-a d- p-e-d-e e- t-e-? ----------------------------- Qui havia de prendre el tren? 0
Vi ville ikkje bli lenge. No---l-----s-a------a--e t-m-s. N- v----- e------- g---- t----- N- v-l-e- e-t-r-h- g-i-e t-m-s- ------------------------------- No volíem estar-hi gaire temps. 0
Vi ville ikkje drikke noko. No -o-íem -re---e--es. N- v----- p------ r--- N- v-l-e- p-e-d-e r-s- ---------------------- No volíem prendre res. 0
Vi ville ikkje forstyrre. N- -o-íe--m-le--a-. N- v----- m-------- N- v-l-e- m-l-s-a-. ------------------- No volíem molestar. 0
Eg ville akkurat til å ringje. Nomé- vol----ruc-r. N---- v---- t------ N-m-s v-l-a t-u-a-. ------------------- Només volia trucar. 0
Eg ville tinge ei drosje. V-li---n-----g-- un-----. V---- e--------- u- t---- V-l-a e-c-r-e-a- u- t-x-. ------------------------- Volia encarregar un taxi. 0
Eg ville nemleg køyre heim. M-’- -olia -na- - -a-a. M--- v---- a--- a c---- M-’- v-l-a a-a- a c-s-. ----------------------- Me’n volia anar a casa. 0
Eg trudde du ville ringje kona di. Pe-s-va -ue vo-ies-tr-c-r --l---e-a --na. P------ q-- v----- t----- a l- t--- d---- P-n-a-a q-e v-l-e- t-u-a- a l- t-v- d-n-. ----------------------------------------- Pensava que volies trucar a la teva dona. 0
Eg trudde du ville ringje opplysinga. Pensav---ue v-lies --u--r-- In-orm--ió. P------ q-- v----- t----- a I---------- P-n-a-a q-e v-l-e- t-u-a- a I-f-r-a-i-. --------------------------------------- Pensava que volies trucar a Informació. 0
Eg trudde du ville tinge pizza. Pe-sa-- --e--olies encarre-a- u-- piz-a. P------ q-- v----- e--------- u-- p----- P-n-a-a q-e v-l-e- e-c-r-e-a- u-a p-z-a- ---------------------------------------- Pensava que volies encarregar una pizza. 0

Store bokstavar, store kjensler

I reklame er det mange bilete. Bilete vekkjer interessa vår spesielt. Vi ser på dei lengre og meir konsentrert enn på bokstavar. Difor hugsar vi reklamar med bilete betre. Og bilete kan vekkje sterke kjensler. Hjernen kjenner att bilete særs snøgt. Han veit med ein gong kva han ser på biletet. Bokstavar fungerer annleis enn bilete. Dei er abstrakte teikn. Difor reagerer hjernen vår saktare på bokstavar. Han må fyrst forstå kva ordet tyder. Du kan seie at teikna må omsetjast av språksenteret i hjernen. Men du kan uttrykkje kjensler med bokstavar òg. Teksten må berre vere veldig stor. Studiar viser at store bokstavar har stor verknad. Store bokstavar er ikkje berre lettare å sjå enn små. Dei gjev òg sterkare emosjonelle reaksjonar. Det gjeld både for positive og negative kjensler. Storleiken på ting har alltid vore viktig for menneska. Menneske må reagere fort på farar. Og noko er stort, er det vanlegvis ganske nært! Så det er forståeleg at store bilete gjev sterke reaksjonar. Det er ikkje så klart kvifor vi reagerer på store bokstavar. Bokstavar er eigentleg ikkje eit signal til hjernen. Likevel viser han større aktivitet når han ser større bokstavar. Dette resultatet er særs interessant for forskarar. Det viser kor viktige bokstavane har vorte for oss. På ein eller annan måte har hjernen lært å reagere på skrift...