Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint.
Он -е -ош-ос-а-, --ко је--ећ б----к-сн-.
О- ј- ј-- о----- и--- ј- в-- б--- к-----
О- ј- ј-ш о-т-о- и-к- ј- в-ћ б-л- к-с-о-
----------------------------------------
Он је још остао, иако је већ било касно. 0 On-j- još os-ao,----- -e ------i-o-k--no.O- j- j-- o----- i--- j- v--- b--- k-----O- j- j-š o-t-o- i-k- j- v-c- b-l- k-s-o------------------------------------------On je još ostao, iako je već bilo kasno.
Fleire språk
Klikk på eit flagg!
Han vart verande ei stund, sjølv om det var seint.
Он ещё остался, несмотря на то, что было уже поздно.
Han kom ikkje, sjølv om vi hadde ei avtale.
Он-н----д---о, иако -м- с- д--о-о-ил-.
О- н--- д----- и--- с-- с- д----------
О- н-ј- д-ш-о- и-к- с-о с- д-г-в-р-л-.
--------------------------------------
Он није дошао, иако смо се договорили. 0 On --j---oša-- --k--s-o--e do-ovor-li.O- n--- d----- i--- s-- s- d----------O- n-j- d-š-o- i-k- s-o s- d-g-v-r-l-.--------------------------------------On nije došao, iako smo se dogovorili.
О-а не---л-зи-р-дно место иак- ј- --уд-рал-.
О-- н- н----- р---- м---- и--- ј- с---------
О-а н- н-л-з- р-д-о м-с-о и-к- ј- с-у-и-а-а-
--------------------------------------------
Она не налази радно место иако је студирала. 0 O----e n-laz- r-dn--m-s----a-- j- -tu-i----.O-- n- n----- r---- m---- i--- j- s---------O-a n- n-l-z- r-d-o m-s-o i-k- j- s-u-i-a-a---------------------------------------------Ona ne nalazi radno mesto iako je studirala.
Она не может найти работу, несмотря на то, что у неё высшее образование.
Ho går ikkje til legen, sjølv om ho har vondt.
Она--- и---лек----и-к--им---олов-.
О-- н- и-- л----- и--- и-- б------
О-а н- и-е л-к-р- и-к- и-а б-л-в-.
----------------------------------
Она не иде лекару иако има болове. 0 O-a ne---e----ar- i-k--im---o---e.O-- n- i-- l----- i--- i-- b------O-a n- i-e l-k-r- i-k- i-a b-l-v-.----------------------------------Ona ne ide lekaru iako ima bolove.
У неё высшее образование. Несмотря на это, она не может найти работу.
Ho har vondt. Likevel går ho ikkje til legen.
Она --а -о--ве.--пр-о- -оме -е ид----к--у.
О-- и-- б------ У----- т--- н- и-- л------
О-а и-а б-л-в-. У-р-о- т-м- н- и-е л-к-р-.
------------------------------------------
Она има болове. Упркос томе не иде лекару. 0 O-a--ma bo--ve--Up-k---t-me-n--ide-l--a--.O-- i-- b------ U----- t--- n- i-- l------O-a i-a b-l-v-. U-r-o- t-m- n- i-e l-k-r-.------------------------------------------Ona ima bolove. Uprkos tome ne ide lekaru.
Born lærer språk ganske snøgt.
Hjå vaksne tek det oftast lengre tid.
Men born lærer ikkje betre enn vaksne.
Dei lærer berre annleis.
Når vi lærer språk, må hjernen klare temmeleg mykje.
Han må gjere fleire ting på ein gong.
Når du lærer språk, held det ikkje å berre tenkje over det.
Du må òg lære å uttale orda.
Då må taleorgana lære nye rørsler.
Og hjernen må lære å reagere på nye situasjonar.
Det er ei utfordring å kommunisere på framandspråk.
Men vaksne lærer framandspråk ulikt i kvar livsfase.
Når dei er 20 til 30, er folk framleis vande til å lære.
Skule eller studiar ligg ikkje så langt bak i tid.
Så hjernen er godt trena.
Dermed kan han lære framandspråk på særs høgt nivå.
Menneske mellom 40 og 50 har allereie lært mykje.
Hjernen deira dreg nytte av denne røynsla.
Han er god til å kombinere nytt innhald med gamal kunnskap.
I denne alderen lærer hjernen best slikt han allereie kan litt om.
Det kan til dømes vere språk som liknar på tidlegare lærte språk.
Når dei er 60 til 70 år, har folk oftast god tid.
Dei kan øve ofte.
Det er særs viktig for språk.
Eldre menneske lærer til dømes framande skrifter godt.
Du kan lære med godt utbyte i ein kvar alder.
Hjernen kan framleis lage nye nerveceller etter puberteten.
Og det gjer han gjerne...