Ordliste

nn Yesterday – today – tomorrow   »   bn গতকাল – আজ – আগামীকাল

10 [ti]

Yesterday – today – tomorrow

Yesterday – today – tomorrow

১০ [দশ]

10 [daśa]

গতকাল – আজ – আগামীকাল

[gatakāla – āja – āgāmīkāla]

Velg hvordan du vil se oversettelsen:   
Nynorsk Bengali Spel Meir
I går var det laurdag. গ---- -ন-ব-র -িল-৷ গ---- শ----- ছ-- ৷ গ-ক-ল শ-ি-া- ছ-ল ৷ ------------------ গতকাল শনিবার ছিল ৷ 0
gata-āl- -an-b-ra c-i-a g------- ś------- c---- g-t-k-l- ś-n-b-r- c-i-a ----------------------- gatakāla śanibāra chila
I går var eg på kino. গত--- আ---স----- দেখ-- -ি-েছি-াম ৷ গ---- আ-- স----- দ---- গ-------- ৷ গ-ক-ল আ-ি স-ন-ম- দ-খ-ে গ-য়-ছ-ল-ম ৷ ---------------------------------- গতকাল আমি সিনেমা দেখতে গিয়েছিলাম ৷ 0
ga-----a-ām- s-n-mā d---at- g--ē--i-ā-a g------- ā-- s----- d------ g---------- g-t-k-l- ā-i s-n-m- d-k-a-ē g-ẏ-c-i-ā-a --------------------------------------- gatakāla āmi sinēmā dēkhatē giẏēchilāma
Filmen var interessant. ফি-্--ি--- -ব--া -ক-----য়--িল ৷ ফ------ ব- ছ---- আ------- ছ-- ৷ ফ-ল-ম-ি ব- ছ-ি-া আ-র-ষ-ী- ছ-ল ৷ ------------------------------- ফিল্মটি বা ছবিটা আকর্ষণীয় ছিল ৷ 0
phi-ma-- bā ch--i-ā ---r--ṇī-a c---a p------- b- c------ ā--------- c---- p-i-m-ṭ- b- c-a-i-ā ā-a-ṣ-ṇ-ẏ- c-i-a ------------------------------------ philmaṭi bā chabiṭā ākarṣaṇīẏa chila
I dag er det sundag. আজ-র-িব-- ৷ আ- র----- ৷ আ- র-ি-া- ৷ ----------- আজ রবিবার ৷ 0
ā-- ---ib--a ā-- r------- ā-a r-b-b-r- ------------ āja rabibāra
I dag arbeider eg ikkje. আ-ি-আ--ক-জ --ছি----৷ আ-- আ- ক-- ক--- ন- ৷ আ-ি আ- ক-জ ক-ছ- ন- ৷ -------------------- আমি আজ কাজ করছি না ৷ 0
ā-- -j--kāja k--a-hi-nā ā-- ā-- k--- k------ n- ā-i ā-a k-j- k-r-c-i n- ----------------------- āmi āja kāja karachi nā
Eg er heime. আ-ি-আ- --সা---ছ- ৷ আ-- আ- ব---- আ-- ৷ আ-ি আ- ব-স-য় আ-ি ৷ ------------------ আমি আজ বাসায় আছি ৷ 0
ā-i--j- b-sā---ā--i ā-- ā-- b----- ā--- ā-i ā-a b-s-ẏ- ā-h- ------------------- āmi āja bāsāẏa āchi
I morgon er det måndag. আগাম--া- -----র ৷ আ------- স----- ৷ আ-া-ী-া- স-ম-া- ৷ ----------------- আগামীকাল সোমবার ৷ 0
ā-āmī-ā-a -ōm-bāra ā-------- s------- ā-ā-ī-ā-a s-m-b-r- ------------------ āgāmīkāla sōmabāra
I morgon skal eg på jobb att. আ---ী-াল-আ-- আবা- --জ --ব ৷ আ------- আ-- আ--- ক-- ক-- ৷ আ-া-ী-া- আ-ি আ-া- ক-জ ক-ব ৷ --------------------------- আগামীকাল আমি আবার কাজ করব ৷ 0
āg----āl---mi--bāra------k---ba ā-------- ā-- ā---- k--- k----- ā-ā-ī-ā-a ā-i ā-ā-a k-j- k-r-b- ------------------------------- āgāmīkāla āmi ābāra kāja karaba
Eg jobbar på eit kontor. আম- ---ি-অফ--ে-ক-জ-করি-৷ আ-- এ--- অ---- ক-- ক-- ৷ আ-ি এ-ট- অ-ি-ে ক-জ ক-ি ৷ ------------------------ আমি একটি অফিসে কাজ করি ৷ 0
ā-- ---ṭi--p-i----āja -a-i ā-- ē---- a----- k--- k--- ā-i ē-a-i a-h-s- k-j- k-r- -------------------------- āmi ēkaṭi aphisē kāja kari
Kven er det? ও কে? ও ক-- ও ক-? ----- ও কে? 0
ō--ē? ō k-- ō k-? ----- ō kē?
Det er Peter. ও হ--প---- ৷ ও হ- প---- ৷ ও হ- প-ট-র ৷ ------------ ও হল পিটার ৷ 0
Ō -al--pi--ra Ō h--- p----- Ō h-l- p-ṭ-r- ------------- Ō hala piṭāra
Peter er student. পি-ার এ-জ--ছা--র ৷ প---- এ--- ছ---- ৷ প-ট-র এ-জ- ছ-ত-র ৷ ------------------ পিটার একজন ছাত্র ৷ 0
piṭ--- -k---na chā--a p----- ē------ c----- p-ṭ-r- ē-a-a-a c-ā-r- --------------------- piṭāra ēkajana chātra
Kven er det? ও -ে? ও ক-- ও ক-? ----- ও কে? 0
ō --? ō k-- ō k-? ----- ō kē?
Det er Martha. ও--- -ার--া ৷ ও হ- ম----- ৷ ও হ- ম-র-থ- ৷ ------------- ও হল মার্থা ৷ 0
Ō --l--mār--ā Ō h--- m----- Ō h-l- m-r-h- ------------- Ō hala mārthā
Martha er sekretær. ম-র----একজ- ------ট-র- -স--প-দক,--চ--- ৷ ম----- এ--- স--------- (-------- স---- ৷ ম-র-থ- এ-জ- স-ক-র-ট-র- (-ম-প-দ-, স-ি-) ৷ ---------------------------------------- মার্থা একজন সেক্রেটারি (সম্পাদক, সচিব) ৷ 0
m----ā-ē-aja-a s-k-ē-ār---s---ād--a- s-cib-) m----- ē------ s-------- (---------- s------ m-r-h- ē-a-a-a s-k-ē-ā-i (-a-p-d-k-, s-c-b-) -------------------------------------------- mārthā ēkajana sēkrēṭāri (sampādaka, saciba)
Peter og Martha er vener. প-ট-- -ব- ম--্থা--ল -ন--ু-৷ প---- এ-- ম----- হ- ব---- ৷ প-ট-র এ-ং ম-র-থ- হ- ব-্-ু ৷ --------------------------- পিটার এবং মার্থা হল বন্ধু ৷ 0
p--ār- ē-aṁ mā--h- --la-b-ndhu p----- ē--- m----- h--- b----- p-ṭ-r- ē-a- m-r-h- h-l- b-n-h- ------------------------------ piṭāra ēbaṁ mārthā hala bandhu
Peter er venen til Martha. প-ট-র হল -া-্থার--ন্ধু ৷ প---- হ- ম------ ব---- ৷ প-ট-র হ- ম-র-থ-র ব-্-ু ৷ ------------------------ পিটার হল মার্থার বন্ধু ৷ 0
p-ṭār- hala-m-r--ār- --nd-u p----- h--- m------- b----- p-ṭ-r- h-l- m-r-h-r- b-n-h- --------------------------- piṭāra hala mārthāra bandhu
Martha er venninna til Peter. মার--া-হ- পি-া--- বা-্-বী ৷ ম----- হ- প------ ব------ ৷ ম-র-থ- হ- প-ট-র-র ব-ন-ধ-ী ৷ --------------------------- মার্থা হল পিটারের বান্ধবী ৷ 0
m--t-----l- -------a---ndha-ī m----- h--- p------- b------- m-r-h- h-l- p-ṭ-r-r- b-n-h-b- ----------------------------- mārthā hala piṭārēra bāndhabī

Å lære i søvne

Framandspråk høyrer med til ei god allmennutdanning. Om det berre ikkje var så keisamt å lære dei! For alle som synest det er vanskeleg, finst det godt nytt. Vi lærer nemleg mest effektivt når vi søv! Fleire vitskaplege studiar har kome fram til dette. Og det kan vi bruke til å lære språk! I søvne går vi gjennom hendingane frå dagen. Hjernen vår analyserer dei nye inntrykka. Alt vi har opplevd, blir tenkt gjennom ein gong til. Slik festar nytt innhald seg i hjernen. Ting vi har lært rett før vi sovnar, festar seg ekstra godt. Difor kan det hjelpe å ta fram att viktige saker om kvelden. Ulike svevnfasar er viktige for ulik læring. Draumesvevnen (REM-fasen) støttar psykomotorisk læring. Til det høyrer til dømes musikk og sport. Motsett lærer vi rein kunnskap i den djupe svevnen. Her går vi gjennom alt vi har lært. Også ordforråd og grammatikk! Når vi lærer språk, må hjernen vår arbeide mykje. Han må lagre nye ord og nye reglar. I søvne blir alt spelt av på nytt. Forskarar kallar dette Replay-teorien. Her er det viktig at du søv godt. Kropp og hjerne må lade opp skikkeleg. Berre då kan hjernen arbeide effektivt. Du kan seie: god søvn gjev godt tankearbeid. Medan vi søv roleg, er hjernen framleis aktiv... Så: Gute Nacht, good night, buona notte, dobrou noc!
Visste du?
Britisk Engelsk er det språket som snakkes i Storbritannia. Det tilhører det Vest Germanske språk. Det er morsmålet for om lag 60 millioner mennesker. Det skiller seg fra Amerikansk Engelsk på noen få punkter. Engelsk er derfor ansett som et pluricentric språk. Dette betyr at et språk har flere standard varianter. Forskjeller kan være for eksempel uttale, ordforråd og staving. Britisk Engelsk er delt inn i mange dialekter, og i noen tilfeller svært forskjellige. I lang tid ble dialekt snakkende sett på som uskolerte, og fikk ikke jobb. Ting er annerledes i dag, selv om dialekter fortsatt spiller en stor rolle i Storbritannia. I Britisk Engelsk finnes det mange påvirkninger fra det Franske språket. Dette går tilbake til erobringen av England i 1066 av Normannerne. Under kolonitiden ble Storbritannia sitt språk ført til andre kontinenter. Dermed er Engelsk blitt et av de viktigste språkene i verden de siste århundrene. Lær Engelsk, men lær det originale!